Statsforvalteren i Oslo og Viken har kommet langt i arbeid med verneprosessen som skal utrede en nasjonalpark i Østmarka, og bestilte tidligere i år en rekke fagrapporter som skal belyse temaet. Byantikvaren i Oslo og kulturarv-avdelingen i Viken fylkeskommune har nå levert sin fagrapport til Statsforvalteren, og der framgår det klart at kulturminnene i Østmarka vil gi et verdifullt tilskudd til en nasjonalpark.
– Vi vurderer at opprettelse av nasjonalpark i Østmarka vil bidra til å sikre kulturminnene i området, og det ser vi på som positivt, sier Silje Hauge ved Byantikvaren til Østmarkas Venner. Hun er arkeolog og en av forfatterne bak den nye rapporten, som kan lastes ned fra denne nettsiden.
– Det har vært veldig inspirerende å jobbe med denne rapporten, blant annet fordi Østmarka rommer en kombinasjon av urørt natur og kulturminner som forteller en historie om bruken av utmarksressurser, helt fra steinalderen og fram til den tidlige industrialiseringen og skogsdriften. Her finnes det et vell av historier som kulturminnene kan fortelle hvis vi klarer å formidle dem på en god måte, kommenterer Hauge.
Moderne skogsdrift kan ødelegge kulturminner
En av grunnene til at en nasjonalpark vil bidra til å sikre kulturminnene, er at moderne skogsdrift ellers kan medføre en betydelig risiko for skade på kulturminner og kulturmiljøer i marka. Nasjonalparken vil i første omgang redusere denne risikoen, slik at de skjulte kulturminnene ikke blir ødelagt før de blir oppdaget.
Forsiden på rapporten prydes av et bilde fra Sarabråten i 1870, og markerer at dette stedet ved Nøklevann spilte en viktig rolle i fremveksten av friluftsliv-bevegelsen i Norge. Foto: Ukjent/Digitalt museum.
– Vi har nå dokumentert mange kulturminner i Østmarka, men vi understreker også at det antakelig finnes store kunnskapshull på dette området. Det er jo ikke registrert kulturminner i store deler av Østmarka på en systematisk måte, og vi vet for eksempel at arkeologene kan gjøre viktige funn helt tilbake til steinalderen når de undersøker nye områder med sine metoder, antyder Silje Hauge.
– En mer grundig kartlegging vil høyne forståelsen av og kunnskapen om Østmarkas historie. Ved videre arbeid med nasjonalpark i Østmarka bør det derfor vurderes om det skal gjennomføres et slikt arbeid, heter det i rapportens sammendrag.
Østmarka er rik på kulturminner
Rapporten fra Byantikvaren og fylkeskommunen bekrefter at Østmarka er rik på kulturmiljøer fra vår tidligste historie og fram til i dag. Dette skogsområdet inneholder en lang rekke spor etter tidligere tiders bruk, og her kan skarpøyde skogsvandrere finne rester og minner etter både bosetting, setring, ferdsel og transport, samt hogst, fløting og sagbruksvirksomhet.
Østmarkas Venner mener at disse kulturminnene gjør Østmarka mer attraktiv for friluftslivet, og den vurderingen er vernemyndighetene helt enig i.
– Mennesker har nytt godt av naturressursene og har i sin tur formet landskapet som resultat av ulik bruk til ulike tider. Kulturmiljøene gir landskapet større opplevelsesverdi og bør veie tungt i forvaltningen og i formidlingen av områdenes verdier til allmenheten, heter det i rapportens konklusjon.
Kulturminner styrker friluftslivet
Østmarka er i dag et viktig område for friluftsliv og rekreasjon i Oslo-område, men kulturminne-rapporten fremhever også at Østmarka har spilt en viktig rolle for friluftslivet på et nasjonalt nivå. Det var nemlig slik at Thomas J. Heftye – på Sarabråten ved Nøklevann – spilte en viktig rolle i framveksten av friluftslivet i Norge. Han var initiativtaker til etableringen av Den Norske Turistforening (DNT) sammen med blant annet Åsmund Olavsson Vinje.
– Sarabråten var et viktig sted da ideen om en egen turistforening ble utformet, og dette ble også markert 150 år etter stiftelsesdatoen da over tusen barn og voksne feiret jubileet ved restene etter Thomas Heftyes hus ved Nøklevann, heter det i rapporten.
Formidling blir et viktig formål
En nasjonalparkstatus kan føre med seg økt bruk av Østmarka, og med det følger både utfordringer og muligheter.
Slik så Bysetra ut i 1929, nå er setra en velholdt speiderhytte. Foto: Anders B. Wilse / Norsk Folkemuseum /Digitalt Museum.
– På den ene siden er det en mulighet til å øke den generelle bevisstheten for natur- og kulturminneverdiene i marka. På den andre siden vil økt bruk også medføre en større risiko for slitasje og skade både på naturen og kulturmiljøene. Det er derfor viktig at besøksforvaltningen tar hensyn til dette, og styrer aktiviteten til områder som er mindre sårbare for økt tråkk og bruk, heter det i rapporten.
Kulturminnene bør inn i verneformålet
De to etatene som står bak fagrapporten argumenterer for at kulturminnene og kulturmiljøene i Østmarka bør komme klart fram av verneformålet og forskriftene for nasjonalparken.
– En god og gjennomarbeidet forvaltningsplan vil være viktig for å sikre kulturminner mot gjengroing og forfall, samt å sørge for at kulturlandskapet skjøttes og ikke gror igjen. Skjøtsel og vedlikehold av kulturminner skal skje etter kulturminnefaglige retningslinjer, og forvaltningsplanen for området bør utformes i tett samarbeid med kulturminnemyndighetene, heter det i sammendraget.
Verneforslag på høring på nyåret
Styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner er veldig glad for den nye rapporten, som inneholder gode argumenter for nasjonalparken som hennes organisasjon har jobbet med siden 2012.
Flere av serveringsstedene i marka ligger i verneverdige bygninger. Bildet er fra Sandbakken i 1978. Foto: Ukjent/Digitalt museum.
– Vi skrev i vår høringsuttalelse til Statsforvalteren i desember at kulturminnene er en berikelse som gir nasjonalparken og opplevelses-kvalitetene økt verdi, og denne rapporten bekrefter vårt syn. Vi mener at det er i tråd med både naturmangfoldlovens ånd og bokstav, og gjeldende praksis, at kulturminnene innlemmes i nasjonalparken, kommenterer Gunnarsdóttir.
– På toppen av det hele kommer det snart enda en fagrapport, og den viser at nasjonalparken vil gi betydelige positive samfunnsøkonomiske virkninger. I dag er jeg derfor enda mer optimist enn jeg var tidligere, sier tilføyer hun.
Kunnskapsgrunnlag for nasjonalparken
Rapporten fra Byantikvaren og Viken fylkeskommune er et viktig bidrag i det samlede kunnskapsgrunnlaget for Statsforvalterens videre arbeid med å lage et verneforslag for en nasjonalpark og eventuelt andre verneformer i Østmarka. Statsforvalteren skal levere et utkast til et verneforslag til Miljødirektoratet innen utgangen av året, og etter en gjennomgang i direktoratet og departementet vil aktuelle alternativer for vern sendes på høring.
Restene etter fløtningsdemningen ved Skjelbreia er fortsatt et imponerende minne om tidligere tiders slit. Foto: Bjarne Røsjø.
Rammene for denne fagrapporten tillot ikke nyregistrering eller kartlegging i felt. Fagfolkene bak rapporten har derfor hatt stor nytte av et dokument som Østmarkas Venner, Sarabråtens venner, Østensjø historielag og Even Saugstad var med på å utarbeide tidligere i år.
– Vi har lent oss tungt på innspillene i denne rapporten, heter det i innledningen til rapporten fra Byantikvaren og Fylkeskommunen. Rapporten er presentert i artikkelen Østmarka: En verneverdig skog med kulturminner på ØVs nettsider.
Mer informasjon:
ØVs samleside med artikler om nasjonalparken
Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune: Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka
Østmarkas Venner, Sarabråtens venner, Østensjø historielag og Frie Fuglers forlag: Østmarka: En verneverdig skog med kulturminner. Publisert 1. juni 2021
Østmarkas Venner: Østmarka må bli nasjonalpark, og vernes for friluftslivet. Publisert 17. desember 2020
Østmarkas Venner: Dette mener partiene om nasjonalparken i Østmarka. Publisert 9. juni 2021
