Bymiljøetaten (BYM) i Oslo kommune planlegger tynningshogst og lukket hogst ved Larsbråten, som ligger sør for Haugerud i bakkene opp mot Østmarka. I løpet av 2024 og 2025 planlegger BYM å hogge ned mellom 30 til 60 prosent av andelen trær. Hensikten er å produsere tømmer. Området der det skal hogges er beregnet til 350 dekar eller 350.000 kvadratmeter.
Positive til myrrestaurering, negative til hogst
I forbindelse med hogsten skal det anlegges snuplass og velteplass for tømmer på et område som i dag er et populært turområde. For å frakte ut trevirket planlegges oppgradering av anleggsveien vest for garasjeanlegget i Haugerudveien til veiklasse 3 – landbruksbilvei. Det planlegges også å restaurere et myrområde øst for skiløypa og turveien og vest for Østmarka friluftslivsområde.
Anleggsveien/skogsbilveien i Haugerudveien brukes også som innfallsport til Marka av mange av innbyggerne. Dette gjelder blant annet beboere på østsiden av veien i St.Hansfjellet borettslag og St.Hansfjellet tomteselskap. Skogsbilveien som skal brukes som vei for tømmerbiler, hogstmaskiner og lassbærer, er en mye brukt turvei og deler av denne er skiløype om vinteren. Det gjelder den delen av veien som fører opp til lysløypa og som ikke blir strødd om vinteren.
– Vi er positive til restaurering av myra, så lenge det foregår på en skånsom måte og ikke ødelegger naturen rundt. Når det gjelder de øvrige hogstplanene, der hensikten er å ta ut tømmer, mener vi det er uakseptabelt å drive med tømmerhogst i en nærskog som er så viktig og nødvendig for innbyggernes helse og rekreasjon. Vi mener kommunen ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvilken betydning nærskogen har for innbyggerne, forteller Ada Dahl fra «Aksjonsgruppa Bevar nærskogen på Haugerud/Trosterud».
Ada Dahl fra «Aksjonsgruppa Bevar nærskogen på Haugerud/Trosterud». Foto: Privat.
Nærskog til tusenvis av mennesker
Området er nærskogen til delbydelene Haugerud og Trosterud, som tilhører Alna bydel med en befolkning på nærmere 50 000 innbyggere. På Haugerud og Trosterud bor mange i blokk uten privat hage. Skogen brukes flittig året rundt av beboere, skoler, barnehager og lokale foreninger.
For noen år tilbake kartla kommunen friluftslivsarealene og området fikk verdien A. Det understreker at det er særlig viktig for friluftslivet slik det framstår i dag. Turveiene og Marka er det tilbudet som flest beboere i området benytter og verdsetter høyest
Det skal være en andel trær mellom 30 og 60 prosent som skal fjernes. Mange som bor på Haugerud og Trosterud mener det vil føre til at nærskogen forandres fullstendig, og at det vil oppleves svært negativt. Hogges skogen mister den sin karakter og verdi, og blir dermed mindre attraktiv for rekreasjon og friluftsliv.
– For oss som bor her er det fantastisk å ha Marka rett utenfor døra vår. Vi trenger ikke gå lengre enn noen minutter før vi kan få gleden av å oppleve stillhet, ro og hverdagsmagi i uberørt natur. Hogges skogen frykter vi at avstanden til den uberørte skogen blir for lang. Spesielt vil det gå utover barn, eldre og de med dårlig helse, sier Dahl.
Opplevelsesrik og mye brukt nærskog i nærheten av Stormyr. Foto: Espen Bratlie.
Frykter nærskogen forandres fullstendig
Aksjonsgruppen mener at med de omfattende byggearbeidene som planlegges for de neste årene gjennom vedtatte «Planprogram for Trosterud og Haugerud», vil hogst i nærskogen påføre innbyggerne i Haugerud og Trosterud en urimelig stor belastning. Nærskogen vil særlig i denne sammenheng være et viktig fristed for rekreasjon og avkobling i intakt natur.
Aksjonsgruppen frykter at store hogstmaskiner som kjører inn i terrenget etterlater seg langvarige spor, og at det er en reell risiko for at maskinene lager varige skader på skogsjorda.
– Blåbærlyng, kantarellsteder og flere av stiene blir tildekket med topper og grener som har blitt brukt som kjørebane for skogsmaskiner. Nærskogen, som er vårt aller viktigste område for rekreasjon og friluftsliv, kommer til å forandres til det negative og bli langt mer utilgjengelig i flere år fremover. Vi forventer at friluftslivsinteressene veier tyngre enn økonomiske hensyn i denne saken og krever derfor at hogstplanen stanses, sier Ada Dahl.
ØV i høringsuttalelse: – Vi ser ikke behovet
I en høringsuttalelse tidligere i år skrev Østmarkas Venner (ØV) blant annet følgende:
«Området gir varierte skogopplevelser med små furukoller, høyreiste graner, gamle løvtrær i form av osper og bjørker, og utenom de mest brukte traseene og blåstiene finner man ro og stillhet i en særlig variert skog. Her finner også viltet uforstyrrede områder hvor de kan gjemme seg i stedvis relativt tettvokst skog.
Vi har vanskelig for å se behovet for skogbehandlingen som kommunen legger opp til. Vi forstår ikke behovet for å framelske furu og å skape lysforhold for furu, da skogen i dette området vest for Lutvann byr på store og positive variasjoner både for naturen selv og befolkningens opplevelse og rekreasjon.»
Videre i høringsuttalelsen kan man lese:
«Vi ser at flere nær truede arter er registrert i Naturbase: i tillegg til blek korallsopp som kommunene selv nevner, er det arter som fiolgubbe, vrangstorpigg, grangråkjuke, vrangstorpigg samt dvergspett som også er registret på vestsiden av Lutvann. Disse må identifiseres og det må gjøres rede for hvilke livsbetingelser disse artene krever.
Kommunen framhever at skogskjøtselstiltak er viktig i dette nærturområdet da det i nærskogene er ønskelig med variasjon og tiltalende skogstrukturer. Tvert imot mener vi, det varierte skogbildet med gran er en særlig verdi å hegne om da denne trives i området som er nord og vestvendt og som er svært dominert av furu på de mange kollene. Nærskogen ved Trosterud og Haugerud har allerede områder med slike kvaliteter som kommunene mener å framelske.»
– Vi ser fram til en befaring 26. august som Bymiljøetaten har invitert til hvor både ØV og representanter for naboene vil være til stede, sier styreleder Helga Gunnarsdóttir i en kommentar til saken.
