Navnet ‘’Sommerfugldalen’’ finnes ikke på noe kart eller noen beskrivelser av Østmarka, for navnet er oppdiktet av undertegnede etter mange år med fototurer hit. Egentlig heter dalen Djupdalen og ligger i Losby. Den strekker seg nordøstover fra ‘’Putten’’ – (den østlige delen av Mønevann) via Djupdalskoia, og videre oppover mot Ramstadslottet naturreservat, og deretter videre mot selve Ramstadslottet. Men Sommerfugldalen er i all vesentlighet strekningen mellom Mønevann og Djupdalskoia.
Spektakulære motiver
Så hvorfor det nye navnet Sommerfugldalen? Enkelt sagt, fordi man her kan finne motiver av sommerfugler og insekter i et så stort mangfold, at min kjære og jeg, som begge fotograferer mye i Østmarka, og blant annet i makro, kan tilbringe flere hele dager her i løpet av en sommer, bare for å finne nye og enda mer spektakulære motiver og arter.
Dette er en engsmyger, som er mye flottere enn navnet skulle tilsi. Det norske navnet skyldes visstnok at de er vanskelige å fange med håv – da smetter de seg vekk i vegetasjonen.
Det var her vi for første gang forstod hvorfor enkelte sommerfugler ser «sjuskete» ut, med avkappede og avrevne vinger. En av grunnene til dette er at øyenstikkerne enten ser på dem som konkurrenter, eller bare ønsker å holde dem vekk fra sine territorier, og derfor går til angrep på dem. Mangfoldet i Sommerfugldalen innbefatter også flere øyenstikkerarter, så dette ser vi til stadighet.
Og dette er det eneste sted vi noen gang har sett en flue voldta en flue som voldtar en flue!
Insekter på en catwalk
Insektene her virker som om de er på en catwalk når vi nærmer oss med kameraet. De ser ingen grunn til sjenanse, og har ingenting imot at kameraøyet er kun 2 cm eller mindre fra dem, selv om det selvsagt enkelte ganger skjer at de flyr sin vei. De har jo tross alt vinger, de aller fleste av dem.
Denne praktfulle svalestjerten ble fotografert ved Skjelbreia i slutten av mai. Kanskje dukker det opp en slektning i Sommerfugldalen.
Den beste tiden å dra hit på er gjerne midt i fellesferien, ikke fordi mange er bortreist på denne tiden, men fordi det da er maksimal blomstring, og altså mer mat til insektene. Men det må være en varm solskinnsdag, for om alt klaffer da, blir det og bedre og mer fargerike motiver, samt flere arter, for oss som kommer for å besøke våre små venner i Sommerfugldalen. Etter den første turen hit kan kanskje det som for mange oppleves som sjenerende og ekkelt, nå oppleves og sees i et helt annet lys. Jeg vurderer i alle fall nøye, om jeg skal slå i hjel et insekt som setter seg på meg, eller om jeg skal hjelpe det over på en blomst.
Om veitistel, melkerot, mjødurt eller andre større planter står i blomst, er det utelukkende en fordel, for det skaper et mer fargerikt bilde, og muligheten til å fange flere insekter på samme bildet. Om man har det rette utstyret, og er i besittelse av en stor porsjon tålmodighet, kan man også få tatt bilder av øyenstikkere i lufta. For dem er det mange av her.
Faglitteratur anbefales
Er du nysgjerrig på mer informasjon om temaet? Zoologisk Museum på Tøyen har en rekke bøker om insekter, sommerfugler og andre interessante temaer, som kan stimulere oss alle naturinteresserte. Boka «Norges Sommerfugler» (2009) vil jeg sterkt anbefale – det er en praktbok om våre ulike sommerfuglarter. Samt at bokhandlere og bibliotek i de respektive kommuner har masse å by på av spennende kunnskap, både om sommerfugler og om øvrige insekter. For når man kommer hjem med masse bilder, er fagkunnskapen god å ha for hånden, for identifisering og ytterligere glede over bildene man har tatt.
