Siden 1972 har Oslos bystyre vedtatt Mål og retningslinjer for drift og forvaltning av kommuneskogen. Dokumentet har blitt revidert omtrent hvert tiende år, den siste gangen i 2005.
Da den kommunale Bymiljøetaten i 2014-2015 begynte arbeidet med å revidere strategien, inneholdt de første forslagene en rekke endringer som, etter ØVs mening, ville svekke det enkle friluftslivet og naturopplevelsen og isteden føre til mer utbygging av anlegg og skogsbilveier. Men så kom kommunevalget i 2015 og ga et rødgrønt flertall i Oslo, og det nye byrådet hadde mye mer sympati for naturvern og friluftsliv.
– Vi så derfor muligheten for å nå fram med forslag om reelle endringer og lagde en høringsuttalelse som vi la mye arbeid i, forteller Helga Gunnarsdóttir.
Og det virket, for Oslos miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg forteller nå at uttalelsen ble studert nøye.
– Kommunen har vært helt avhengig av gode innspill fra mange organisasjoner i arbeidet med denne planen. Ikke minst gjelder dette dere i Østmarkas Venner. Jeg er imponert over kvaliteten og grundigheten på innspillene dere har kommet med, både i denne og i andre saker. Det er viktig for oss politikere når vi skal behandle store og komplekse saker. Tusen takk for jobben dere gjør! sier Berg til Østmarkas Venner.
Stillhet og ro
Blant de viktigste innspillene i høringsuttalelsen var at ØV ville få inn formuleringer om at skogen er viktig for opplevelse av stillhet og ro, og at ferdsel ikke må føre til skade på miljøet.
Oslo kommunes skoger skal være et fristed der mennesker «kan oppleve natur, ro og stillhet, og drive friluftsliv og idrett». De viktige ordene «ro og stillhet» ble foreslått av ØV. Foto: Espen Bratlie.
– Vi ville også snevre inn flere formuleringer om reguleringen rundt anlegg som fører til inngrep, få slutt på omfattende hogst i nærskogen, fastslå at kommuneskogen ikke skal gjødsles, og snevre inn mulighetene for planer om nye skogsbilveier og lignende, forteller Gunnarsdóttir.
– Dessuten ba vi om at utvalgte områder med opplevelsesrik gammelskog, de såkalte eventyrskogene, skulle avsettes som bevaringsskog. Disse kommer i tillegg til de vernede friluftslivsområdene, på samme måte som nøkkelbiotoper for biologisk mangfold kommer i tillegg til de vernede naturreservatene. På denne måten blir hensynet til friluftsliv og biologisk mangfold likestilt for vern, slik formålet er i kommuneskogene, tilføyer hun.
Helga Gunnarsdóttir og resten av styret i ØV ble derfor glade da byrådets forslag til nye mål og retningslinjer ble offentliggjort 26. oktober i år. Dokumentet viser nemlig at byrådet har tatt hensyn til flere av ØVs innspill.
Inngrep skal konsentreres
Forslaget til nye retningslinjer fastslår blant annet at Oslo kommunes skoger skal være et fristed der mennesker «kan oppleve natur, ro og stillhet, og drive friluftsliv og idrett». De viktige ordene «ro og stillhet» ble foreslått av ØV. Forslaget innebærer også at større inngrep for idrett og friluftsliv, slik som f. eks. langrennsanlegg, skal søkes konsentrert langs markagrensa i et mindre antall områder – i tråd med forslaget fra ØV. Tilretteleggingen skal avta innover i Marka, og markagrensa skal bevares.
Bygging av enkelte nye skogsbilveier, traktorveier, vinterbilveier og planering av driftsveier kan vurderes der det fører til mer rasjonell og effektiv skogsdrift, men terskelen skal være svært høy.
Pionerområde for villere natur
– Med de nye målene og retningslinjene for kommuneskogene styrker byrådet Marka som et pionerområde for restaurering av rikere og villere natur. I en tid hvor artsmangfoldet utfordres og alt går raskere og raskere, er det viktigere enn noen sinne å legge til rette for at flere skal komme seg ut på tur. Derfor vil byrådet verne om kommuneskogene og sikre byens befolkning tilgang på kortreiste, storartede natur- og friluftsopplevelser, sier Lan Marie Berg til ØV.
– «Rewilding» eller naturfornyelse er en trend i hele Europa, hvor man forsøker å sette naturen tilbake til slik som den var. Vi har allerede gode erfaringer med å transformere industriskog til opplevelsesrik skog med rikt biologisk mangfold, tilføyer hun.
Byråden er også en varm tilhenger av plukkhogst istedenfor flatehogst, og forteller at Bymiljøetaten allerede har gjort seg gode erfaringer med den mer skånsomme driftsmåten.
– Vi ser allerede resultatene av denne måten å drive skogbruk på. Plukkhogst gir et rikt oppslag på bakken av gress og lyng, økt beitekvalitet for elg og rådyr spesielt vår, sommer og høst, og en humusmatte som bevares og øker selv etter hogst. Dette siste er viktig for bindingen av CO2, forteller Berg.
– Plukkhogsten fører også til at dvergplanter som finnes før hogsten overlever og får rask vekstøkning. Bestandene av bakkelevende arter som hønsefugl, hare, etc. øker betydelig. Vi har også konstatert forsinket avrenning av flomvann og intense regnskyll, noe som sikrer en mer stabil grunnvannstand – og redusert avrenning fra hogstflater. Og sist men ikke minst: Friluftslivet setter pris på åpnere skog med naturlig preg, samtidig som skogbildet stabiliseres uten radikale inngrep, understreker hun.
Kommuneskogene er Oslos stolthet
For byrådet er det også viktig å legge til rette for at flere skal komme seg ut på tur i Marka.
– Derfor vil vi vedlikeholde mye brukte stier, traséer og løyper, og enkelte steder etablere nye traséer. Men vi skal ha en restriktiv holdning til nye anlegg i Marka. Derfor har det blant annet vært viktig for oss å fjerne aktivitetssonene som det forrige byrådet foreslo fra kommuneplanen, forteller Lan Marie Berg.Kommuneskogene er rett og slett Oslos stolthet! mener Lan Marie Berg.
– Oslo kommune kjøpte det første skogsområdet i 1889, og målet har vært å sikre god tilgang på frilufts- og naturopplevelser i umiddelbar nærhet til byen. Det er viktig for byrådet å videreføre og styrke denne tankegangen. Oslo er og skal være helt i front når det gjelder miljøvennlig skogsdrift, sier hun.
Økologisk og bærekraftig
Hovedmålet i den nye strategien er at kommuneskogene skal forvaltes og drives i pakt med økologiske og bærekraftige prinsipper. Det biologiske mangfoldet skal bevares og videreutvikles. Forvaltningen skal ha friluftslivs- og verneinteressene som det bærende grunnlag, og disse hensynene skal veie tyngst. Økonomiske hensyn skal underordnes disse.
De nye målene og retningslinjene for kommuneskogene har, sammen med Behovsplan for idrett og friluftsliv, reversert tankegangen om aktivitetssoner fra det forrige byrådet.
Lan Marie Berg peker spesielt på de følgende hovedpunktene i strategien for kommuneskogene:
Mer informasjon:
Byrådssak 211/18: Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger 2018-2027.
