Konsekvensen av vår arealbruk og produksjon av varer til et stadig økende forbruk, er at planetens ca. 8 millioner arter får stadig mindre arealer å leve på – slik at 1 million arter nå er truet av utrydding. Østmarkas Venner mener at den beste måten å ta vare på naturen og artsmangfoldet, er å verne en representativ del av den. Ett av våre viktigste bidrag til arbeidet med å ta vare på naturmangfoldet, som FNs Naturpanel så sterkt understreker behovet for, er å få etablert en nasjonalpark som tar vare på deler er Østmarka for all framtid.
Også ungdommen taler naturens sak. Da Greta Thunberg startet en skolestreik i hjemlandet Sverige, spredde den seg fort til mange andre land. Det var svært velfortjent at Thunberg og Natur og Ungdom nylig fikk Fritt Ords Pris for 2019, for deres bidrag til å gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende.
Greta Thunberg har møtt mye motstand, og det gjør også andre som vil verne naturen. Etter at både Fylkesmannen og Miljødirektoratet har konkludert med at Østmarka inneholder tilstrekkelige naturkvaliteter til at en nasjonalpark kan opprettes, har det kommet mange rare argumenter fra motstandernes rekker. Det er særlig skogeierinteressene og politikere i fire partier i Enebakk som blåser i barten og prøver å stanse nasjonalparken. Noen av argumentene likner på ren desinformasjon, mens andre handler mer om misforståelser og uklarheter.
Veier og dammer skal ikke tilbakeføres
Det er for eksempel ikke lett å vite om administrerende direktør Arne Rørå i Norskog gjorde seg skyldig i en misforståelse, eller om han prøvde seg på desinformasjon, da han skrev reservasjonsløst i et innlegg i Nationen 16. april at «Elvestuen vil fjerne veier og dammer» i Østmarka. Men det har altså ikke Elvestuen sagt noe om.
Sakens fakta er som følger: Miljødirektoratets brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen i mars inneholdt mange gode, men også noen få overraskende anbefalinger. De anbefalte å «tilbakeføre» eksisterende veier og fjerning av dammer, slik at vannspeilene endres. Men faktum er at mange av de regulerte vannene som omtales i brevet ligger utenfor de områdene som er aktuelle for en nasjonalpark.
Dessuten ble det anbefalt at de to eksisterende naturreservatene burde få en redusert vernestatus ved innlemmingen i en fremtidig nasjonalpark. Vi mener at reservatene ikke bør omgjøres til nasjonalpark, for det vil svekke vernet deres. Østmarkas Venner og andre organisasjoner har derfor allerede bedt Elvestuen om å ikke følge opp disse anbefalingene i den kommende utredningen.
Det er ingen grunn til å tro at veien fra Fjell via Bysetermåsan til Vangen (bildet) eller Rausjø kommer til på bli nedlagt. Foto: ØV.
Da saken ble behandlet i Stortinget i forbindelse med et Dokument 8-forslag fra blant andre Venstre ved Ola Elvestuen i 2017, understreket partiene bak forslaget viktigheten av «at en forskrift for en eventuell nasjonalpark i Østmarka tar høyde for tilrettelegging for friluftsliv og sikrer nødvendig tilgjengelighet». Videre viste de til at «det er både fastboende og ca. 90 hytter i tillegg til et par serverings- og overnattingssteder i området som er foreslått som nasjonalpark i Østmarka.»De uttalte også at «det er viktig at disse sikres fortsatt mulighet til å bruke eiendommene i Østmarka i forbindelse med opprettelse av nasjonalparken, og mener at deres rettigheter bør videreføres slik de er fastsatt og praktiseres etter markaloven». Dette er føringer som fortsatt blir lyttet til, og som er viktige. I Østmarkas Venner er vi derfor – av mange grunner – sikre på at veiene til Vangen og Rausjø vil bli beholdt i en framtidig nasjonalpark. De er dessuten begge bomveier, og slike finnes det allerede flere av i eksisterende nasjonalparker. Vi er også sikre på at de to-tre gamle fløtningsdammene og kulturminnene i Oslo og Skis kommuneskoger vil bestå i en framtidig nasjonalpark. I drikke- og reservedrikkevannskildene Nøklevann, Drettvann, Elvåga og Nordbysjøen, samt Børtervann som dessuten er regulert til vannkraft, vil demningene også bestå, fordi de ligger utenfor en framtidig nasjonalpark. Så ta det med ro: Det blir fortsatt mulig å både kjøre til og drive skistue på Vangen, det blir fortsatt mulig å leve det gode liv på hytter i Rausjø, det blir fortsatt mulig å preparere skiløyper i Østmarka – og så videre.
Offentlig eid skog vernes
De områdene som er foreslått innlemmet i en fremtidig nasjonalpark, er offentlig eid skog som er tilbudt av Oslo og Ski kommuner. Miljødirektoratet anbefaler at private skogeiere omkring får anledning til å spille inn arealer etter en vanlig frivillig vern-prosess. Det er i tråd med det ØV har anbefalt i mange år, og her er vi på linje med Norskog. Men ØV deler ikke Norskogs bekymring om at disse skogsarealene kan bli tatt ut av ordinær skogsdrift.
Motstanderne har ikke tatt inn over seg at en nasjonalpark i Østmarka har større dimensjoner enn å verne et skogsområde: Stortinget har nemlig vedtatt 10 prosent skogvern, og dit er det fremdeles langt. Østmarka nasjonalpark vil fylle både en mangel i nasjonalparksystemet og i skogvernet. Vernet av offentlig eid skog i Østmarka vil dessuten minske behovet for vern av privat skog på Østlandet, og det burde Norskog tenke litt mer på.Norskog og nasjonalpark-motstanderne i Enebakk hevder også at Østmarkas naturkvaliteter er godt nok sikret gjennom Markaloven. Det er ikke riktig, blant annet fordi markaloven ikke regulerer skogbruksaktiviteter. Med dagens markalov er det fullt tillatt å forlenge veinettet inn i de mest uberørte områdene og hogge der, og dermed er ikke naturen og økosystemene vernet. Det er det kun vern som nasjonalpark eller tilsvarende som kan bevare økosystemene og bidra til å bevare og øke det biologiske mangfoldet.
Stor interesse for nasjonalparken
Da statsråd Elvestuen deltok i markeringen av markalovens tiårsjubileum i begynnelsen av april, benyttet han anledningen til å kunngjøre at han ville invitere kommuner og organisasjoner til dialogmøter før den formelle verneprosessen starter. Her skal alle få anledning til å si sin mening, og så kan kanskje noen av misforståelsene bli oppklart. Vi regner med at statsråden deretter kunngjør oppstart av verneprosessen før sommeren.
Sverre M. Fjelstad har tenkt på en nasjonalpark siden han var tenåring – og var mer fremsynt enn de fleste. Foto: Cathrine Søberg.
Nærmere 1300 personer meldte sin interesse for å gå i Elvestuens fotspor på en guidet tur i den etterlengtede nasjonalparken i slutten av april. Det sier mye om den positive interessen for nasjonalparken!
Østmarkas Venner håper og tror at Elvestuen står løpet ut og at han får støtte i resten av regjeringen. FNs naturpanels dystre rapport har i så måte kommet i grevens tid. Vi håper at alle nå legger vekk sin ubegrunnede motstand og støtter opp om Oslo kommunes nesten enstemmige dobbeltvedtak i bystyret:
”Dette er et unikt skogsområde med stor verneverdi. Østmarka kan bli en bynær og brukspreget nasjonalpark, der hovedformålet er ivaretagelse av naturverdier, rekreasjon og friluftsliv”.
