Til hovedinnhold

06.11.24

– Tillater hogst i strid med kommunale føringer

Regionalt landbrukskontor har godkjent flere hogster i nærheten av Knuttjernveien og Mariholtløypa i Lørenskog. Området brukes flittig av store befolkningsgrupper og er nærskogen for beboerne på Røykås og Vallerud.

En av de godkjente flatehogstene langs Mariholtløypa. Bildet er tatt 23. oktober, én uke før klagefristen for hogsten gikk ut. Foto: Øyvind Pettersen

Den planlagte hogsten, som Østmarkas Venner har klaget på, i området mellom Blystadlia og Bjønnåsen har vakt sterke reaksjoner. Likevel har Regionalt landbrukskontor nå godkjent søknader fra Søndre Hauger gård om omfattende hogst i et annet meget viktig friluftslivsområde, stikk i strid med kommunale føringer. ØV har også klaget på denne hogsten. Mer om den klagen finner du lengre ned i artikkelen.

Nærskogen for mange beboere

Søknadene omfatter syv hogster med et samlet areal på 123 dekar langs og i nærheten av Knuttjernveien og Mariholtløypa. Med unntak av plukkhogst i et lite område, vil det bli benyttet flatehogst.

Hele området er svært mye brukt både sommer og vinter av store befolkningsgrupper i Oslo øst og Lørenskog, og det er nærskogen for beboerne på Røykås og Vallerud. De mange stiene i området viser at det ikke bare er veiene som brukes, og det er svært viktig å ta vare på disse stiene. Deler av området har naturskog som er over 100 år gammel, og det byr på store opplevelsesverdier.

– Hogstplanene er godkjent til tross for at det for et par år siden ble gjennomført en rekke store og svært skjemmende flatehogster langs Knuttjernveien, og at det denne høsten har pågått omfattende hogst i Obos-skogen på Linåsen, sier Øyvind Pettersen, nestleder i Østmarkas Venner.

– Vil få svært negative konsekvenser

Til sammen har disse bidratt til å redusere opplevelsesverdiene betraktelig i hele området. Store deler av Obos-skogen er blitt så rasert med dype kjøreskader og hogstavfall at det til dels er uframkommelig der.

– Det er helt klart at også de planlagte hogstene vil få svært negative konsekvenser for friluftslivet. Blant annet skal det flatehogges 22 dekar i og tett inntil den svært mye brukte blåmerkede stien langs østsiden av fri-Elvåga. Her er det et meget vakkert skogbilde med trær som er rundt 100 år gamle, sier Øyvind Pettersen.

En av hogstene langs Mariholtløypa er på hele 39 dekar. Skogen der er 96 – 126 år gammel og dermed å anse som naturskog. Her skal noe tas ut ved plukkhogst mens resten skal flatehogges.

Den vakre blåmerkede stien på østsiden av fri-Elvåga der det skal flatehogges 22 dekar. Foto: Øyvind Pettersen

Vil endre landskapets natur

– Som om de planlagte hogstene i seg selv ikke er ille nok, har landbrukskontoret stilt som betingelse at det ikke tillates vinterdrift på arealene som sogner til Mariholtløypa. Tilsvarende krav ble stilt i fjor da hogstene i Obos-skogen ble godkjent. Nå kan vi tydelig se konsekvensene av det, både etter hogsten i Obos-skogen og i en av hogstene som ble godkjent nå i oktober. Den er på toppen av det hele gjennomført minst én uke før klagefristen gikk ut!, sier Pettersen.

De godkjente hogstene vil endre landskapets karakter og føre til at store opplevelses- og naturverdier forsvinner. Dessuten vil hogstavfall og kjøreskader gjøre områdene uframkommelige i flere år framover, noe vi virkelig får erfare der hvor hogsten allerede er gjennomført.

Håper på bedre klagehandling

Da landbrukskontoret i fjor godkjente hogstplanene for Obos-skogen vakte det sterke reaksjoner, både i lokalbefolkningen, hos Naturvernforbundet og Østmarkas Venner.

Landbrukskontoret tok imidlertid lite hensyn til dette. De valgte også å ignorere at vedtaket var i strid med føringer i arealplanen for Lørenskog som kommunestyret hadde vedtatt like i forveien.

ØV håper at landbrukskontoret i klagebehandlingen denne gangen innser at de plikter å ta hensyn til mer enn bare skogeiers økonomiske interesser, og at Statsforvalteren gir ØV medhold i klagen.

Utdrag fra føringer i arealplanen på Lørenskog

«Skogen/marka underlegges en streng forvaltning slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike. Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på.»

I strid med markaforskriften

Hogstplanene er etter ØVs mening klart i strid med markaforskriften, og ØV har derfor klaget på landbrukskontorets vedtak om å godkjenne dem. I klagen ber ØV om at det:

  • ikke tillates hogst ved den blåmerkede stien på østsiden av fri-Elvåga
  • ikke tillates hogst i den eldste skogen før det er gjennomført en miljøregistrering på eiendommen
  • i de fem andre hogstområdene kun benyttes lukkede hogstformer og at naturskog bevares
  • må stilles krav om vinterdrift ved alle hogstene slik at en unngår ytterligere terrengskader

Dessuten ber ØV om at klagen blir gitt oppsettende virkning slik at disse hogstene ikke blir igangsatt mens Statsforvalteren behandler vår klage.