Til hovedinnhold

14.10.22

Nasjonalparken i Østmarka nærmer seg målstreken

Statsforvalteren i Oslo og Viken la 14. oktober 2022 fram sitt verneforslag for en nasjonalpark i Østmarka. Det primære forslaget er at det opprettes en forholdsvis stor nasjonalpark, samt at et tilstøtende område vernes som friluftslivsområde. – Dette er den beste nyheten jeg har fått på lenge, jubler Sverre M. Fjelstad, som er æresmedlem i ØV.

Vidar Svarttjernets ikoniske bilde over en nasjonalpark i høstdrakt.

Filmfotografen og naturverneren Sverre M. Fjelstad, som fyller 92 år 17. oktober, er den som har ventet lengst på nasjonalparken. Han sier i en uttalelse at nasjonalparken er en mangeårig drøm som nå kan gå i oppfyllelse. – Jeg håper at hovedstadens borgere jubler med meg, sier Fjelstad.

Grundig og demokratisk prosess

Statsforvalteren i Oslo og Viken har på oppdrag fra Miljødirektoratet utredet alternativer for en nasjonalpark i Østmarka. Den formelle verneprosessen startet med en høringsrunde i oktober 2020, og deretter har saken vært behandlet hos både Statsforvalteren, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. I juni i år gjorde klima- og miljøminister Espen Barth Eide det klart at regjeringen ønsker en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.

Sverre M. Fjelstad ser ut over nasjonalparken for noen år siden. Foto: Cathrine Søberg.

– Det at så mange mennesker har og vil få glede av Østmarka, gjør at et vern har betydelige positive samfunnsvirkninger. Dette er bra for naturen og bra for folk, sa Espen Barth Eide da han kunngjorde regjeringens syn – på tunet utenfor Sandbakken sportsstue i Østmarka.

Statsforvalteren har på selvstendig grunnlag kommet fram til et verneforslag som stemmer godt overens med dette politiske signalet. Statsforvalteren mener nemlig at å etablere en nasjonalpark som består av tre delområder som ligger inntil hverandre, og et større område for friluftslivsformål etter markalovens § 11 i vest og nord, er best for den langsiktige ivaretakelsen og videreutviklingen av natur- og opplevelsesverdiene i området.

– Dette vil også gi den beste samfunnsøkonomiske effekten av vernet, står det i høringsdokumentet som ble lagt fram fredag 14. oktober.

Ulike former for vern

Det har aldri vært snakk om å verne hele Østmarka som nasjonalpark, men det ble tidlig i prosessen definert et område hvor mulighetene for vern skulle utredes. Statsforvalterens vurdering er at de ulike målene for vern best oppfylles ved at utredningsområdet får en kombinasjon av nasjonalparkvern, områder med friluftslivsvern og områder uten nytt vern.

Kartet viser Statsforvalterens anbefalte forslag. Nasjonalparken er markert med grønt, mens det tilstøtende friluftslivsområdet er markert med en lysere grønnfarge.

– Østmarka er et av de viktigste friluftsområdene for befolkningen i hovedstaden og kommunene rundt. Vi har derfor lagt vekt på å utforme et verneforslag som gjør at det aller meste av dagens bruk kan fortsette som før, sier avdelingsdirektør Gunhild Dalaker Tuseth hos Statsforvalteren.

For den delen av verneforslaget som i dag utgjør Østmarka naturreservat foreslår Statsforvalteren å beholde dagens relativt strenge restriksjonsnivå.

Statsforvalteren anbefaler at nasjonalparken skal omfatte et område på til sammen ca. 54 kvadratkilometer som inneholder det nåværende Østmarka naturreservat, og som deles i to av den store kraftlinjen som går gjennom Østmarka fra nord til sør. Nasjonalparken innebærer også at blant annet Mosjøen, Svartoren og Eriksvann samt Spinneren friluftslivsområde blir liggende inne i nasjonalparken, som strekker seg videre mot nordvest og ender i området ved Trolldalsåsen. Et område på ca. 19 kvadratkilometer vest og nord for nasjonalparken foreslås vernet som friluftslivsområde.

Vern som nasjonalpark tar vare på helheten

Statsforvalteren har utformet et forslag til en verneforskrift hvor formålet er å bevare et større skogområde i lavlandet i Sørøst-Norge, med særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på:

Nå nærmer vi oss målstreken, sier en glad styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner. Foto: ØV.

A: Et skogøkosystem med tilhørende arter, bestander, naturtyper, landskap og geologi

B: Landskapsformer i et særegent skoglandskap med variert topografi og myrer, sjøer og vannsystemer

C: Kulturminner, kulturmiljø og kulturhistorie

Forskriften skal gi allmennheten anledning til å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er også egnet for forskning og undervisning.

– Det foreslåtte formålet med vernet som nasjonalpark lyder som musikk i mine ører sier en glad og lettet styreleder i ØV, Helga Gunnarsdóttir.

– Det viser at nasjonalpark er den eneste verneformen som tar vare på helheten; økosystemene, landskapet, naturopplevelsen og kulturminnene. Det er nå 11 år siden styret i ØV vedtok å arbeide for nasjonalpark og vi nærmer oss målstreken, sier hun.

De andre alternativene

Statsforvalteren la også fram to alternative forslag til vern i Østmarka. Det ene alternative forslaget består av en mindre nasjonalpark øst for kraftledningen som går gjennom utredningsområdet. Dette kombineres med naturreservat vest for kraftledningen og friluftslivsområde lengst vest. Det tredje alternativet er å ikke bruke verneformen nasjonalpark, men å ha en kombinasjon av et større naturreservat og med et friluftslivsområde i vest.

Statsforvalteren har også vurdert verneformen landskapsvernområde, men denne ble vurdert til å være mindre egnet. For de to alternativene hvor vern som nasjonalpark er en del av forslaget, foreslår Statsforvalteren at det opprettes en lokal forvaltning gjennom et nasjonalparkstyre bestående av representanter fra kommuner og fylkeskommuner rundt Østmarka.

Men Statsforvalteren er helt klar i sin anbefaling: Det beste er å verne et stort område vest og øst for kraftlinjen gjennom Østmarka som nasjonalpark.

Alle kan si sin mening

Statsforvalteren har helt fra starten av verneprosessen vært opptatt av demokratisk medvirkning, med blant annet både åpne, digitale informasjonsmøter og en rekke særmøter med kommuner og organisasjoner. I høringsperioden legges det opp til samme form for medvirkning.

– I denne delen av prosessen er det viktig at de som er berørt eller har meninger om en nasjonalpark i Østmarka gir oss konkrete innspill på grensene og vernebestemmelsene som er foreslått, understreker avdelingsdirektør Tuseth.

– Gjennom hele prosessen har medvirkning vært viktig for oss, og også i det videre arbeidet vil vi legge vekt på dette, fortsetter hun. – Slik kan vi utforme et best mulig verneforslag som skal sendes videre til direktorat og departement.

Alle som ønsker, kan komme med en uttalelse innen 15. januar 2023.

Les mer:

Statsforvalteren: Verneforslag for nasjonalpark i Østmarka på høring. Publisert 14. oktober 2022

Østmarkas Venner: Regjeringen vil ha stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka. Publisert 22. juni 2022

Østmarkas Venner: – Nasjonalpark i Østmarka vil lønne seg for samfunnet. Publisert 16. september 2021

Østmarkas Venner: – Østmarka-området oppfyller kriteriene for en nasjonalpark. Publisert 5. februar 2021

Østmarkas Venner: Kulturminne-myndighetene i Oslo og Viken heier på nasjonalpark i Østmarka. Publisert 10. september 2021

Østmarkas Venner: Østmarka må bli nasjonalpark, og vernes for friluftslivet. Publisert 17. desember 2020