Til hovedinnhold

12.11.18

– Det egenorganiserte friluftslivet skal veie tyngst

De fremmøtte på Østmarkas Venners høstmøte applauderte spontant da byrådsleder Raymond Johansen skisserte alle de ulike hensynene som politikere må avveie i forvaltningen av Oslomarka. – Hensynet til det egenorganiserte friluftslivet er en av faktorene som skal veie tyngst, sa Johansen.

Byrådslederen Raymond Johansen snakket engasjert til de ca. 120 frammøtte på ØVs høstmøte. Foto: Bjarne Røsjø.

Østmarkas Venner arrangerte sitt årlige høstmøte på Skullerudstua 6. november, og de ca. 120 fremmøtte likte det meste av det byrådsleder Raymond Johansen sa til forsamlingen. Byrådslederen forsikret blant annet at det ikke skal bli noe av «aktivitetssonene» som det borgerlige byrådet foreslo før valgkampen i 2015, og at muligheten til å oppleve naturens stillhet og ro er viktig i en storby som Oslo.

Men før Johansen fikk ordet, hadde ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir forklart litt om bakgrunnen for at Raymond Johansen var invitert som innleder på høstmøtet.

To illsinte damer

– Det startet med at det forrige byrådet ville plassere «aktivitetssoner» i Marka vår, eller anleggssoner som egentlig var det rette ordet. Som vanlig gikk det verst utover østkanten, hvor aktivitetssonen var både bred og sammenhengende, fra Ellingsrud i nord til Grønmo i sør, sa Gunnarsdóttir.

Raymond Johansen mellom to Østensjø-damer som var illsinte for tre år siden: Kjersti Eidem Dyrhaug (t.v.) og Kristin Lund. Foto: Bjarne Røsjø.

Forslaget om «aktivitetssoner» var rett og slett en massiv utfordring mot det uorganiserte friluftslivet, og utløste et opprør.

– Opprøret begynte med to kronikker fra to illsinte damer fra bydel Østensjø, begge født og vokst opp i Østmarka. De er begge i salen her i dag. Kristin Lund, som nå sitter i styret i Østmarkas Venner, vekket opinionen i Dagsavisen 14. august 2015. Kjersti Eidem Dyrhaug fulgte opp i Dagbladet 21. august under overskriften «Hvorfor er det så lett å ødelegge Østmarka?», mintes Gunnarsdóttir.

De to kronikkene utløste et enormt engasjement. Oslo Arbeiderparti ble muligens tatt på senga i valgkampen, men etter en hektisk helg kom Raymond Johansen på banen med en kronikk i Dagbladet: «Ingen skal få ødelegge Marka!». – For et Arbeiderparti-byråd er det helt uaktuelt å støtte en politikk som betyr en uthuling av markaloven, skrev han.

Bidro til valgseieren

– Det kom et lettelsens sukk fra alle oss som elsker Marka, men debatten fortsatte i avisene, og en underskriftsaksjon ble overlevert til Rådhuset. På selveste valgdagen naglet Kjersti Eidem Dyrhaug saken med enda en kronikk i Dagbladet: «Hei Oslo, skal vi redde Marka vår i dag?»

– Jeg våger å påstå at Arbeiderpartiets lovnader om at aktivitetssonene skulle vekk, var en viktig årsak til at dere vant valget sammen med støttepartiene, tilføyde ØV-lederen, før hun ga ordet til byrådslederen.

Raymond Johansen innledet med å erklære at han er Oslo-gutt, men også Marka-gutt. Han vokste opp midt mellom E6 og markagrensa, og nå bor han på Lindeberg nedenfor Grønlia – på et sted som var fjernpost i Ola-Dilten da han vokste opp.

Offensiv markapolitikk

Raymond Johansen fastslo blant annet at muligheten til å oppleve naturens stillhet og ro er viktig i en storby som Oslo, og at dette kommer til å bli enda viktigere i årene fremover.

– Dette byrådet har ført en offensiv markapolitikk og vil fortsette med det. Vi vil blant annet restaurere verdifulle naturverdier, og bevare og styrke Oslomarkas kvaliteter for naturopplevelser, friluftsliv og idrett – i tett samarbeid med frilufts- og miljøorganisasjoner og idrettslag. Vi ønsker også, som dere, at det skal opprettes en nasjonalpark i Østmarka, sa han.

Byrådslederen gikk deretter gjennom målene i kommunens nye behovsplan for idrett og friluftsliv i perioden 2019 til 2028. Det er blant annet en viktig målsetting at Oslos unike kvaliteter for naturopplevelser og friluftsliv skal styrkes.

– Men det er mange hensyn å ta. Ulike brukergrupper har ulike preferanser for tilrettelegging i Marka. Noen foretrekker godt tilrettelagte, brede og belyste helårstraseer. For andre er tilgang til stille områder med urørt natur svært viktig for friluftslivsopplevelsen. I arbeidet med å tilrettelegge for friluftsliv er det derfor viktig å ivareta ulike hensyn, sa han. Og så kom det:

– Dere: Behovsplanen gir føringer for at naturverdier, landskapskvaliteter og kulturminner, og hensynet til det egenorganiserte friluftslivet skal ivaretas – og veie tyngst! Og da brøt applausen løs. Forsamlingen skjønte, som Johansen også sa, at det ligger mye politikk bak de forholdsvis små ordene.

Friluftsliv i nærmiljøet

Byrådet har også en målsetting om at alle skal ha tilgang til gode friluftslivsområder i sitt nærmiljø.

– Hundremeterskogene og turområdene i randsonen av Marka er viktige nærfriluftsområder for mange i Oslo, sa Johansen – og tilhørerne visste at det forrige byrådet hadde tenkt på nettopp disse områdene som «anleggssoner».

Byråden redegjorde også for det nye dokumentet med Mål og retningslinjer for drift og forvaltning av Oslo kommunes skoger fram til 2027. Det såkalte flerbruksprinsippet skal være førende for forvaltningen av kommuneskogene.

– Dette innebærer at flere formål skal ivaretas; naturvern, friluftsliv, vannforsyning, dyreliv, fiske og skogsdrift. Ved konflikt mellom de forskjellige interessene skal hensynet til naturvern, friluftsliv, vannforsyning, dyreliv og fiske gå foran kravet om størst mulig avkastning fra skogsdriften, sa han. Du kan lese mer om Mål og retningslinjer i dette intervjuet med miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg.

Det viktige høstmøtet

Østmarkas Venners årsmøte og høstmøte har etter hvert utviklet seg til en viktig møteplass mellom politikere, naturvernere og friluftslivsfolket. Helga Gunnarsdóttir minte i sin introduksjonstale om at ØV de siste årene har hatt mange gode gjester både på høstmøter og årsmøter.

Årets høstmøte-kake hadde motiv fra den kommende Sørli besøksgård. Helga Gunnarsdóttir og Raymond Johansen tok den første biten sammen. Foto: Steinar Saghaug.

– På årsmøtet i mars hadde vi besøk av klima- og miljøminister Ola Elvestuen, og året før kom miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. På høstmøtet i fjor fikk vi besøk av daværende leder av Stortingets energi- og miljøkomite Ola Elvestuen og Lars Haltbrekken fra SV, som satt i samme komite. Året før – i valgåret 2015 – hadde vi besøk av tre sentrale politikere fra det nye flertallet som akkurat hadde overtatt i Oslos bystyre, fortalte hun.

ØV-lederen gjorde det også klart at det nye byrådet har gjort en forskjell.

Sørli besøksgård er på kommunens budsjett for 2019 – og på ØV-høstmøtets marsipankake. Foto: Steinar Saghaug.

– Dere som leser Nytt fra Østmarka og følger med på våre nettsider har sett at det skjer stadige framskritt i forvaltningen av Marka vår. Men det skjer ikke uten kamp – vi må jobbe hardt og argumentere godt for våre synspunkt – og heldigvis har det ført til flere seire de siste årene. Jeg nevner skrinlegging av grusvei gjennom tunet på Dølerud og verneområdet Spinneren, som vi feiret i vår. I dag feirer vi bevilgninger til Sørli besøksgård. Vi har også fått bra gjennomslag for våre synspunkter i Oslo kommunes Behovsplan og i Mål og retningslinjer for kommuneskogen, for å nevne noe, sa hun.

Imponert byrådsleder

Styret i Østmarkas Venner jobber både mye og hardt for å forsvare skogen øst for Oslo, og Raymond Johansen bekreftet i sitt innlegg at innsatsen blir lagt merke til. Han benyttet anledningen til å takke ØV for innspill til blant annet behovsplanen og Mål og retningslinjer.

– Kommunen har vært helt avhengig av gode innspill fra mange organisasjoner i arbeidet med disse planene, og jeg er imponert over kvaliteten og grundigheten på innspillene dere har kommet med – også i andre saker. Dere jobber jo nesten utelukkende på dugnad og det gjør innsatsen enda mer imponerende, sa byrådslederen.