Rælingen kommune presenterte tidlig i april en reguleringsplan for oppgradering av dagens turvei gjennom Brudalen fra Marikollen-området mot Ramstadsjøen. Planen skal også tilrettelegge for vanntilførselen til kunstsnø-produksjonen i Marikollen idrettspark. Statsforvalteren har nå sendt en høringsuttalelse som tyder på at det kan bli vanskelig for Rælingen kommune å få godkjent planforslaget i sin nåværende form.
Reguleringsplanen beskriver hvordan kommunen ønsker å oppgradere dagens turvei/driftsvei gjennom Brudalen til en skogsbilvei. Kommunen mener at den nye veien skal fungere som turvei om sommeren og skiløype i vinterhalvåret, samt at den skal benyttes til tømmertransport i perioder.
Planen beskriver også hvordan kommunen vil skaffe nok vann til snøproduksjonsanlegget i Marikollen idrettspark ved å bygge en dam som er fem meter høy og 72 meter bred ved utløpet av Fjerdingbyputten. Marikollen idrettspark er planlagt med hele seks alpinbakker når anlegget er ferdig utbygd, men i dag har anlegget bare nok vann til å snølegge en eller to av disse bakkene.
Bør søke andre løsninger
Rælingen kommune begynte å planlegge en beskjeden turvei i 2014, og i februar 2015 ga Statsforvalteren tillatelse til å inkludere Fjerdingbydammeni planområdet.
– Men i ettertid har det kommet fram at naturverdiene knyttet til Fjerdingbyputten er betydelig større enn det som ble lagt til grunn i 2015, påpeker Statsforvalteren i en uttalelse til Rælingen kommunes detaljreguleringsplan.
Statsforvalteren er derfor «svært kritisk» til oppdemmingen av Fjerdingbydammen. – Det bør søkes andre løsninger for snøproduksjon som ikke har så klare negative konsekvenser, heter det i brevet.
Fjerdingbydammen like etter vårløsningen: Myra rundt putten er av en sjelden og rødlistet naturtype, men den vil kommunen rasere. Foto: ØV.
Kritikken bygger blant annet på en kartleggingsrapport fra Naturrestaurering AS datert 30. juni 2021. Den rapporten viser at myrarealet rundt Fjerdingbydammenbestår av en åpen del nærmest vannet og en del preget av gjengroing lenger sør. Begge områdene vil bli satt under vann hvis kommunen gjennomfører planene slik de foreligger i dag.
I rapporten fra Naturrestaurering beskrives den åpne myrflaten som en «rik, åpen sørlig jordvannsmyr», og dette er en sterkt truet naturtype. Myrskogdelen i sør har et høyt vannspeil og er fuktig selv etter lengre tørkeperioder, og Statsforvalteren påpeker blant annet at oppdemmingen her vil ha en negativ klimaeffekt.
– Planter som typisk vokser i kanten av tjern og dammer, slik som siv, vil føre til økt utslipp da deres hule stengler fører til en nærmest direkte transport av metan fra torva og ut i atmosfæren. I tillegg kommer tapet av myras evne til å ta opp karbondioksid. Tiltaket vil derfor ha en negativ klimaeffekt, påpeker Statsforvalteren.
Fire av våre fem amfibiearter lever her
I dette myrområdet er det funnet både spissnutefrosk, buttsnutefrosk, småsalamander og nordpadde. Dammen er derfor spesiell ved at fire av Norges fem amfibiearter er påvist her. Spissnutefrosk er en truet art på Norsk Rødliste, skriver Statsforvalteren. Oppdemmingen vil også fullstendig ødelegge en intakt gytebekk og tilhørende sumpskogspartier, ifølge en rapport fra Biofokus.
– Tap av både den åpne intakte myrflata og den mer påvirkete gjengrodde myrdelen vil være veldig negativt. Myrene er intermediære/kalkrike og kan støtte sjeldne moser og karplanter, selv om det i rapportene var gjort beskjedne funn. Mosaikken mellom myr og åpne vannspeil som landskapselement er en viktig biotop for amfibier, som vil bli svært utsatt for neddemming. Dette området skiller seg ut fra øvrige våtmarksområder i Østmarka, skriver Statsforvalteren.
Vil ta vare på bekker og kantvegetasjon
Statsforvalteren forutsetter at fysiske tiltak i vassdraget og omleggingen av bekker begrenses mest mulig. Dersom det skal gjennomføres tiltak i vassdrag som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke konsesjonsbehandler etter vannressursloven, skal saken isteden behandles etter forskrift om fysiske inngrep i vassdrag hjemlet i lov om laksefisk og innlandsfisk. Fysiske tiltak i ferskvann er forbudt etter denne forskriften, og eventuelle inngrep vil kreve tillatelse.
– Vi minner også om at permanente inngrep i vassdrag må vurderes av NVE etter vannressurslovens bestemmelser, skriver Statsforvalteren.
Statsforvalteren kommer for øvrig med klare krav til utformingen av skogsveien som Rælingen kommune vil anlegge.
Kommunens prinsippskisse viser at den nye veiens totale anleggsbredde blir på hele 12 meter. Illustrasjon: Rælingen kommune.
– I rapporten om naturmangfold står det at bekken som renner langs veien bidrar til partier med frodig kantvegetasjon. Vi ber om at det ved plassering og utforming av veien i terrenget legges vekt på å ivareta kantvegetasjonen. Tap av kantvegetasjon er en utfordring som fører til økt avrenning av næringssalter, økt fare for elveerosjon og redusert naturmangfold i og langs vassdrag, påpeker Statsforvalteren.
Kommunen får også klar beskjed om at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte for å motvirke avrenning, og for å gi levested for planter og dyr langs vassdrag med årssikker vannføring. Dette kravet er begrunnet i vannressurslovens paragraf 11, hvor Statsforvalteren er myndighet. Fjerning av kantvegetasjon forutsetter at Statsforvalteren har gitt dispensasjon etter søknad.
I strid med vannforskriften
Statsforvalterens konklusjon fastslår blant annet at forslaget til reguleringsplan vil ha store negative konsekvenser for Fjerdingbydammen. Inngrepene i dammen er dessuten i strid med vannforskriftens § 4 om miljømål.
Planskissen viser hvordan Fjerdingbydammen vil forsvinne under en større vannflate, med en vannstand som er opptil fem meter høyere enn den naturlige. Illustrasjon: Rælingen kommune.
– Planforslaget vil føre til at forholdene for ørret blir forringet, og at vannforekomsten blir sterkt modifisert. Det er ikke gjort vurderinger som fastslår at kravene i vannforskriften § 12 for å tillate ny aktivitet og nye inngrep i strid med miljømålene, er oppfylt, skriver Statsforvalteren.
Planområdet ligger innenfor Marka, og Statsforvalteren er derfor ikke innsigelsesmyndighet slik de er etter plan- og bygningsloven i områder utenfor Marka. Statsforvalteren fremmer derfor ikke innsigelse til planforslaget. Men Statsforvalteren kommer likevel til å ha en hånd på rattet, og det kommer klart fram i uttalelsens siste setning. Der får kommunen en klar advarsel:
– Dersom kommunen, til tross for vår fraråding, går videre med detaljreguleringsplanen skal kommunens endelige forslag sendes til Klima- og miljødepartementet, via Statsforvalteren, for stadfesting. Vi vil gi vår anbefaling til departementet i forbindelse med oversendelse til stadfesting, skriver Statsforvalteren. Det ligger i kortene at den anbefalingen ikke kommer til å bli positiv.
Tekst: Bjarne Røsjø, Østmarkas Venner
