Statsforvalteren anbefaler tredelt nasjonalpark i Østmarka

Tekst: Bjarne Røsjø

Miljødirektoratet ga i februar 2020 oppdrag til Statsforvalteren om å lage et høringsforslag for en nasjonalpark i Østmarka. Utgangspunktet for verneprosessen er skog som er eid av Oslo kommune og Nordre Follo kommune, samt de eksisterende verneområdene. Forslaget til avgrensning, verneformer og forskrifter er nå oversendt til Miljødirektoratet og skal deretter til Klima- og miljødepartementet for vurdering, før det legges ut på høring.

Statsforvalterens forslag inneholder en skisse av fire ulike alternativer for omfang av vernet. Statsforvalteren anbefaler det verne-alternativet som legger størst vekt på naturkvaliteter. Etter at forslaget er sendt på høring, vil et eventuelt vedtak om vern av Østmarka nasjonalpark tidligst kunne skje høsten 2022. Statsråd Espen Barth Eide har allerede lovet at prosessen ikke skal ta lengre tid enn nødvendig.

Statsforvalteren ser for seg at den kommende nasjonalparken bør bestå av ett stort område øst for kraftledningen som i dag går fra nord til sør, og to mindre områder like vest og nord for eksisterende større kraftledninger. Østmarka naturreservat kan innlemmes i nasjonalparken og beholder strenge verneforskrifter eller forbli reservat. Resten av nasjonalparken har mer liberale vernebestemmelser som likner på det som er vanlig i andre nasjonalparker.

De tre andre alternativene dekker mindre områder og legger større vekt på fravær av tekniske inngrep, samt ulike løsninger for naturreservatet og områder med en del hytter. Statsforvalteren foreslår også at områder vest og nord for nasjonalparken blir vernet som friluftslivsområder etter paragraf 11 i markaloven..

Statsforvalteren understreker i høringsdokumentet at det er tatt sterke hensyn til de brukerinteressene som er knyttet til idrett, trening, konkurranser og større arrangementer med videre. Disse hensynene blir ivaretatt ved at større, sammenhengende områder i ytterkanten av marka og rundt de store utfartsstedene unntas fra nytt vern, og ved at det gjøres tilpasninger i verneforskriften.

På kartet er Statsforvalterens anbefalte område for friluftslivsvern markert i lys grønt (FRI), og området for nasjonalpark er i mørkt grønt (NP). Den stiplede røde linjen viser eksisterende Østmarka naturreservat (NR). Utredningsområdet er vist med blå strek, og markalovens virkeområder framkommer i bakgrunnen.Kart: SFOV.

Balansert forslag hvor alle er hensyntatt

Det var Østmarkas Venner (ØV) som lanserte forslaget om en nasjonalpark i Østmarka i 2012, og som har argumentert for saken i årene etterpå. Da ØV leverte et høringsdokument til Statsforvalteren i desember 2020, la organisasjonen vekt på at store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier, verdifulle kulturminner og er viktig for turfolkets naturopplevelse. Det er heller ikke vernet skogsområder av denne typen tidligere i Norge. I tillegg bør området vernes fordi det har så stor verdi for friluftslivet i Oslo-regionen, mente ØV.

– Dette forslaget er et stort og viktig steg nærmere målet om en nasjonalpark. Jeg ser at flere av argumentene og innspillene våre er blitt hørt, og det setter vi naturligvis stor pris på. Jeg er spesielt fornøyd med at de foreslår en tredelt nasjonalpark, og at kulturminnene er blitt en del av verneformålet. Vi synes også at Statsforvalteren har levert et meget balansert forslag hvor det er tatt hensyn til både naturvern, friluftsliv og andre brukerinteresser. Dette blir en nasjonalpark for alle som vil oppleve et vakkert og viktig skogsområde og ferdes i det uten å ødelegge naturen og naturopplevelsen for hverandre, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir. Hun regner med at forslaget kommer på høring tidlig på nyåret.

Naturreservatet beholder sterkt vern

Da Statsforvalteren begynte å arbeide med nasjonalparken, var det noen som tenkte seg at det eksisterende Østmarka naturreservat – som har et strengt vern – kunne «nedgraderes» til et svakere vern og innlemmes som en del av nasjonalparken. Både ØV og mange andre organisasjoner mente isteden at reservatets verneforskrifter burde beholdes, og dette har Statsforvalteren tatt hensyn til.

– Når det gjelder forholdet til eksisterende Østmarka naturreservat, foreslår vi at eksisterende naturreservat innlemmes i nasjonalparken, men at arealet fremkommer som en egen sone. For denne sonen vil det fastsettes særskilte bestemmelser som skal sikre at restriksjonsnivået i all hovedsak videreføres, skriver Statsforvalteren i høringsforslaget.

Alle alternativene fra Statsforvalteren innebærer at et belte langs bebyggelsen i Oslo i vest, og nærområdene rundt de store utfartsområdene som Østmarksetra, Lutvann, Skullerud, Rustadsaga og Grønmo, ikke får noe nytt vern. – Selv om skogen i disse områdene kan ha vernekvaliteter, er intensitet og variasjon i bruk så høy at vi mener disse områdene ikke bør vernes i noen av de ulike alternativene, skriver Statsforvalteren.

Representative og særegne økosystemer

Statsforvalteren har i løpet av utredningen fått fram fagrapporter som blant annet viser at det aktuelle området i Østmarka oppfyller kriteriene for å kunne bli nasjonalpark som er oppgitt i naturmangfoldloven, ved å være et større naturområde med representative og til dels særegne økosystemer.

Den foreslåtte tredelingen av en relativt liten nasjonalpark som Østmarka, utfordrer tidligere forvaltningspraksis ved opprettelse av nasjonalparker. Det er imidlertid gjort tilpasninger for eksisterende tekniske inngrep ved opprettelse av mange andre nasjonalparker, enten ved å grense disse ut eller innlemme dem i nasjonalparkene.

– Etter Statsforvalterens syn må det for Østmarka sin del vektlegges at verneforslaget er et lavereliggende og produktivt skogområde med småkupert terreng. De tekniske inngrepene fremstår dermed mindre problematiske, både fra et naturmangfold- og naturopplevelseshensyn, står det i dokumentet.

Veier, demninger og hytter blir som før

Motstanderne av nasjonalparken har forsøkt å hevde at veiene til Rausjø, Vangen og Skjelbreia måtte avvikles hvis det ble opprettet en nasjonalpark, men Statsforvalteren kan berolige alle som måtte frykte noe sånt. Veien til Rausjøgrenda og tilkomstveien til Mosjøen, Vangen og Skjelbreia, samt de bygningene som ligger i nærheten til veien, blir nemlig holdt utenfor vernet. Statsforvalteren anbefaler også at det settes av tilstrekkelig rom rundt utfartsparkeringen på Bysetermåsan, med tanke på mulige fremtidige behov.

Demningen ved utløpet av Mosjøen er et av de mange kulturminnene i Østmarka som nå blir en del av verneformålet. Foto: Bjarne Røsjø.

Statsforvalteren foreslår også å unngå vern i Rausjøgrenda samt der hyttetettheten er høy rundt Mosjøen og Rausjøen. Hyttene i utredningsområdet i Østmarka er i all hovedsak små og av enkel standard.

Statsforvalterens forslag innebærer at bare 15-20 hytter, i hovedsak rundt Tonevann og Stuttjernet, blir liggende innenfor verneområdet. Disse hyttene bør ikke få noen nye innskrenkninger i forhold til det som allerede er på plass etter markaloven, plan- og bygningsloven og motorferdselloven, mener Statsforvalteren.

Hytter har normalt ikke blitt regnet som «vesentlige inngrep» ved opprettelsen av andre nasjonalparker. Det er for eksempel 185 bygninger, hvorav 64 hytter, innenfor grensene til Hvaler nasjonalpark.

Også demningene i Østmarka bør forbli som de er, mener Statsforvalteren. De oppdemmede vannene i området har nemlig svært høy rekreasjonsverdi, og dessuten er demningene kulturminner fra tømmerfløtningstiden. Østmarka er i det hele tatt rik på kulturminner fra de eldste periodene i steinalderen og frem til i dag. Statsforvalteren ser det som et mål at opprettelsen av nye verneområder i deler av Østmarka skal bidra til å sikre og synliggjøre kulturminnene i området.

Statsforvalterens forslag til verneformål

En av forutsetningene for Statsforvalterens oppdrag har vært at Østmarka fortsatt skal være et av hovedstadens viktigste friluftsområder. Statsforvalteren så det derfor som naturlig å benytte verneformer som åpner for at naturopplevelse innlemmes i formålet.

Kveldsstemning fra Østmarka. Foto: Sverre M. Fjelstad.

Som verneformål for området som vernes som nasjonalpark, foreslår Statsforvalteren følgende:

Formålet med forskriften er å bevare og videreutvikle et større skogområde i lavlandet i Sørøst-Norge med særegne og representative økosystemer og landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. Formålet er videre å ta vare på:

a. et skogøkosystem med tilhørende arter, bestander, naturtyper, landskap og geologi

b. landskapsformer i et særegent skoglandskap med variert topografi og myrer, sjøer og vannsystemer

c. kulturminner og kulturhistorie

Forskriften skal gi allmennheten anledning til å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

For området som vernes for friluftsliv etter markaloven, foreslås som verneformål:

Mangler skogvern på Østlandet

I Stortingsmelding 14 (2015–2016) Natur for livet ble det blant annet fremhevet at det i de store, lavtliggende skogområdene på Østlandet er mangel på skogvern. I den politiske behandlingen av meldingen ble det satt et mål om 10 prosent skogvern i Norge. I dag er det vernet i overkant av 5 prosent.

I stortingsmeldingen kom det også fram at det vil være nødvendig å verne skog som på sikt kan utvikle viktige naturkvaliteter. Vern av større skogområder er et viktig tiltak, blant annet for å ivareta de artene som Artsdatabanken har vurdert til å være truede.

– I dag regnes 2 398 arter som truet i Norge. Dette utgjør 12 prosent av de cirka 23000 artene som er vurdert. Norsk rødliste for arter fra 2021 viser at om lag halvparten av de truede artene lever i skog, og av disse er de aller fleste knyttet til eldre skog og skog som er lite påvirket av hogst, skriver Statsforvalteren.