– Nasjonalpark i Østmarka vil lønne seg for samfunnet

Statsforvalteren i Oslo og Viken bestilte tidligere i år en rekke fagrapporter som skal danne grunnlag for en beslutning om å etablere nasjonalpark i Østmarka. Nå har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) levert en samfunnsøkonomisk analyse, og den inneholder gode nyheter for nasjonalpark-tilhengerne.

De samfunnsøkonomiske regnestykkene tyder nemlig på at nasjonalparken i Østmarka kan bli en god investering. Samfunnsøkonomene understreker at mye ennå ikke er avgjort når det gjelder nasjonalparken – blant annet om verneformer, størrelse og vernebestemmelser – og beregningene rommer derfor «betydelig usikkerhet».

Men konklusjonen er uansett klar. Anslagene indikerer nemlig at «… et vern som nasjonalpark av deler av Østmarka vil ha betydelige positive samfunnsmessige virkninger, særlig for bevaring av naturmangfold og for friluftslivsbruk», står det i oppsummeringen.

De største kostnadene eller ulempene er knyttet til stopp for skogbruket i området. I tillegg vil selve verneprosessen fram til vedtak medføre lønnsutgifter og kostnader til utredninger. Forvaltningen av en fremtidig nasjonalpark medfører også noe større kostnader enn dagens forvaltning etter markaloven.

Friluftslivet: Stor positiv verdi

De positive virkningene for friluftslivet skyldes blant annet at turfolket opplever turen i seg selv som en verdi. Denne posten rommer de største usikkerhetene i beregningene, hovedsakelig fordi virkningenes størrelse avhenger av hvor mange flere som vil besøke en fremtidig nasjonalpark. Det avhenger igjen av hvordan det blir lagt til rette for friluftslivet.

Naturmangfoldet i Østmarka har stor verdi, fordi naturverdiene berører mange og nasjonalparken vil gjelde naturtyper som i liten grad er vernet fra før i Norge. Foto: Espen Bratlie.

– NINA har tidligere gjort tellinger av hvor mange folk som besøker Østmarka. I andre studier er det undersøkt hvordan folk verdsetter en slik tur, ved å se på verdien av tiden de bruker eller ved spørreundersøkelser. Da får man en verdi som varierer ganske mye, men det er snakk om mellom 100 og 500 kroner per tur, forteller partner Kristin Magnussen i Menon til Østmarkas Venner. Hun har ledet arbeidet med den samfunnsøkonomiske analysen.

NINA har beregnet at nasjonalpark-området i dag blir besøkt av snaut 1,2 millioner mennesker hvert år. – Så kan vi anta at en nasjonalpark-status vil føre til minst 10 prosent flere besøkende i 2050 enn i dag. Da kommer vi fram til en økt nåverdi på minst ca. 280 millioner kroner. Den maksimale verdien under disse forutsetningene er på 1,4 milliarder, tilføyer Magnussen.

Beløpene over antas å fremkomme uten at det gjøres en spesiell innsats for å trekke flere mennesker til Østmarka. Men de bynære nasjonalparkene utenfor to andre nordiske hovedsteder – Helsinki og Stockholm – har til sammenlikning hatt mye mer enn 10 prosent økning i trafikken til områdene etter at de ble etablert.

– Nasjonalparker blir jo ikke i prinsippet opprettet for å tiltrekke mest mulig folk, men nasjonalparker er jo også en «merkevare» som kan brukes til å tiltrekke turister – både fra utlandet og fra resten av Norge. Antallet besøkende vil i stor grad kunne påvirkes gjennom utformingen av verneforskriften og forvaltningsplanen, etableringen av et besøkssenter, og parkeringsplasser og annen tilrettelegging, understreker Magnussen.

Hvis man virkelig satser tungt med en målrettet satsing på økt turisme, kan merverdien på grunn av en nasjonalpark komme helt opp i 3,8 milliarder kroner. Men scenarier som antar størst mulig økning i antall besøkende kan også føre til konflikter mellom ulike friluftslivbrukere, og mellom friluftslivbruk og bevaring av naturmangfold.

– Det kan derfor være mer hensiktsmessig ikke å legge til rette for «flest mulig» tilreisende, men heller utvikling av besøkssenter etc. med tilhørende infrastruktur i konsentrerte områder for tilreisende med høyere betalingsvillighet, heter det i rapporten.

Svært høy nytte for naturmangfold

En annen stor nyttepost ved etablering av en nasjonalpark i deler av Østmarka er knyttet til verdien for samfunnet av å bevare naturmangfold og naturverdier i området.

Eriksvannbekken ligger inne i det som kan bli nasjonalpark. Foto: Bjørnar Thøgersen.

– Denne nytten er ansett å være svært høy fordi naturverdiene berører mange, og fordi nasjonalparken vil gjelde naturtyper som i liten grad er vernet fra før i Norge. Vi har som en illustrasjon basert oss på verdioverføring fra tidligere verdsettingsstudier av å verne skog i Marka, og da kommer vi fram til et nedre anslag på ca. 350 millioner kroner i positiv nåverdi, understreker Magnussen.

Null hogst gir små tap

Det er kommunene Oslo og Nordre Follo som eier området hvor det kan bli nasjonalpark, og begge kommunene har allerede vedtatt et mer natur- og friluftslivsvennlig skogbruk enn det som er pålagt i forskriften for skogbruk i Oslomarka. Deler av Østmarka er også allerede vernet som naturreservat eller som friluftslivsområder.

– De reduserte inntektene av skogbruket i en kommende nasjonalpark er derfor mindre enn det som ville vært tilfelle hvis eierne drev på en måte som ville gitt størst mulig overskudd. Vi har imidlertid regnet på bortfall av inntekter sammenlignet med foretaksøkonomisk optimal drift i den produktive skogen i utredningsområdet, og basert oss på inntekts- og kostnadstall vi har fått fra skogbruksetatene i Oslo og Nordre Follo. Vi har også satt som en forutsetning at inntektene av skogbruket i en nasjonalpark vil bortfalle helt. Da kommer vi fram til et samlet tap på ca. 130 millioner kroner over en 40 års-periode, forklarer Magnussen.

Økt omsetning ved markahyttene

Rapporten fra Menon og NINA tyder på at både markastuene og hytte-eierne i Østmarka kan komme godt ut av det hvis deler av Østmarka blir en nasjonalpark.

Markastuene – som her på Vangen – kommer til å få økt omsetning når nasjonalparken blir mer besøkt, mener samfunnsøkonomene. Foto: ØV.

– Vi har ikke sett noen signaler som tyder på at det skal bli vanskeligere å drive markastuene, og det tyder på at de vil få økte inntekter på grunn av den økte trafikken i Østmarka. Når det gjelder de private hyttene, er det ingen ting som tyder på at bruksverdien av dem kommer til å bli vesentlig endret. Det er foreløpig uklart om hyttene vil bli liggende inne i eller utenfor nasjonalparkens grenser, men det er ikke grunn til å tro at nasjonalparken vil påvirke mange hytteeiere, mener Magnussen.

– Kan det tenkes at hytter blir mer verdt hvis de blir liggende inne i en nasjonalpark?

– Vi har ikke regnet på akkurat det, og slike ting avhenger jo av vernebestemmelsene og hvor grensen for en eventuell nasjonalpark blir trukket. Men – jeg ville tippe at en hytte inne i en nasjonalpark blir litt mer verdt enn utenfor en nasjonalpark. Det kan jo være stas å ha hytte i en nasjonalpark, svarer Magnussen.

Bedre tjenester fra naturen

Den nye rapporten fastslår også at det som kalles økosystem-tjenester i en fremtidig nasjonalpark vil bli noe mer verdt enn med dagens markalov, fordi vernet blir sterkere. Gevinstene knyttet til klimagassbinding i skogen, og eventuelt flomdemping, estetiske virkninger med videre antas å ha liten til middels positiv virkning, fremgår det av rapporten.

Når det gjelder muligheten for å drive idrettsaktiviteter, antar samfunnsøkonomene at eventuelle virkninger vil bli små.

Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?

En samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk gjennomgang av alle fordeler (nytte) og ulemper (kostnader) ved et tiltak sett fra samfunnets side, ikke bare for én aktør eller én institusjon.

– Det har ikke vært gjennomført slike analyser for tidligere nasjonalparker i Norge, men i dette tilfellet valgte Statsforvalteren å be om en analyse fordi det er mange interesser knyttet til det aktuelle området. På mange andre samfunnsområder er det bestemt at man skal gjøre slike beregninger, for eksempel når man skal bygge en ny vei eller gjennomføre større statlige tiltak, forklarer Magnussen.

Rapporten fra Menon og NINA er et viktig bidrag i det samlede kunnskapsgrunnlaget for Statsforvalterens videre arbeid med å lage et verneforslag for en nasjonalpark og eventuelt andre verneformer i Østmarka. Statsforvalteren skal levere et utkast til et verneforslag til Miljødirektoratet innen utgangen av året, og etter en gjennomgang i direktoratet og departementet vil aktuelle alternativer for vern sendes på høring.Fotnote 1:Begrepet «nåverdi» går igjen flere steder i rapporten og er en betegnelse på dagens verdi av fremtidige nytte- og kostnadsstrømmer. – På den måten kan vi regne sammen nytte og kostnader som oppstår på forskjellige tidspunkt, og oppsummere samlet nytte og kostnad. Med en positiv nåverdi vil tiltaket være samfunnsøkonomisk lønnsomt, med en negativ nåverdi vil det være ulønnsomt – forutsatt at alle nytte- og kostnadsvirkninger er prissatt i kroner, forklarer Kristin Magnussen.