Sterke reaksjoner på ny hogst i Rælingen

Det er mye som er problematisk med hogsten i området mellom Hektnerhøgåsen og Svarttjernet i Rælingen. Derfor klaget Østmarkas Venner (ØV) 11. april på det regionale landbrukskontorets vedtak om å godkjenne hogsten, men Statsforvalteren i Oslo og Viken er ennå ikke ferdig å behandle klagen. Grunneieren, som er bosatt i Asker, har påbegynt hogsten i to av de fire områdene som er planlagt hogd, og som til sammen dekker hele 104 dekar.

Under NOAs og ØVs befaring tok det ikke lang tid å finne et velutviklet eksemplar av den rødlistede arten dynekjuke. Foto: NOA.

Ifølge skogeierens søknad og Landbrukskontorets vedtak fantes det ikke truede arter i området. Men da ØV og en biolog fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) gjennomførte en befaring tidlig i april, tok det ikke lang tid før de fant et velutviklet eksemplar av dynekjuke– som er en sterkt truet art. Dynekjuke finnes i gammel granskog, som nedbryter på middels nedbrutte granlæger, meget sjelden på furu. ØV påpekte derfor i klagen at området er for dårlig kartlagt med tanke på biologiske verdier, slik at kravene i naturmangfoldlovens kapittel II ikke er oppfylt.

– Vi har også kritisert at hogst-tillatelsen ikke tar nok hensyn til friluftsliv og naturopplevelser. Det går nemlig både umerkede og blåmerkede stier gjennom området, som består av naturskog som aldri tidligere har vært flatehogd, sier Helga Gunnarsdóttir. Hun er styreleder i ØV.

Hogstmaskinene hadde lagd så dype spor på turstien innover mot Ramstadsjøen at et styremedlem i Midtre Rælingen Vel nylig gikk ut med en advarsel om at det kunne være farlig å gå der, i alle fall for barn. Foto: Cecilie Svabø, Midtre Rælingen Vel

Store skader i terrenget

ØV mente også at hogsten var dårlig planlagt i et svært krevende terreng med både fuktige områder, myrer og bratte lier, og organisasjonen fryktet derfor omfattende og ødeleggende terrengskader. Organisasjonen fikk dessverre fort rett i den spådommen: Da hogsten begynte i april, tok det ikke lang tid før flere turstier ble forvandlet til uframkommelige gjørmepøler. Deretter tok hogsten en pause.

Et styremedlem i Midtre Rælingen Vel gikk 9. juni ut med en advarsel om at hogstmaskinene hadde lagd så dype spor på turstien innover mot Ramstadsjøen at det ikke var trygt for barn å ferdes der. – Noen av sporene er over en meter dype, fulle av vann og gjørme, med bratte kanter, skrev Vel-representanten på Facebook.

Gaute Solaas, leder i Rælingen friluftsråd, forteller at Friluftsrådet har sluttet seg til kritikken fra ØV. Han var også leder i Midtre Rælingen Vel (MRV) i en årrekke, da vellet la ut enkle gangbaner for å hjelpe turfolket til å komme fram på de blåmerkede stiene.

– Et par steder har entreprenøren bare kjørt rett over disse gangbanene og ødelagt dem, istedenfor å stoppe to minutter for å legge dem side mens skogsmaskinen skulle fram, forteller Solaas.

Ny, stor befolkningsgruppe

Gaute Solaas forteller at konfliktene rundt hogst i Rælingen henger sammen med at denne delen av kommunen har en slags «voksesmerter».

– For ca. 20 år siden hadde Smestad krets et forholdsvis lite folketall, så skogeierne måtte ikke tenke så mye på å ta hensyn til friluftslivet. Men nå har kommunen satset sterkt på boligbygging i kretsen, og det har ført til at kretsen klart er dominert av innflyttere. Det har igjen ført til et økende ønske om anledning til å drive med friluftsliv, forteller Solaas.

ØV er inne på det samme temaet i sin klage til Statsforvalteren. Teigene som skal hugges, ligger nemlig som nærmeste turområde for de nye boligfeltene Hektneråsen og Smestad.

– Som en følge av kommunens sterke boligutbygging de seinere årene helt ut mot markagrensen, er det aktuelle hogstområdet nå å betegne som nærskog for en ny, stor befolkningsgruppe. Stiene fra boligfeltene går gjennom det planlagte hogstområdet og forgreiner seg i flere retninger til viktige turmål for lokalbefolkningen, heter det i klagen fra ØV til Statsforvalteren.

Blåstien ved Svarttjern så ikke pen ut etter at hogstmaskinene hadde gjort sitt. Bildet ble tatt 1. juni. Foto: Bjørnar Thøgersen.

Turmålene er blant annet Tristilen, Tristilåsen, Huldrekolonien og Ramstadsjøen med Huldreheim og DNT-hytta, samt Hektnerhøgåsen, Årnesseter og Brudalen. Året med pandemi har virkelig vist hvilke verdier som ligger i nær-naturen. Tristilen og Ramstadsjøen var to av Rælingens viktigste turmål i året som har gått, både for dagsturer og overnattingsturer.

– Denne hogsten vil, hvis den fortsetter i henhold til planene, føre til at viktige deler av det som er igjen av naturskog i kommunen forsvinner. Da blir opplevelsesverdien for friluftslivet tilsvarende sterkt redusert. På dette punktet mener vi at hogsten er i strid med markaforskriftens formål om å bevare og videreutvikle slike områders kvaliteter for friluftslivet, sier Helga Gunnarsdóttir.

Tilhenger av tilrettelegging

Gaute Solaas understreker at han ikke ser på seg selv som en typisk verner:

– Jeg liker heller å tilrettelegge slik at folk kan komme seg ut i skogen, og mest mulig jo nærmere bebyggelsen man er. Hvis du for eksempel har en sti som krysser ei myr, kan traseen utvikle seg til en gjørmepøl når folk hele tiden prøver å gå eller sykle der det er litt tørrere.

– Men når du legger ut en gangbane på et slikt sted, blir traseen mye penere. Da tar det ikke lang tid før gresset igjen står høyt ved siden av en smal trasé, fordi folk går på gangbanen istedenfor i myra. Men noen av skogeierne i Rælingen vil ikke ha slik tilrettelegging i det hele tatt, så personlig så tror jeg at det ikke er tilfeldig at gangbanene i dette hogstfeltet ble kjørt i stykker, antyder Solaas.

Landbrukskontoret svikter sitt samfunnsoppdrag?

Midtre Rælingen Vel har hatt en dialog med landbrukssjefen angående istandsetting av stiene og driftsveiene, men har måttet slå seg til ro med at ‘alt skal ryddes opp i snart’.

– Friluftsrådet har ikke diskutert dette, men min mening er at Landbrukskontoret risikerer å gjøre seg selv lite relevante, hvis de fortsetter på en linje som hovedsakelig handler om å «hjelpe bøndene» heller enn å balansere skogsdrift opp mot verne- og friluftsinteresser, sier Gaute Solaas til ØV.

– Landbrukskontoret har et samfunnsoppdrag som går ut på at de skal forvalte fellesgoder for samfunnet, men mitt inntrykk er at de ikke tar den oppgaven veldig seriøst. Hvis vi kontakter kommunens ledelse i slike saker, får vi bare til svar at det er Landbrukskontoret som har ansvaret. Men det svaret er ikke godt nok, for det er jo kommunen som har delegert et ansvar til landbrukskontoret.

– Jeg mener at det burde være en bedre dialog mellom Landbrukskontoret og de som tar vare på friluftsinteressene i kommunen, slik at friluftsinteressene fikk anledning til å bli hørt før hogstene starter. Dette er ikke på plass i dag, sier Gaute Solaas til Østmarkas Venner.

Kritikk fra Landbruksutvalget

Østmarkas Venner har formidlet kritikken og bilder til det regionale Landbrukskontoret (RKL), som ikke ønsket å kommentere saken. Men vi har fått tilsendt protokollen fra et møte i Landbruksutvalget i Rælingen 3. juni, der saken ble diskutert. Utvalget konstaterer at hogsten har vakt stor oppsikt, og det fremgår at RKL har mottatt mange henvendelser og gjennomført en befaring som viste at det hadde oppstått betydelige kjøreskader på traktorvegen fra Svarttjern til Ramstadsjøen. Landbruksutvalget fastslår at disse skadene må utbedres. RKL har gjort en skriftlig henvendelse til Viken skog som gjennomfører hogstene, at det bl.a. nå må ryddes i området.

I referatet blir det også fastslått at driftsansvarlig og grunneier plikter å utbedre kjøresporene etter hogst, jf. lovverket og norsk PEFC-skogstandard. RKL utfører kontroller for å påse at dette gjøres, og hogsten ved Svarttjern vil «være aktuell for kontroll».

I hogsttillatelsen heter det som vilkår at «Merkede stier, og andre tydelige og godt benyttede stier skal fortløpende ryddes under hogsten. Det er merkede stier i alle 4 bestandene og i utkjøringstraséen. Disse ferdselsårene skal være farbare etter hogst. Markeringer på trær ifm. stier bør høystubbes/la ståes».