Til hovedinnhold

28.05.24

Sverre M. Fjelstad (1930 – 2024)

Vi er mange som sørger over at Sverre M. Fjelstad – naturfotografen, forfatteren og fjernsynspioneren – har gått bort i en alder av 93 år. Men selv om vi sørger, gleder vi oss over det store livsverket han etterlater seg. Sverre inspirerte generasjoner av nordmenn til å bli glad i naturen, og var vår inspirator for å gi Østmarka vern som nasjonalpark.

Sverre M. Fjelstad ved det første verneområde-skiltet som ble hengt opp ved turstien til Dølerud i april 2015. Foto: Per Erik Fjeld.

Sverre elsket å følge sporene etter elgen og de andre dyrene i skogen, og etterpå viste han dem fram for oss som satt hjemme i stua. Det eldste programmet i tv-serien Naturmagasinet som ligger på NRK.no er fra 20. desember 1966, og allerede der ser vi hvorfor Sverre ble en legende: De andre programlederne på den tiden kunne være både stive og formelle, men Sverre snakket til tv-seerne som om vi var hans venner – og programmet handler om Sverres venner i Marka: Reven, rådyret, elgen, tiuren, småfuglene og ekornet, for å nevne noen. Sverre snakker om Marka-vennene med en tydelig omsorg for alle de som sliter i vinterkulda, og vi som så programmene ble trollbundet fra første stund.

Da Sverre debuterte på riksdekkende fjernsyn, hadde han allerede en solid formidler-karriere bak seg. Allerede som guttunge skrev han om naturen i lokalavisa Nordstrands Blad. Han ble senere oppdaget av fotografen og zoologen Per Høst, og var en av fotografene bak den prisbelønte filmen Same-Jakki fra 1956/57. Sverre var derfor en anerkjent fotograf og formidler da han skapte Naturmagasinet, som senere er blitt avløst av Ut i naturen. I løpet av en lang karriere har Fjelstad lagd over hundre naturfilmer for NRK, og han har utgitt nærmere 30 bøker med naturen som tema.

Hvis du går stille og forsiktig gjennom nasjonalparken som kan bli vedtatt i løpet av høsten, er du kanskje så heldig at du møter skogens konge. Foto: Sverre M. Fjelstad.

Hvis du går stille og forsiktig gjennom skogen i Østmarka nasjonalpark, som Sverre, er du kanskje så heldig at du får møte skogens konge. Foto: Sverre M. Fjelstad

Æresmedlem i Østmarkas Venner

Sverre har fått mye velfortjent heder og ære på sine eldre dager. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem i Østmarkas Venner, til rungende applaus fra et begeistret og fullsatt årsmøte.  I juli 2020 ble han tildelt Friluftslivets hederspris, som takk for at han hadde «trollbundet publikum med sine TV-programmer, filmer og bøker fra naturen» i flere tiår. Prisen eies og deles ut av fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv og festivalen Friluftsliv for alle.

– Sverre M. Fjelstad har betydd mer for friluftslivsinteressen for de aktuelle generasjonene i løpet av tre tiår enn de aller fleste. Mange av disse har igjen inspirert nye generasjoner. Friluftslivstradisjonen står sterkt i Norge. Dette kan Fjelstad ta en del av æren for, skrev juryen i sin begrunnelse.

En bauta som Sverre Martin Fjelstad (født 17. oktober 1930) oppstår ikke i et tomrom. Han vokste opp på Bekkelagshøgda i Oslo og begynte å ferdes i Østmarka allerede før han kunne gå: De aller første skauturene foregikk nemlig sittende i farens ryggsekk. Etter hvert lærte Sverre å gå på egne bein, og da gikk turene gjerne inn til Dølerud – som nå er DNT-hytte – og Spinneren – som nå er vernet som nasjonalpark.

Naturfotografen og forfatteren Sverre M. Fjelstad var en viktig støttespiller for nasjonalparken. I 2015 ledet han en guidet tur til husmannsplassen Dølerud, som senere er blitt DNT-hytte. Foto: Bjarne Røsjø

I 2015 ledet Sverre en guidet tur til husmannsplassen Dølerud, som senere er blitt DNT-hytte. Stemmen og fortellergleden var akkurat som før. Foto: Bjarne Røsjø

Sverres inspirasjonskilder

En av Sverres tidlige inspirasjonskilder var bestemoren Karen Fjelstad. Hun vokste opp på Kattisa ved Nøklevann, men hadde familierøtter fra Dølerud. Sverre var ofte på Dølerud som liten, og mange av dyrene han viste oss i Naturmagasinet holdt til like i nærheten. Sverre har selv fortalt at han var ikke gamle karen da bestemoren gikk bort, «men hun rakk å fortelle meg så mangt om Østmarka. Dessuten fikk hun meg interessert i spesielle sider ved dyrelivet her. De som opplever beveren en sen høstkveld med trolsk måneskinn over bevervannet, vil kanskje sende min bestemor en takknemlig tanke». Da Sverre satt i Oslo bystyres fra 1972 til 1976 tok han nemlig initiativet til å sette ut bever i Østmarka, etter at bestanden var blitt utryddet mot slutten av 1800-tallet.

Sverre ble også inspirert av den amerikanske forfatteren, filosofen og friluftsliv-talsmannen Henry David Thoreau (1817-1862). I ungdommen kunne Sverre ofte føle seg litt alene som talsmann for miljøvern og ærefrykt for livet. Men da han senere leste Thoreaus skildring av “livet i skogene”, oppdaget han at andre hadde tenkt de samme tankene hundre år tidligere.

Sverre M Fjelstad skuer ut over en fremtidig nasjonalpark i Østmarka, fra et utsiktspunkt på Tonekollen. Arkivfoto: Cathrine Søberg.

Folk sto langs veggene

Selv ble jeg kjent med Sverre da Østmarkas Venner hadde 40-års festmøte på Skullerudstua 15. november 2006. Han holdt da lysbildekåseriet Mitt liv i villmarka. Salen var stappfull, folk sto langs veggene, og Naturredaksjonen i NRK gjorde et berømt opptak fra møtet. Samtidig skrev han en nydelig artikkel i medlemsbladet vårt, med overskriften En hyllest til Østmarka. Ti år seinere ble det også tittelen på vår egen 50-årsjubileumsbok. Artikkelen fra 2006 avslutter slik:

Det er snart en mannsalder siden «Korpås-Olsen» mente hele Østmarka burde få status som nasjonalpark. Den gamle eneboeren, som levde mesteparten av livet sitt innunder Korpåsen – i kort gangavstand fra der Skullerudstua nå ligger – innså tidlig at det måtte innføres restriksjoner på menneskenes bruk av naturen for å sikre den for kommende slekter av mennesker og dyr. Spesielt ivret han for vern av skogen, særlig den riktig gamle. Og han var konsekvent imot bygging av veier på kryss og tvers i Marka. Lik min gamle læremester fra guttedagene og oppveksten ivrer jeg også for skogvern. Østmarka må sikres varig vern!

Interessen for naturvern og urfolk

Sverre skrev etter dette mange artikler for medlemsbladet vårt, og i jubileumsboka. Jeg gledet meg bestandig til å åpne konvoluttene fra ham med manuskripter med hans pene håndskrift. Av en eller annen grunn fant vi en felles nerve, og vi ble etter hvert nære og fortrolige venner. Jeg har ikke tall på alle telefonsamtalene vi hadde som rommet alt fra dagsaktuelle saker, til fortellinger fra hans eller mitt liv. Vi hadde to sterke felles interesser med oss fra ungdommen; naturvern og urfolk. Både samiske rettigheter og urfolk i Nord-Amerika sto på agendaen. Sverre hadde som kjent flere opphold hos urfolksstammer der, og hver gang jeg hadde vært på mitt feriested i nord ville han høre siste nytt om samene og deres liv.

Da jeg gikk svanger med ideen om nasjonalpark i Østmarka involverte jeg Sverre tidlig i mine tanker, og han ble umiddelbart begeistret og deltok med liv og lyst da vi lanserte ideen  14. mai 2012. I alle de tolv årene det tok deretter, fulgte han utrolig godt med i prosessen. Han heiet på styret i Østmarkas Venner og etter hvert på Statsforvalteren og statsrådene som jobbet med verneprosessen.

Sverre fikk oppleve nasjonalparken

Dagen etter at nasjonalpark-vedtaket ble fattet av Kongen i statsråd 10. november 2023, besøkte jeg ham på sykehjemmet. Jeg hadde med meg utskrift av hele den «Kongelige resolusjonen» og kart over områdene som var vernet. Selv om helsa var blitt skral, var Sverre så inderlig glad for vedtaket og at nasjonalparken var blitt så stor.

Mitt siste møte med Sverre var 9. mai i år, knappe tre uker før han døde. Da snakket vi om den offisielle åpningen av nasjonalparken ved Sandbakken sportsstue 25. mai, og at han var invitert som hedersgjest. Han gledet seg veldig og uttrykte sin store glede over at vår felles drøm var blitt til virkelighet.

Dessverre ble han alvorlig syk like før åpningen. Hans datter Siw møtte på vegne av familien, som satt ved hans sykeleie. Dagen etter formidlet hun sine fine opplevelser fra åpningen til ham – på dødsleiet – og forteller at han virket så lykkelig. Til slutt sovnet Sverre stille inn, om formiddagen 28. mai.

Bukketjernet – ett av Sverres favoritt-steder i Østmarka. Foto: Sverre M. Fjelstad.

Det er umulig å overdrive Sverres betydning for naturen, naturvernet og friluftslivet i Østmarka og i Norge. Kjære Sverre: Du gjorde Norge til et bedre land med en befolkning som ble mye mer glad i naturen enn de ellers ville vært. Og det du er glad i, vil du gjerne verne. Som du selv sa det i et intervju med NRK: «At det ligger noe igjen etter meg når jeg er borte betyr mye». Vi lyser fred over ditt minne, Sverre. Det ligger veldig mye igjen etter deg, og vi vil huske deg for alt det fine du har gitt oss.

Mer om Sverre M. Fjelstad.

Østmarkas Venner: Portrettintervju med Sverre M. Fjelstad da han fylte 90 år. Publisert 12. oktober 2020.

NRK TV: Naturmagasinet 1966 – 1968

Artikler av Sverre M. Fjelstad på Østmarkas Venners nettsider:

Slik kom beveren tilbake i Østmarka. Publisert i 2016

Elgen – Norges nasjonaldyr. (2016)

Østmarkas store, ville katt (2016)

Rådyret (2016)

Tiurleiken – Østmarkas vakreste eventyr