Østmarka må bli nasjonalpark og vernes for friluftslivet

Fylkesmannen i Oslo og Viken startet i begynnelsen av oktober den formelle verneprosessen som skal føre fram til en nasjonalpark i Østmarka. Dette utløste en stor aktivitet blant styret i Østmarkas Venner, som i løpet av høsten har foretatt seks store befaringer av naturen og sammenstilt omfattende dokumentasjon av kulturminner i de områdene som kan være aktuelle for en nasjonalpark eller annen verneform.

– Vi valgte å «gå på tur» i nye områder for å svare best mulig på spørsmålene Fylkesmannen stilte. Vi visste jo på forhånd at Østmarka har variert og spennende natur. Men i løpet av denne prosessen fikk vi befart områder vi ikke kjente så godt fra før, og nå vet vi at Østmarka er enda mer verdifull enn vi ante fra før, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.

Nasjonalpark – den beste verneformen

ØV understreker i høringsuttalelsen at markaloven ikke regulerer skogbruket, bortsett fra at det er meldeplikt for hogst og begrensing av hogstflatenes areal til 30 dekar i Østmarka. Det er derfor fullt tillatt å forlenge skogsbilveinettet inn i de siste veiløse terrengene i Østmarka og hogge der.

– Bare vern som nasjonalpark eller tilsvarende stopper både bygging av nye veier, kraftlinjer, hogst og andre inngrep. Med økende innflytting til Oslo og kommunene rundt blir Østmarka stadig mer verdifull som område for rekreasjon og friluftsliv, påpeker ØV.

Høringsuttalelsen er holdt i en saklig og faktabasert tone, men formidler samtidig en begeistring over at nasjonalpark-saken endelig har nådd det viktige stadiet som starten på en verneprosess er.

– I løpet av denne høsten er vi blitt enda mer overbevist om at Østmarka har så store naturverdier og verdier for friluftslivet, at den må vernes. Nasjonalpark er den eneste egnete verneformen som på en varig måte vil kunne sikre et større og relativt intakt skoglandskap, forteller Gunnarsdóttir.

Todelt nasjonalpark

ØVs kartlegging viser blant annet at det er store verneverdier på begge sider av kraftlinja som går igjennom Østmarka i nord/sør-retning. Men selve kraftlinja hører ikke hjemme i en nasjonalpark, og ØV ber derfor Fylkesmannen om å ta stilling til muligheten for en todelt nasjonalpark. Flere eksisterende verneområder er delt, blant annet Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Breheimen nasjonalpark.

ØV understreker i høringsuttalelsen at Østmarka naturreservat er selve «juvelen i kronen» i Østmarka. – ØV har fått mange innspill om at Østmarka naturreservat må bevares som et reservat, med dagens verneforskrifter, understreker Gunnarsdóttir.

Klima- og miljødepartementet har gitt klare føringer for at veiene til Vangen og Rausjø samt de gamle demningene i Rausjøen, Mosjøen og Børtervann skal opprettholdes, og ØV støtter dette fullt ut.

– Den viktige dammen i Svartoren er dessverre uteglemt i prosessen så langt. Vi ber om at Fylkesmannen går inn for å opprettholde dagens demning og vannspeil også her, skriver ØV.

Rausjømarka har verdifull naturskog og rødlistearter

ØV kommenterer først den delen av utredningsområdet (Rausjømarka) som ligger på kommunal grunn i Enebakk og Nordre Follo, mellom kraftlinja i vest og Østmarka naturreservat i øst. ØV konstaterer at dette området har kvaliteter som gjør at det åpenbart hører hjemme i en nasjonalpark.

Her er det meste av skogen over 80 år gammel. Skogen er såkalt naturskog, en skog som aldri er blitt flatehogd, og der skogbruket ikke har endret skogens naturlige sammensetning eller økologiske prosesser i vesentlig grad. En god del av skogen er også 100-120 år, og særlig i den sørøstlige delen av utredningsområdet er det skog som er eldre enn 120 år.

I området er det registrert 28 naturtyper, særlig gammel barskog og myrer, samt en rekke rødlistearter. Rausjø-vassdraget er av særlig interesse på grunn av både edelkreps og elvemusling.

Kulturminner, friluftsliv og hytter i Rausjømarka

Østmarkas Venner er uenige i at Rausjøgrenda er sterkt berørt av inngrep og at det derfor er lite aktuelt å innlemme området i en nasjonalpark. Disse såkalte inngrepene er nemlig for en stor del kulturminner etter flere hundre år med setring, hogst, fløting og sagbruksvirksomhet.

– Disse kulturminnene er en berikelse som gir nasjonalparken og opplevelses-kvalitetene økt verdi. Vi mener at det er i tråd med både naturmangfoldlovens ånd og bokstav, og gjeldende praksis, at kulturminnene innlemmes i nasjonalparken, forteller Gunnarsdóttir.

Østmarkas Venner har derfor utarbeidet et eget notat, Kulturminner og kulturhistorie i Østmarka, som blant annet omtaler Rausjøgrenda med kulturminner knyttet til fløting, sagbruksdrift og bosetting. Dette skogsområdet byr også på Plankeveien, bevarte demninger ved Mosjøen, Rausjø og Svartoren, rester etter fløtningsdemninger, tidligere setre og husmannsplasser som nå er overnattings- og serveringssteder, branntårnet på Kjerringhøgda – og Flyktningeruta.

Rausjømarka er mye brukt til rekreasjon og naturopplevelse og byr på merkede og umerkede stier, skiløyper som er populære om vinteren, og innsjøer hvor folk kan gå på skøyter eller fiske. Flere steder er det fine utsiktspunkter.

Vangen markastue og leirskole, Skjelbreia og to DNT-hytter (Bøvelstad og Øvresaga) ligger også i dette området. Den gamle skogsbilveien til Vangen er stengt med bom og er populær for barnefamilier med barnevogn, de som sykler, og for eldre som ikke går stiene lenger. Rausjømarka har også fem speiderhytter. Det er en selvfølge at nasjonalparken skal ivareta alle disse verdiene, mener ØV.

Hyttene i Rausjømarka er regulert av markaloven og trenger ikke ytterligere regulering, mener ØV. Hyttene er jo godt integrert i landskapet, og hytteeierne må sikres fortsatt kjøreadgang på bomveiene.

Grundig kartlegging som kan føre til vern

For de øvrige delene av området som skal utredes, i Nordre Follo og Oslo, har ØV utarbeidet seks faktaark som sammenstiller natur-, landskaps-, og kulturverdier, samt verdier for friluftslivet. Faktaarkene har også forslag til avgrensning og verneform. Faktaarkene bygger på ØVs egne befaringer, kart over skogens alder og treslag, kartlagte naturtyper og rødlistarter og fakta om kulturminner. Hvis du klikker på områdets navn kan du lese om områdene og se på bilder.

Sandbakken-Eriksvann, Langvannsbrenninga og Trolldalen

Sandbakken-Eriksvann har mange naturverdier og må bli den vestre delen av en todelt nasjonalpark. Her ligger også en verdifull mulighet til å binde sammen nasjonalparken øst for kraftlinjen med Spinneren friluftslivsområde. Det vil styrke økologiske funksjoner på landskapsnivå og dessuten ha stor betydning for friluftslivet.
Langvannsbrenninga til Sør-Elvåga er et opplevelsesrikt og vakkert naturområde uten inngrep og har store opplevelseskvaliteter for friluftslivet. Området bør vurderes innlemmet i den vestre delen av Østmarka nasjonalpark sammen med Spinneren. Alternativt egner området seg godt for vern etter § 11 i markaloven.
Trolldalsåsen og Trolldalen er et naturskjønt område med store kontraster i landskapet. Området har naturverdier og opplevelseskvaliteter for friluftslivet som kvalifiserer for vern etter § 11 i markaloven.

Bremsrudåsen, Revehidalen og Hauktjern

Bremsrudåsen og Revehidalen byr på stillhet og ro, utsikt og åpne furukoller. Området har naturverdier og opplevelseskvaliteter for friluftslivet som kvalifiserer for vern etter § 11 i markaloven. En liten del av området bør vurderes vernet som reservat.
Områdene øst for Hauktjern friluftslivsområde har gammel skog, høytliggende åser, små sprekkedaler og bergvegger, samt en rekke nydelige fossefall. Området er uten tekniske inngrep og stiene er ikke slitt. Området har naturverdier og opplevelseskvaliteter som kvalifiserer for vern etter § 11 i markaloven.

Forvaltning i et langsiktig perspektiv

ØV er opptatt av at nasjonalparken og øvrige verneområder skal få en god og langsiktig forvaltning som tar vare på naturen og sikrer områdene og opplevelsesverdiene for framtidige generasjoner.

Her må vernemyndighetene se inn i glasskula både i et 50-års perspektiv og flere hundreår framover, mener organisasjonen. Dagens enkle friluftsliv, inkludert maskinpreparering av skiløyper, bør i all hovedsak kunne fortsette også når området blir nasjonalpark. ØV mener derfor at utøving av friluftsliv bør være et delmål i nasjonalparken. Vernet skal legge til rette for et enkelt, naturvennlig friluftsliv med lite teknisk tilrettelegging.

En gave til framtidas generasjoner

Det finnes allerede flere naturlige innfallsporter til en framtidig nasjonalpark. Fra disse kan forvaltningsmyndigheten kanalisere ferdsel fra besøkende (turister) til tilrettelagte stier som er egnet for økt besøk. Et eventuelt naturbasert reiseliv bør være tilpasset Marka og markakulturen.

Eksisterende nasjonalparker har besøksstrategier som bygger på et enkelt prinsipp, som også må gjøres gjeldende i Østmarka nasjonalpark: «Dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt».

Østmarkas Venner minner også om at fra Det internasjonale Naturpanelet har påpekt at truslene mot naturmangfoldet er like viktige som klimautfordringene. Vern av natur er derfor et meget viktig tiltak.

– En nasjonalpark i Østmarka vil være vår gave til naturen og til framtidas generasjoner, oppsummerer Helga Gunnarsdóttir.

Les hele uttalelsen med vedlegg her:

Østmarkas Venners høringssvar til «Oppstartmelding vern i Østmarka» (pdf)

Nasjonalpark i Østmarka - kapittel fra boka: Hyllest til Østmarka (pdf)

Notat: Kulturminner og kulturhistorie i Østmarka (pdf)

Faktaark 1: Sandbakken – Eriksvann (pdf)

Faktaark 2: Langvannsbrenninga til Sør-Elvåga (pdf)

Faktaark 3: Trolldalen og Trolldalsåsen (pdf)

Faktaark 4: Bremsrudåsen og Revehidalen (pdf)

Faktaark 5 a: Gråbeinmåsen -Trettestykkåsen (pdf)

Faktaark 5 b: Puttebekken til vei Haukåsen (pdf)