Miljødirektoratet har tidligere lansert tre ulike alternativer for nytt vern av Østmarka. Statsråd Espen Barth Eide hadde valgt Sandbakken Sportsstue som scene for en viktig kunngjøring: Regjeringen anbefaler det alternativet som gir den største nasjonalparken.
– Vi har mange fine nasjonalparker i Norge, men du må reise ganske langt for å komme til de fleste av dem. Dette blir den mest kortreiste nasjonalparken for mange mennesker i Norge, sa Barth Eide.
Espen Barth Eide og hans departement ber nå om at nasjonalpark-saken legges ut på høring innen 15. oktober i år, med tre måneders høringsfrist. Et endelig vedtak i saken kan da fattes i løpet av 2023.
Bra for naturen, og bra for folk
– Østmarka er et viktig område for friluftsliv og naturopplevelser. For befolkningen i Oslo-regionen kan en nasjonalpark i Østmarka ha stor betydning for identitet, folkehelse og friluftsliv og for formidling av natur- og kulturmiljøverdier. Det at så mange mennesker har og vil få glede av Østmarka, gjør at vernet har betydelige positive samfunnsvirkninger. Dette er bra for naturen og bra for folk, sier Espen Barth Eide.
Kartet viser hvordan nasjonalparken kan bli. Området som har vært under utredning er avgrenset med en blå strek. Rød skravering: Eksisterende vern. Lys grønn: Foreslått vern av friluftslivsområde. Mørk grønn: Foreslått vern av nasjonalpark. KLD
Statsråden hadde følge av et reportasjeteam fra NRK samt representanter for Østmarkas Venner, departementet, Statsforvalteren i Oslo og Viken og Oslo Arbeiderparti da nyheten ble lansert på tunet ved Sandbakken. Fra Sandbakken er det bare ti minutters gange inn til den ville delen av Østmarka og grensen for det som kan bli en ny nasjonalpark.
– Dette er bare helt fantastiske nyheter for naturen og for Østmarka og alle som er opptatt av gode naturopplevelser, sier en jublende glad styreleder i Østmarkas Venner, Helga Gunnarsdóttir, fra sitt feriested i Kvænangen.
– Jeg er så fornøyd med at statsråd Espen Barth Eide har holdt det han lovet på turen vår i Østmarka for 10 måneder siden. Han har gitt klare føringer for det videre arbeidet og satt opp en tidsplan for prosessen videre. Høsten 2023 kan vi forhåpentligvis skåle for Østmarka nasjonalpark sammen med Sverre M. Fjelstad, Ola Elvestuen, Marianne Borgen og mange, mange flere medspillere, tilføyer Gunnarsdóttir – og lanserer et fremdriftsforslag:
– Tør vi håpe at det blir vernevedtak av Kongen i statsråd på bursdagen til Sverre M. Fjelstad, som fyller 93 år 17. oktober 2023? Han var jo den aller første som lanserte drømmen om en nasjonalpark i Østmarka!
Glede over statsrådens kunngjøring
Det har gått ti år siden Østmarkas Venner fremmet forslaget om en nasjonalpark i Østmarka. Organisasjonens talsmann Sigmund Hågvar var svært godt fornøyd med statsrådens kunngjøring da NRK ville høre ØVs reaksjon på statsrådens utspill.
Frode Jacobsen og Espen Barth Eide (t.v.) diskuterer den kommende nasjonalparken med ØVs Sigmund Hågvar (t.h.), mens NRKs reportasjeteam dokumenterer begivenheten. Foto: Bjarne Røsjø.
– Dette er en veldig gledelig dag! Vi har hele tiden håpet på en størst mulig nasjonalpark, og det som Regjeringen anbefaler i dag er jo nettopp det. Denne anledningen til å verne deler av Østmarka som nasjonalpark kommer aldri igjen, så dette er historisk. Det er ganske mange statsråder som har jobbet med denne saken siden vi lanserte forslaget om en nasjonalpark for ti år siden, og nå har vi altså en statsråd som tar initiativ og vil ha saken i mål. Det liker vi! sa Hågvar.
Frode Jacobsen, som er leder for Oslo Arbeiderparti og fast møtende vararepresentant på Stortinget etter at Jonas Gahr Støre ble statsminister, var minst like blid som Hågvar.
– Som Oslo-politiker vil jeg si at dette er en gledens dag og en viktig milepæl på veien mot en nasjonalpark i Østmarka. Vi er ikke minst glade på vegne av Oslos befolkning, for der er det fire bydeler med til sammen 150000 mennesker som nå får en nasjonalpark i sitt nærområde, sa Jacobsen. Han fortalte også at han har vokst opp Bøler og har brukt Østmarka mye i alle år.
– Det er veldig gledelig at Østmarka nå ligger an til å få et sterkere vern – samtidig som marka fortsatt skal kunne brukes til friluftsliv omtrent som før, sa Jacobsen. Han benyttet også anledningen til å gratulere Østmarkas Venner med et viktig framskritt.
Departementet ber om synspunkter
Departementet ber Miljødirektoratet om å sende på høring et forslag som går ut på å verne en stor del av Østmarka som nasjonalpark (ca. 54 km²), i tillegg til at ca. 19 km² med tilgrensende skog skal vernes som friluftslivsområde etter markaloven. Dette er departementets foretrukne løsning, men i tillegg ber departementet om synspunkter på to alternativer som Miljødirektoratet har lagt fram:
Østmarka naturreservat beholder strenge bestemmelser
Begge forslagene til nasjonalpark omfatter innlemming av eksisterende Østmarka naturreservat (18 km²). – Ved innlemmelse i nasjonalparken skal reservatets store verneverdier ivaretas minst like godt som i dag, ifølge en pressemelding fra KLD. Dette kan gjøres for eksempel ved å etablere en sone med om lag samme avgrensning og restriksjonsnivå som i dagens naturreservat. Her vil sykling fortsatt ikke være tillatt.
– Dette er en veldig gledelig dag, sier Sigmund Hågvar til NRKs reportasjeteam. Foto: Bjarne Røsjø.
Alle tre forslag medfører at det totale vernet blir på ca. 73 km². I dette arealet inngår tre eksisterende verneområder (Østmarka naturreservat og de to friluftslivsområdene Hauktjern og Spinneren) som utgjør i alt ca. 25 km², slik at nytt verneareal blir ca. 48 km².
Mange av de argumentene som har vært brukt mot nasjonalparken i Østmarka forsvinner med det alternativet som Espen Barth Eide nå har anbefalt.
– At vi foreslår å verne deler av Østmarka som nasjonalpark betyr ikke at det blir slutt på skiløyper, bålbrenning, fiske, jakt eller stisykling der dette i dag er tillatt. Målet er at vi skal få plass til alt dette i de nye områdene som vernes, sier Espen Barth Eide.
Det er allerede et byggeforbud i Marka, med en viss dispensasjonsadgang etter markaloven. Vernet vil bety restriksjoner på skogbruket i området, men det spiller i praksis liten rolle fordi grunneierne i området – kommunene Oslo og Nordre Follo – selv ønsker å verne disse områdene.
Veier, hytter og demninger blir som før
Vernet skal ikke legge begrensninger på bruk og drift av eksisterende hytter, overnattings- og serveringssteder. Veiene til Vangen, Skjelbreia og Rausjø, samt demningene ved utløpene av Rausjøen, Mosjøen og Svartoren opprettholdes.
Departementet har ikke tatt endelig stilling til om bebyggelsen ved Vangen og Skjelbreia skal inngå i nasjonalparken. Børtervanna blir grenset helt ut av en eventuell nasjonalpark. Videre foreslår departementet at Mosjøen og Rausjø skal inngå i forslaget som sendes på høring.
Tilrettelegging for enkelt friluftsliv er en viktig del av formålet med vern av nasjonalparker, og vil være det også i Østmarka nasjonalpark.
Forslagene innebærer at arealet innenfor markalovens virkeområde i Østmarka som ikke vil omfattes av et vern, vil være ca. 150 km². Størstedelen av Østmarka vil dermed fortsatt ikke være vernet.
Mer informasjon:
Klima- og miljødepartementets pressemelding: Foreslår å verne deler av Østmarka som nasjonalpark
Statsforvalteren i Oslo og Viken sine temasider om verneprosessen
