Østmarkas Venner (ØV) foretok høsten 2020 en grundig befaring i området fra Langvannsbrenninga til Sør-Elvåga. – Befaringen overbeviste oss om at området hører naturlig hjemme i den vestre delen av en fremtidig nasjonalpark, fremgår det av en høringsuttalelse til Statsforvalteren.
ØVs høringsuttalelse viser at dette er et vakkert naturområde som byr på mange slags opplevelser. På de langstrakte og kuperte åsene – Langvannsbrenninga og Sotåsen – finner vi gammel og til dels eventyrlig furuskog. Forkastningene som går nord-sør danner spennende bergvegger og sprekkedaler med granskog. De flate og langstrakte myrområdene – Fingerbølmyrene og Tyrigravsmosen – følger konturene i landskapet mellom Sør-Elvåga og Sotåsen.
Eventyrlig furuskog på Sotåsen. Foto: Bjørnar Thøgersen.
Viktige naturtyper
På åsene er det flere flotte utsiktspunkter mot Langvann eller Elvåga og landskapet videre østover. Det idylliske Langvann ligger i et fredelig søkk i landskapet, omgitt av høye åser på begge sider. Innsjøen har flere små øyer og skjær og er en perle i landskapet. Et av skjærene er meget lyst og kalles «Den hvite hvalen».
Det er flere viktige naturtyper i området. Ved Langvanns sørvestside ligger en langstrakt, 10 dekar stor forekomst av gammel barskog i en spennende forkastningssone. I sør mot grensa til Spinneren verneområde ligger to rikmyrer, Trollvann myr I og myr II. Rett øst for disse ligger Smørholet, som omfatter flere forskjellige vegetasjonstyper – både fattigmyr, intermediærmyr og rikmyr. Det lille tjernet i Smørholet er naturlig fisketomt og har en registrert bestand av stor salamander.
Sotåsen og Langvannsbrenninga fikk sine navn etter den store skogbrannen som raste over Østmarka i juli 1889. Mye av skogen i området har etter alt å dømme vokst opp igjen etter skogbrannen.
Områdene i nordenden av Langvann er populære steder for dagsturer og for overnatting i telt eller hengekøye. En blåmerket sti går i traséen til Gamle Enebakkvei fra nordenden av Langvannet og sørover. Det er umerkede stier og tråkk i området, men disse er ikke preget av mye bruk eller slitasje. To skiløyper passerer de østlige delene av området.
Rikt på kulturverdier
Området er rikt på kulturverdier som passer fint inn i en nasjonalpark. Navnet Elvåga er eldgammelt og kjennes fra norrøn mytologi. Den nåværende Skyttenbrua ble bygget i 1964, og på folkemunne markerte den grensa mellom Oslo og de mer villmarkspregede områdene øst for Elvåga.
Ved Pettersbråtan, en nedlagt plass på et nes sør i Nord-Elvåga, ligger restene etter en tjæremile fra middelalderen. Gamle Enebakkvei, som ifølge Riksantikvaren er fra forhistorisk tid, går igjennom dette området.
ØV leverte i desember 2020 en omfattende høringsuttalelse til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Oslo og Viken. Uttalelsen bygde på grundige befaringer og inneholder argumenter for en nasjonalpark og andre verneformer i Østmarka. Du kan lese et faktaark om området Langvannsbrenninga-Sør-Elvåga via denne linken. Her finner du bilder, link til kart over området og informasjon om verdifulle naturtyper og truede arter.
Tekst: Østmarkas Venner
Mer informasjon
ØVs høringsuttalelse: Østmarka må bli nasjonalpark og vernes for friluftslivet. Publisert 17/12 2020
Rapport fra NINA: – Østmarka-området oppfyller kriteriene for en nasjonalpark. Publisert 5/2 2021
