To år fram mot nasjonalparken i Østmarka

Både Fylkesmannen og Miljødirektoratet har i løpet av det siste året konkludert med at verneverdiene i en del av Østmarka er så store at området kan vernes som nasjonalpark. Ola Elvestuen har nå tatt det viktige, neste skrittet: Miljødirektoratet får i oppdrag å starte den formelle prosessen som forhåpentlig vil føre fram til etablering av nasjonalparken.

– En nasjonalpark i Østmarka vil bidra til å ta vare på naturverdiene og sørge for at denne bynære skogen forblir et attraktivt og viktig område for friluftslivet i Oslo-regionen. Nasjonalparker beskytter vår mest verdifulle og sårbare natur for fremtidige generasjoner, sa Ola Elvestuen på Vangen.

– Vi trenger mer vern av natur for å løse de store krisene knyttet til klimaendringer og tap av arter. I tillegg til at vi vil sikre sjeldne arter og spesiell natur, blir det en stor tilleggsverdi å ha en nasjonalpark så nær Oslo. Det kan bli et unikt kunnskapssenter for all norsk natur, sa Elvestuen til Aftenposten. Statsråden ønsker også at et nasjonalparksenter ved Østmarka kan bli et utstillingsvindu for alle landets nasjonalparker.

Verneprosessen tar to år

– Det som har skjedd nå, er altså at regjeringen har gitt beskjed om å starte verneplanprosessen. Det formelle vedtaket om å opprette nasjonalparken kommer etter at utredningen er ferdig, og statsråden opplyste at den prosessen som starter nå skal gjennomføres i løpet av ca. to år. Men i dag feirer vi likevel at nasjonalparken har kommet et veldig langt skritt nærmere en realisering, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdottir.

Den videre gangen i saken er at Miljødirektoratet gir Fylkesmannen i Oslo og Viken i oppdrag å gjennomføre utredningen. Som en del av prosessen, skal det vurderes ulike alternativer både når det gjelder avgrensing og mulige vernekategorier. Det skal avklares hvordan verneverdiene og dette viktige friluftslivsområdet best kan ivaretas for fremtiden. Hvilke eksisterende inngrep som kan tillates i en nasjonalpark og hvilke som må bli liggende utenfor, skal vurderes i verneplanprosessen.

Den bynære nasjonalparken

Ola Elvestuen hadde invitert Østlandets Blad og flere lokalpolitikere, naturvernere og Østmarkas Venner til Vangen for å fortelle om den store nyheten. Aftenposten skrev samme kveld at «Oslo får Norges mest bynære nasjonalpark», og Østlandets Blad fylte forsiden neste dag med et bilde av Ola Elvestuen og Helga Gunnarsdóttir – som takket ham.

Helga Gunnarsdóttir og Sigmund Hågvar i Østmarkas Venner var blant initiativtakerne til nasjonalparken i Østmarka. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fortalte 13. november at regjeringen starter arbeidet med verneplanen. Foto: Snorre Tønset/KLD.

– Ola Elvestuen har støttet oss hele veien, helt siden vi presenterte ideen for ham i mai 2012. Da var han byråd for miljø og samferdsel i Oslo og fikk saken igjennom i bystyret. Da han ble leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget løftet han saken til nasjonalt nivå, gjennom behandling av naturmangfoldmeldingen og i et Dokument 8-forslag sammen med SV, MDG og Ap. Og nå har han løftet saken som statsråd og fått gjennomslag i regjeringen. Elvestuen fortjener en meget stor takk. Samtidig er vi veldig stolte over å ha startet dette, sa Gunnarsdóttir på Vangen.

Et unikt skogsområde

Aftenpostens artikkel la vekt på at de gamle barskogområdene i Østmarka er hjem for mange sjeldne arter. Ikke mindre enn 103 arter i Østmarka er rødlistet, altså truet av utryddelse i Norge. 34 av disse artene er helt avhengig av gammel barskog.

– Hovedargumentet for en nasjonalpark har hele tiden vært at Østmarka er et unikt skogsområde, av en type som hittil ikke har blitt vernet som en nasjonalpark i Norge. Østmarka nasjonalpark vil fylle både en mangel i nasjonalparksystemet og i skogvernet, med et skogøkosystem som muliggjør overlevelse av et rikt biologisk mangfold, sier Sigmund Hågvar. Han er styremedlem i Østmarkas Venner og professor emeritus i natur- og miljøvern.

Oslo og Ski eier skogen

De områdene som er aktuelle for den kommende nasjonalparken, er offentlig eid skog som er tilbudt av Oslo og Ski kommuner. I tillegg kan det bli aktuelt å verne tilgrensende skogsområder som tilbys av private grunneiere.

– Vern av skog på privateid grunn skal skje gjennom frivillig vern. Størrelsen på nasjonalparken vil derfor avhenge av hvor mye skog private grunneiere ønsker å inngå avtale om å verne, opplyste Elvestuen.

Skogsmåsan om vinteren – her går en av de fineste skiløypene i Østmarka. Foto: Espen Bratlie.

Friluftslivet fortsetter

Statsråd Ola Elvestuen benyttet anledningen til å understreke, som han har gjort tidligere, at nasjonalparken ikke skal være til hinder for friluftslivet. Drift av hytter og serveringssteder skal videreføres, veiene til Vangen og Rausjø skal ikke stenges, og demningene i Rausjø, Mosjøen og Børtervann opprettholdes.

Markaloven tar vare på friluftslivsinteressene i Oslomarka, inkludert Østmarka. Klima- og miljødepartementet påpeker, i sin pressemelding om nasjonalparken, at markaloven ikke beskytter mot skogbrukstiltak. Loven gir heller ikke en helhetlig beskyttelse av naturgrunnlaget.

– Vern etter naturmangfoldloven er derfor best egnet til å gi Østmarka en helhetlig og varig beskyttelse, presiserer departementet.

Inkluderende prosess

Ola Elvestuen har gjort det klart at det skal gjennomføres en god og inkluderende verneplanprosess i Østmarka, hvor alle berørte bruker- og samfunnsinteresser skal identifiseres, vurderes og avveies opp mot hverandre.

– Jeg håper at diskusjonen framover ikke skal dreie seg om ja eller nei til nasjonalpark, men at diskusjonen kan dreie seg om: Hvordan skal vi verne, hvor stort område, og hvilke forskrifter vi skal ha? understreket Elvestuen på Vangen.

– Her skal alle få anledning til å si sin mening! Da kan vi håpe at de mange misforståelsene som har florert, vil bli lagt døde. Noen av disse misforståelsene har tilsynelatende bunnet i ren desinformasjon. På Facebook har debattanter til og med hevdet at Østmarka kommer til å bli stengt for friluftslivet, hvis nasjonalparken blir en realitet. Denne verneprosessen vil vise at nasjonalparken tvert imot vil fremme friluftslivet og naturopplevelsen. Vi gleder oss til en god prosess, avslutter Gunnarsdóttir.