Flyktningene som gikk gjennom Østmarka under annen verdenskrig opplevde både slit og strev i et tungt skogsterreng, med konstant frykt for å bli oppdaget av tyskere eller angivere. De nærmere 80 deltakerne som var med på guidet tur i Østmarka denne september-søndagen var til sammenligning både trygge og blide, men de fikk likevel et sterkt inntrykk av Flyktningerutas betydning under annen verdenskrig – og hvordan livet kan arte seg for flyktninger i dag.
Lars Rogstad (t.v.) fra Østmarkas Venner og Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland tok imot deltakerne ved starten på Vangen. Foto: Ørnulf Mejdell.
Det var Østmarkas Venner (ØV) og Flyktninghjelpen som arrangerte den guidete turen, som gikk fra Vangen skistue i Nordre Follo til Skullerudstua i Oslo. Dette er den vestligste delen av Flyktningeruta, og turen var på ca. 15 kilometer. Anledningen var at det er 100 år siden Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels fredspris «for sin ledende rolle i forbindelse med tilbakesendingen av krigsfanger, internasjonalt hjelpearbeid og rollen som Folkeforbundets høykommissær for flyktninger».
Farlig ferd langs Timian-ruta
Flyktningeruta under annen verdenskrig gikk fra Oslo til svenskegrensa gjennom skogene i Østmarka, Aurskog og Eidskog. Det fantes mange ulike ruter fra Oslo til Sverige; både private ruter og ruter som var organisert gjennom Milorg og den kommunistiske motstandsbevegelsen (Komorg). Det vi kjenner som Flyktningeruta i dag er basert på traseen for kurer-ruta Timian, som var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.
Lang, lang rekke ved Vælsputten. Foto: Steinar Saghaug.
I alt ble 250-300 personer loset over til Sverige langs Timianruta. Mange av disse gikk ikke hele ruta til fots; de ble i stedet transportert med buss eller lastebil til Enebakk eller til den andre siden av Øyeren. Noen ble til og med fraktet nesten helt til grensa, og så gikk de til fots den siste biten over grensa til trygghet i Sverige. Den siste etappen var den farligste, men de fleste flyktningene hadde en lang og farlig tur hele veien, over flere dager før de kom til grensa.
Trafikken gikk begge veier
Den guidete turen 18. september ble annonsert gjennom Flyktninghjelpens kanaler og via ØVs medlemsblad og nettsider. Lars Rogstad fra ØV og Torstein Bae fra Flyktninghjelpen delte på ansvaret for guidingen, og fikk drahjelp fra blant annet Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland og ØV-lederen Helga Gunnarsdóttir.
Her krysser deltakerne Eriksvannbekken like før den renner ut i Sør-Elvåga. Foto: Bente Lise Dagenborg.
Lars Rogstad orienterte om Flyktningeruta før avmarsj fra Vangen. Han fortalte blant annet at trafikken langs ruta egentlig gikk begge veier. Den kjente krigshelten Max Manus er mest kjent for sine sabotasjeaksjoner, men han sørget også for at det ble produsert informasjons- og propagandamateriell i Sverige som ble fraktet inn i Norge via Flyktningeruta.
Flyktet fra nazi-regimets terror
– Det ble en meget vellykket og minnerik dag for ca. 40 ansatte i Flyktninghjelpen, da vi fikk gå en del av den historiske flyktningeruta gjennom Østmarka søndag 18. september. Vi takker våre venner i Østmarkas Venner for det flotte arrangementet, med kyndig veiledning og guiding forbi de mange minneverdige stedene der flyktninger hadde rømt fra naziregimets terror, og der motstandsmenn og -kvinner hadde kjempet for Norges frihet, sa Jan Egeland i en kommentar etter turen.
Torstein Bae var Flyktninghjelpens guide på turen fra Vangen til Skullerudstua. Foto: Ørnulf Mejdell.
– Vi er heldige som har Torstein Bae som ansatt i vår organisasjon og som medlem og bindeledd til Østmarkas Venner. Denne vandringen falt sammen med 100 års-markeringen for Fridtjof Nansens nobelpris, som han fikk for arbeidet som verdens første Høykommissær for flyktninger. Det er i vår tid for første gang mer enn 100 millioner flyktninger og fordrevne i verden, og vi nordmenn trenger en påminning om at det er ikke så lenge siden vi selv var flyktninger. Det fikk vi virkelig denne søndagen i den vakre og ville Østmarka, understreker Jan Egeland.
En historisk vandrerute
Flyktningeruta ble første gang merket og ryddet i 1995, i forbindelse med 50-års markeringen av frigjøringen i 1945. Arbeidet ble utført i regi av Foreningen Flyktningeruta / Flyktningerutas venner – med opptegning av ruta på kart; merking og skilt i terrenget, og arrangering av turer.
Åslaug Haga og Jan Egeland inspiserte Milorghula ved Smalvann. Foto: Ørnulf Mejdell.
I 2012 etablerte Riksantikvaren og Den norske turistforening samarbeidsprosjektet Historiske vandreruter, og da var det veldig naturlig at arbeidet fra 1995 ble fulgt opp og Flyktningeruta «gjenåpnet» i 2015.
Det er satt opp store informasjonstavler om Flyktningeruta ved Skullerudstua, Vangen og Bøvelstad. Det er også satt opp mindre informasjonsskilt ved noen av kulturminnene langs rutene, f.eks. ved Milorghula ved Smalvann.
Du kan lese mer om krigsminner i Østmarka på nettstedet Krigen i marka.
