Den første av helgens branner i Østmarka ble meldt til nødetatene kl. 11:55 lørdag formiddag, ifølge TV2. Brannstedet var ved Eriksvann, ca. halvannen kilometer nordøst for Sandbakken sportsstue. Brannvesenet i Oslo rykket ut, men operasjonsleder Vidar Pedersen fortalte til Aftenposten at det var utfordrende å komme til brannstedet – som viste seg å være på Enebakk-siden av Eriksvann, like ovenfor en odde som er et populært turmål i nordenden av vannet.
– Vi har vært i kontakt med de som skal ha forårsaket brannen, og de forsøker selv å slukke den, sa Pedersen til Aftenposten lørdag formiddag. Brannen var da også slukket før brannvesenet kom fram i det kronglete terrenget. Størrelsen på branntomta ble anslått til 300 kvadratmeter, på et myrlendt område mellom selve vannet og blåstien på østsiden av Eriksvann.
Sandbakken sportsstue holder for tiden delvis åpent med en kiosk, og bestyrerne Gunn Oftedal og Sebastien Barrault på det populære utfartsstedet ble naturlig nok bekymret da de kjente røyklukta fra en skogbrann.
– En stor skogbrann i dette området kan fort bli veldig alvorlig. Her på Sandbakken bor vi jo inne i skogen, og det er ikke gjort i en fei å evakuere oss selv og alle hundene våre. Det bor også mange andre mennesker tett inn mot Østmarka. Derfor håper vi at alle marka-vandrere respekterer forbudet mot å gjøre opp åpen ild etter 15. april, sier Barrault til Østmarkas Venner.
Ny brann ved Grønmo
Dagen etter brant det igjen i Østmarka, denne gangen i et skogsområde øst for Grønmo. Meldingen om brannen kom til nødetatene ca. kl. 14, og brannen skremte mange turgåere fordi den forårsaket kraftig røykutvikling. Også denne gangen rykket brannvesenet i Oslo ut, og mannskapene måtte legge ut flere hundre meter med slanger for å få vann fra Rundvann til brannområdet.
Kl. 16:00 opplyste politiet på Twitter at det ikke lenger var flammer på stedet. Operasjonsleder Vidar Pedersen fortalte til NRK at brannen dekket et område på ca. 100 ganger 100 meter.
Brannen ved Grønmo dekket et område på ca. 100 ganger 100 meter. Foto: Tor Ødemark.
Årsaken til brannene ved Eriksvann og Grønmo er ikke fastslått, men bålbrenning eller andre former for åpen ild er blant de mulige forklaringene. Østmarkas Venner kjenner uansett til at det har vært mye bålbrenning i Østmarka i helgen, til tross for at det som hovedregel er forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen i tidsrommet 15. april til 15. september.
Uansvarlig bålbrenning
ØVs styreleder, Helga Gunnarsdóttir, fikk lørdag bekymringsmeldinger om at det var observert flere bål i et begrenset område rundt Nøklevann. I tillegg har Østmarka-kjentmannen Tor Ødemark fått rapport om at det ble observert flere bål ved Skålsjøen lørdag kveld.
– Folk hogg til dels store trær for å gjøre opp bål ved Skålsjøen. Det er veldig uansvarlig å gjøre slikt når skogen er så tørr som den er nå, sier Tor Ødemark.
Helga Gunnarsdottir er enig i at det er uansvarlig å bruke åpen ild i skogen nå. Dessuten er åpen ild og bålbrenning i hovedsak ulovlig, selv om lovverket på dette området ble liberalisert i 2016.
– Tidligere var det rett og slett forbudt å gjøre opp ild i nærheten av skog eller annen utmark mellom 15. april og 15. september, og det kunne alle forstå. Men forskriften om brannforebygging ble endret i 2016, slik at det nå er tillatt å gjøre opp ild på etablerte bålplasser og steder der det «åpenbart ikke kan medføre brann». Men det finnes ikke en eneste etablert bålplass eller et eneste trygt sted inne ved for eksempel Skålsjøen eller Nøklevann, så hvis noen brant bål der i helgen brøt de åpenbart loven. Brannene ved Eriksvann og Grønmo viser jo også at det er uansvarlig å gjøre opp ild i de områdene, påpeker Gunnarsdóttir.
Mye søppel i skogen
Det nasjonale hytteforbudet har ført til at både Østmarka og resten av Oslomarka er blitt mye mer besøkt enn vanlig, og dermed er Marka også blitt mer utsatt for skogbrann. Helga Gunnarsdóttir er i prinsippet glad for at enda flere mennesker har oppdaget de flotte friluftslivs- og naturkvalitetene som Østmarka har å by på. Men hun har observert det samme som seksjonsleder Knut Johansson i Bymiljøetaten i Oslo kommune observerte ved Øyungen i Nordmarka etter påske: Det er ikke bare brannrisikoen som er økt. Turfolket etterlater seg nemlig også store mengder søppel og bæsj, sa Johansson til NRK.
Helga Gunnarsdóttir har sett de samme tendensene i Østmarka etter at koronakrisen inntraff
Slik så det ut ved Lutvann etter påske, med flagrende dopapir langs stier og rasteplasser. Foto: Helga Gunnarsdóttir.
– Nye brukere av Marka er ute nå, og mange av disse er ikke så erfarne angående friluftsliv og hva som er skikk og bruk. Jeg har observert både økende mengder med flagrende dopapir og våtservietter langs stier og populære rasteplasser. Jeg har den generelle holdningen at det du bærer med deg ut i Østmarka bør du også ta med deg i sekken tilbake, sier Gunnarsdóttir.
– Hvis søppelstativet er fullt der du oppholder deg, bør du ta med deg søpla hjem i stedet for å la det ligge ved siden av søppelstativet. Det er ekstra viktig at alle tar ansvar i disse koronatider når vi har en nasjonal dugnad. Da må vi kunne forvente at folk tar ansvar selv, og ikke overlater til det offentlige eller andre ildsjeler å rydde opp etter seg, tilføyer hun.
ØV-lederen er imponert over både Bymiljøetatens og Brannvesenets innsats og vil rette en særlig takk til begge etatene.
– Men vi som er brukere av Marka har et særlig ansvar og en plikt til å opptre hensynsfullt og varsomt og ikke påføre miljøet skade. Du skal etterlate stedet du oppholder deg på slik at det ikke er skjemmende eller til skade eller ulempe for andre, avslutter Gunnarsdóttir med henvisning til hensynsparagrafen i friluftsloven.
