Bred politisk støtte til nasjonalparken i Østmarka

Tekst: Bjarne Røsjø

Mange nasjonalpark-tilhengere har vært urolige for hvordan det skulle gå med planene om en nasjonalpark i Østmarka, etter at tilhengerne i Arbeiderpartiet (Ap) dannet regjering med motstanderne i Senterpartiet (Sp). Den nye regjeringens Hurdalserklæring, som er fundamentet for regjeringens politikk, bruker ikke ordene «nasjonalpark» eller «verneområde» en eneste gang. Har naturvern-motstanderne i Sp fått for stor innflytelse?

Østmarkas Venner valgte derfor å bruke sitt årlige høstmøte til å diskutere og belyse nasjonalparkens framtid, og denne gangen kom det hele fire stortingsrepresentanter til møtelokalet på Skullerudstua: Ola Elvestuen (V), Lan Marie Berg (MDG), Lars Haltbrekken (SV) og Frode Jacobsen (Ap). De tre første sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mens Jacobsen er medlem av Finanskomiteen og dermed vokter pengesekken.

Mer bekymret for skiføret

Ola Elvestuen og Lan Marie Berg åpnet paneldebatten med å erklære seg som varme tilhengere av nasjonalparken i Østmarka, og det har de vært lenge. Da det ble Frode Jacobsens tur, feide han tvilen til side:– Det er ikke så ofte jeg kan si det, men jeg er enig i alt Ola Elvestuen og Lan Marie Berg har sagt! Jeg er mer bekymret for skiføret i Østmarka enn for at vi ikke skal klare å få til denne nasjonalparken, sa han.

– Jeg er mer bekymret for skiføret i Østmarka enn for nasjonalparken, sa Frode Jacobsen. Foto: Steinar Saghaug.

Frode Jacobsen sa deretter at nasjonalparken er en sak som Oslo Ap har kjempet for siden 2012.

– Jeg tror at dette blir en sak som vi kommer til å vinne fram med. Her er det stor lokal enighet, og slik jeg leser Senterpartiet er de veldig opptatt av at beslutninger skal tas lokalt. Her er det ikke bare lokal enighet, men også sterkt lokalt engasjement, understreket han.

Jacobsen fortalte også at Ap i alle kommunene rundt Østmarka er veldig entusiastiske for prosjektet. Deretter siterte han klima- og miljøminister Espen Barth Eides svar til Stortinget, etter at SVs Kari Elisabeth Kaski hadde krevd en avklaring. I svaret påpeker Barth Eide at det er et sterkt og positivt engasjement fra befolkningen i tilstøtende områder. Et eventuelt vedtak om vern av Østmarka nasjonalpark vil tidligst kunne skje høsten 2022.

– Jeg vil imidlertid sørge for at disse prosessene ikke tar lengre tid enn nødvendig, skrev Barth Eide.

– Alle vi som sitter her kommer til å ta opp dette med Espen med jevne mellomrom. Han representerer Oslo Ap og sitter nå i regjering, så denne saken er i de beste hender. Espen kommer hit og tar salen med storm når denne saken er vel i havn, profeterte Jacobsen.

Ingen tvil om verneverdiene

Ola Elvestuen åpnet paneldebatten med å konstatere at det aktuelle området i Østmarka utvilsomt har de verdiene som tilsier at det kan være en nasjonalpark. Men det har vært en utfordring at den gjeldende nasjonalparkplanen inneholder en uklar betingelse om at nye nasjonalparker skal bygge på en lokal forankring. I dette tilfellet har kommunestyret i Enebakk gått imot planene, og det argumentet bruker motstanderne for alt det er verdt.

– Jeg er ikke en sånn som pleier å gi seg, Siv Jensen har bekreftet det! sa Ola Elvestuen. Foto: Steinar Saghaug.

Elvestuen trodde likevel ikke at denne motstanden ville få avgjørende betydning.

– Problemet er egentlig at det er så lett å trenere slike saker i et regjeringssystem eller i et departement. Men Stortinget kan dytte på saken og til og med gjøre vedtak, og det formelle vedtaket må gjøres av Kongen i statsråd. Jeg kan avslutte med å si at jeg ikke er en sånn som pleier å gi seg, Siv Jensen har bekreftet det! Jeg er helt sikker på at vi får til en nasjonalpark i Østmarka, sa Elvestuen.

«Østmarka tar deg»

Lan Marie Berg begynte sitt innlegg med en varm kjærlighetserklæring til Østmarka. Hun og ektefellen hadde nettopp flyttet til Hellerud da Frode Jacobsen møtte ektefellen i skogen og fortalte at «Østmarka tar deg». Og det gjorde Østmarka, raskere og mer dyptgripende enn Berg hadde kunnet forestille seg.

– Jeg ble grepet av Østmarka! Det å kunne gå inn i skogen og føle på det uendelige, å føle på stillheten; å kunne dykke ned i en mørkegrønn, eventyrlig og mosekledd dal, eller å se langt utover de vakre områdene, det er bare helt fantastisk. Alle de som har Østmarka som nærskog har mye å takke dere i ØV for, sa Berg.

Lan Marie Berg var byråd for miljø og samferdsel i Oslo fra 2015 til 2021 og ble godt kjent med nasjonalpark-planene i denne perioden.

Lan Marie Berg og de andre deltakerne fikk hver sin kopi av den nye Østmarka-kalenderen, som takk for innsatsen. Foto: Bjørnar Thøgersen.

– Noe av det første som skjedde etter at jeg var blitt byråd, var at ØV banket på døra mi og foreslo at Statsforvalteren og ordførerne i de relevante kommunene burde dra på studietur til Tyrestad utenfor Stockholm, for å vise hvor fint det er å ha en bynær nasjonalpark. Etter den turen var ordførerne fra nei-kommunene vesentlig mer positive, sa Berg.

Hun la særlig vekt på to argumenter for nasjonalparken. Det ene argumentet handler om opplevelsesverdiene for over en million mennesker som bor i nærheten av Østmarka. Det andre argumentet handler om naturverdiene.

– Vi hører av og til at folk argumenter mot vern fordi vi «har vernet så mange prosent av landet». Men vi har sluttet oss til en internasjonal allianse av land som vil jobbe for å verne 30 prosent av naturen, og da må vi jo verne mye mer. I tillegg er det slik at mesteparten av verneområdene ligger høyt til fjells eller langt mot nord, sa Berg – og tilføyde:

– For meg er det helt uforståelig at Senterpartiet skal protestere på dette. Det finnes få verneforslag som er så grundig forankret. Alle kommunene unntatt Enebakk er jo for, og det ville være håpløst om Senterpartiet skal sitte på et kontor i Oslo sentrum og sørge for at vi ikke får til dette.

– Dette kunne vært verre!

Etter at Kari Elisabeth Kaski hadde lest Espen Barth Eides svar på spørsmålet om nasjonalparken, gikk hun inn på Lars Haltbrekkens kontor på Stortinget og sa at «Dette kunne vært verre».

– For det svaret var ganske bra, det var ganske oppløftende! Det er ikke tvil om at den kampen dere og mange andre har ført, til slutt kommer til å bære frukter, sa Lars Haltbrekken til ØVs høstmøte.

Haltbrekken minnet deretter forsamlingen om at han hadde vært leder i Naturvernforbundet for noen år siden og jobbet for å få opprettet nasjonalparker rundt omkring i landet. Høyre-politikeren Erling Lae hadde vært byrådsleder fra Høyre og var nylig blitt fylkesmann i Vestfold, og diskusjonen gikk høyt om etableringen av Tjøme nasjonalpark.

– Da gikk Erling Lae ut i mediene og sa: Hvorfor skal det bare være kommunene i høyfjellet som skal få lov til å ha det privilegiet å ha en nasjonalpark? Det var veldig godt sagt. Hvorfor skal Oslo være et av veldig få fylker i dette landet som ikke har en nasjonalpark? Det er jo dypt urettferdig! sa Haltbrekken, som i prinsippet er motstander av monarkiet og ønsker å gjøre Norge til en republikk. Men han har stor sans for kong Harald:

– Ola sa at det er Kongen i statsråd som vedtar dette: Jeg stoler på Kongen! Kongen er Naturvernforbundets øverste beskytter, så jeg er trygg på Kongens avgjørelse i denne saken, sa Haltbrekken, til stor munterhet i salen.

Nasjonalpark-argumentene er blitt sterkere

De fire stortingspolitikerne ble deretter utfordret av ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir, som fortsatt var litt bekymret for hva som kommer til å skje hvis motkreftene mobilisere i den kommende høringsprosessen. Hva skjer når klima- og miljøminister Espen Barth Eide skal forhandle med landbruks- og matminister Sandra Borch?

Lars Haltbrekken var optimistisk og mente at den mottakelsen som den nye regjeringen har fått fra blant annet natur- og miljøvernere, gjør at det mest naturvennlige partiet av de to, Arbeiderpartiet, er nødt til å få en klar miljøseier.

På årets høstmøte bestod panelet av hele fire stortingsrepresentanter. Foto: Bjørnar Thøgersen.

– Espen Barth Eide har jo vært i Østmarka og uttrykt sin begeistring, så jeg tror at landbruks- og matministeren blir nødt til å bøye av. Flere partier og flere stortingsrepresentanter fra det ene regjeringspartiet står klare til å presse på for å få saken igjennom, sa Haltbrekken.

Resultatet bør også tippe i favør av nasjonalparken fordi de positive argumentene er blitt sterkere etter at Statsforvalteren innledet sin utredning. Helga Gunnarsdóttir innledet til paneldebatten med å minne om at Statsforvalteren har bestilt flere fagrapporter som er offentliggjort i løpet av året:

Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) har kartlagt verneverdiene og konkludert med at området oppfyller de kriteriene for en nasjonalparksom er oppgitt i naturmangfoldloven.

NINA og Menon senter for miljø- og ressursøkonomi har konstatert at en nasjonalpark i Østmarka med stor sannsynlighet vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune ser positivt på nasjonalparken, blant annet fordi den vil bidra til å sikre kulturminnene i området.

Norge har forpliktet seg

Ola Elvestuen minte også om at Norge etter klimatoppmøtet i Glasgow har forpliktet seg til å stanse avskogingen, og det handler ikke bare om regnskoger. Det pågår samtidig en prosess i EU, som skal legge fram klimapakken Fit for 55 i 2021. Denne pakken handler om å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030.

– Skogdelen av denne klimapakken handler om at all gammelskog, alt over 160 år, skal vernes umiddelbart. Det kommer ikke automatisk til oss, men trykket på vern vil bli større, sa Elvestuen.

Frode Jacobsen foreslo at Østmarkas Venner framover burde jobbe mer mot de gruppene som er bekymret for hva nasjonalparken vil innebære. Hvis motstanden i alle fall delvis skyldes misforståelser, bør det være mulig å rydde dem av veien.

Flere talere, både i panelet og fra salen, avrundet debatten med å understreke at etableringen av en nasjonalpark i Østmarka ikke må føre til at det eksisterende Østmarka naturreservat får et svakere vern.

Oslo Høyre støtter nasjonalparken

Mathilde Tybring-Gjedde (H) er medlem av Stortingets energi- og miljøkomite og var invitert til møtet, men hadde ikke anledning til å komme. Men også hun er varm tilhenger av nasjonalparken.

– Østmarka kan få en bynær og brukspreget nasjonalpark der man ivaretar både naturverdier, rekreasjon og friluftsliv, sier Mathilde Tybring-Gjedde fra Oslo Høyre. Foto: Stortinget.

– Dette er et unikt skogsområde med stor verneverdi. Oslo Høyre, og jeg som stortingsrepresentant for Oslo, kommer til å kjempe for Østmarka som nasjonalpark! sier Tybring-Gjedde til Østmarkas Venner.

Høyre-politikeren forteller også at hennes første jobb var som servitør på Skjennungstua i Nordmarka, den første gaven til samboeren var en bok over turområder i marka.

– Østmarka nasjonalpark vil være helt unik. Ingen andre norske nasjonalparker har så mye lavtliggende barskog, og ingen andre ligger så sentralt og bynært. De gamle barskogområdene i Østmarka er hjem for mange sjeldne arter. Ikke mindre enn 103 arter er rødlistet. Oslo Høyre mener ikke at en nasjonalpark vil legge begrensninger på friluftslivet. Eksisterende skiløyper vil for eksempel kunne bestå. Østmarka kan få en bynær og brukspreget nasjonalpark der man ivaretar både naturverdier, rekreasjon og friluftsliv, sier Tybring-Gjedde.

Hva med et nasjonalt nasjonalparksenter?

Til slutt på høstmøtet ble det tid til en runde med synspunkter på et nasjonalparksenter, som pleier å bli bygd i tilknytning til de fleste nasjonalparker. Lan Marie Berg påpekte at et nasjonalparksenter i Østmarka vil kunne fungere som en inngang til alle nasjonalparkene i Norge, på grunn av den sentrale plasseringen nær hovedstaden. Den tanken ble godt mottatt, men det er best å vente med lokaliseringsdebatten.

Deretter kunne tilhørerne på Østmarkas Venners høstmøte gå nokså lettet hjem. I løpet av møtet hadde de også fått med seg forfatteren Håkon Breivik Myhrs presentasjon av boka Gjennom Oslomarka med ildsjeler, og på et av hans lysbilder sto det et sitat fra ØVs styremedlem Sigmund Hågvar om nasjonalparken:Det er en gave til fremtidens generasjoner.

I dag er nasjonalpark-saken forankret med et politisk flertall i fire av de fem kommunene som sogner til Østmarka. Oslo, Rælingen, Lørenskog og Nordre Follo har til sammen over 800000 innbyggere. Den eneste kommunen med et negativt kommunestyrevedtak er Enebakk, som har 11000 innbyggere.