Statsforvalteren i Oslo og Viken utlyste i 2020 en anbudskonkurranse om å vurdere naturkvaliteter og verneverdier i et område i Østmarka som er eid av Oslo kommune og Nordre Follo kommune, og som er aktuelt for etableringen av en nasjonalpark. Oppdraget gikk også ut på å vurdere de eksisterende verneområdene i Østmarka. Norsk institutt for naturforskning (NINA) vant anbudskonkurransen, og nå foreligger forskningsinstituttets rapport.
NINAs samlede vurdering er at utredningsområdet oppfyller de kriteriene for en nasjonalpark som er oppgitt i naturmangfoldloven. En nasjonalpark i Østmarka vil dessuten kunne ha en spesiell verdi for friluftsliv, undervisning og forskning, fastslår NINA.
– Det er svært gledelig at NINA kommer med så klare konklusjoner om at naturmangfoldlovens krav om at en nasjonalpark skal inneholde særegne eller representative naturområder er dekket i en eventuell nasjonalpark i Østmarka, sier Helga Gunnarsdóttir, styreleder i Østmarkas Venner.
Fire delområder
NINA har vurdert både naturverdier, behovet for skjøtsel eller restaurering og landskapsøkologiske sammenhenger i det aktuelle området. Statsforvalteren i Oslo og Viken (den tidligere Fylkesmannen) hadde definert et utredningsområde som strekker seg fra Lutvann i nord til Bindingsvann i sør, med en bueform som inkluderer Østmarka naturreservat. Området grenser også opp mot andre skogeiendommer eid av bl.a. Losby Bruk, samt kommunene Lørenskog og Enebakk.
Naturkvalitetene gir grunnlag for en grov inndeling i fire delområder, ifølge rapporten. Østmarka nord-vest (delområde 1) omfatter en relativt høy andel gammelskog sammenlignet med Oslomarka for øvrig, med enkelte rike og høyproduktive naturtyper, som kalkskog og edelløvskog, blant annet i friluftslivsområdene Hauktjern og Spinneren. Mye av arealet er tydelig påvirket av tidligere flatehogst og dominert av næringsfattige skogtyper, med lav, men økende mengde død ved.
Østmarka sør-øst (delområde 2) er sterkere preget av skogbruk, med lav andel gammelskog og kun spredte små arealer med preg av gammel naturskog.
Kart over utredningsområdet:Område 1 ligger som en kile mellom Nøklevann og Elvåga, mens område 2 er avgrenset av Bindingsvannet i sør. Områdene 3a og 3b ligger rett øst for Oppsal og Hellerud, område 4 er Østmarka naturreservat, område 5 er Hauktjern friluftslivsområde, og område 6 er Spinneren friluftslivsområde.
NINAs vurdering er at det særlig er delområde 1, delområde 2 og delområde 4 (Østmarka naturreservat) som egner seg til opprettelse av en nasjonalpark. Men hvis Østmarka naturreservat skal inkluderes i en nasjonalpark, mener NINA det er en forutsetning at dagens restriksjonsnivå for vernet opprettholdes – for å ivareta verneverdiene.
Området som kalles Østmarka ytre vest (delområde 3) ligger rett øst for Oppsal og Hellerud og er preget av mye bruk fra lokalbefolkningen, med høy stitetthet og vegetasjonsslitasje. Til tross for lite død ved og stort sett næringsfattige skogtyper, er det her funnet et relativt stort antall truede og nær truede arter.
Østmarka naturreservat er ikke kartlagt i forbindelse med dette prosjektet, da verneverdiene her var godt kjent fra før.
Naturverdiene kan vokse over tid
NINA har fulgt bestillingen fra Statsforvalteren og først vurdert naturverdiene i områdene ut fra kriteriene som vanligvis benyttes til kartlegging av skog for potensielle naturreservater. Delområde 1 og 2 skårer ikke spesielt høyt ut fra disse kriteriene, men NINA ser det som svært sannsynlig at disse områdene vil kunne utvikle store naturverdier over tid, gitt fravær av hogst.
Daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen klatret opp i branntårnet på Kjerringhøgda i juli 2018, for å inspisere området som nå er i ferd med å bli utredet som nasjonalpark. Foto: Bjarne Røsjø.
– Det må også understrekes at det allerede nå er flere verdifulle naturtypelokaliteter i delområde 1 og 2, i tillegg til friluftslivsområdene Hauktjern og Spinneren som har naturkvaliteter tilsvarende naturreservat, skriver NINA.
Det er uansett ikke disse kriteriene for naturverdi som ligger til grunn for definisjonen av områder som kan være egnet for opprettelse av nasjonalpark i henhold til naturmangfoldloven. Lovens paragraf 35 sier isteden at større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep, kan vernes som nasjonalpark.
Et stort verneområde i Sørøst-Norge
NINA-rapporten understreker at en eventuell nasjonalpark i Østmarka vil være blant de største verneområdene i Sørøst-Norge. Selv om det vil bli en relativt liten nasjonalpark sammenlignet med flertallet av nasjonalparker i Norge, eksisterer det allerede mindre nasjonalparker.
– Vi mener derfor at en nasjonalpark innen utredningsområdet (ev. delområde 1+2+4) vil kunne tilfredsstille kravet til vern av større naturområder, i tillegg til at størrelse er en verdi i seg selv for et verneområde, heter det.
Et vern av dette området vil dessuten bidra betydelig til vern av produktiv skog i lavlandet i Sørøst-Norge, og denne skogtypen er i dag dårlig representert blant de eksisterende verneområdene.
Verneområdet vil være unikt i sin dekning av større, sammenhengende skogsområder av denne typen.
– Dermed mener vi at også naturmangfoldlovens krav om at en nasjonalpark skal inneholde særegne eller representative naturområder er dekket av en eventuell nasjonalpark innen utredningsområdet, skriver NINA i rapporten.
Har allerede stor betydning
NINA påpeker at Østmarka allerede har stor betydning for friluftsliv, forskning og undervisning.
Østmarka inneholder mye gammel granskog som fortjener et nasjonalt vern. Her er vi i nærheten av Langvannet. Foto: Bjørnar Thøgersen.
– Til tross for at svært intensiv bruk kan gå utover enkelte naturverdier, så er områdets tilgjengelighet for friluftsliv selvsagt også en stor verdi. Naturmangfoldloven (§ 35) stadfester også at ferdsel til fots i samsvar med friluftslovens regler i utgangspunktet skal være tillatt i en nasjonalpark, påpeker forskerne.
Det har allerede blitt utført flere forskningsprosjekter i Østmarka, og nærheten til skoler og universiteter (f.eks. Universitetet i Oslo, OsloMET og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) gjør det verdifullt for undervisning på flere nivåer
Mangfoldet av naturtyper og arter i Østmarka gjør området relevant for mange ulike fag, mener NINA, og peker særlig på ulike tema innen naturfag, biologi og økologi, men også for friluftsliv- og naturfagsdidaktikk for barnehagelærer- og lærerstudenter, naturforvaltning, miljø- og naturressurser, naturbasert reiseliv, og enkelte tema innen kjemi og fysikk. Studenter lærer mer når de kan dra ut i felten og samle praktisk erfaring, og feltarbeider er mer gjennomførbart både praktisk og økonomisk når relevant natur finnes nær lærestedene.
Restaurering i deler av området
Potensialet for restaurering er stort for særlig Østmarka nord-vest og Østmarka sør-øst, skriver NINA i rapporten. Disse områdene har en del innslag av ensartet og ensaldret gran- eller furuskog, der restaurering ved differensiert tynning kan bidra til raskere utvikling av variasjon i trærnes alder og dimensjon, samt flersjiktet vegetasjon.
Restaurering er også nødvendig for å gjenopprette god økologisk tilstand for drenerte myrer og sumpskoger, og slike tiltak pågår allerede i regi av Bymiljøetaten.
Rapportene skal tegne et helhetsbilde
Statsforvalteren opplyser på sine nettsider at, i tillegg til rapporten om naturverdier, er det også andre viktige temaer som skal vurderes i forarbeidene til en nasjonalpark i Østmarka. NINA er tildelt oppdrag som går på bruk og inngrep, samt konsekvenser av et vern for disse temaene. Dette arbeidet skal være ferdig i juni.
Samtidig kommer det et oppdrag om næringsinteresser og betydningen av et eventuelt vern som nasjonalpark. Dette arbeidet legges ut på anbud snart. Kulturminner i Østmarka skal også vurderes i en egen rapport, og dette arbeidet er det byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune som gjør.
– Det er først når vi ser alle rapportene og det begynner å tegne seg et bilde av helheten at det vil utkrystallisere seg hvilke områder som til slutt vil bli vernet, sier Helga Gunnarsdóttir.
Hun tilføyer at ØV opprinnelig ikke drømte om at så store områder kunne bli vurdert for vern, som det vi nå ser.
– Dette overgår selv de mest fantasifulle ønskene vi hadde da vi lanserte ideen om en nasjonalpark, forteller en håpefull ØV-styreleder.
Les mer:
Statsforvalteren i Oslo og Viken: Rapport om naturverdier i Østmarka er ferdig. Pressemelding, publisert 3. februar 2021
Egil Bendiksen, Vegar Bakkestuen, Tor Erik Brandrud, Erik Framstad, Rannveig M. Jacobsen, Bjørn Nordén og John Odden: Naturverdier i Østmarka. Vurdering av Østmarkas naturverdier i henhold til naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark. NINA-rapport nr. 1830, februar 2021.
Norsk institutt for naturforskning (NINA): Deler av Østmarka utenfor Oslo kan bli nasjonalpark (forskning.no). Publisert på forskning.no 16. februar 2021.
