– Skiløyper i Oslomarka krever reguleringsplan, men ikke skogsbilveier

Folkemøtet på Solheim skole ble arrangert av Lørenskog Venstre, som hadde invitert både Losby Bruks skogsjef Erling Bergsaker og kritiske røster fra blant annet Østmarkas Venner og Naturvernforbundet.

Se ØVs referat fra politikernes debatt under folkemøtet: Temperaturen øker i kampen om Dammyrveien.

Partiets møteleder Eva Næss Karlsen hilste velkommen og ga først ordet til forskeren Ulrika Jansson fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jansson minnet forsamlingen om at Stortinget har vedtatt en politisk målsetting om å verne 10 prosent av skogen i Norge, men i dag er bare 5,5 prosent vernet. Hun minnet også om at 60 prosent av alle kjente arter i Norge er knyttet til skogen. Hele 48 prosent av de truede artene i Norge er knyttet til skogen, og av disse igjen er hele 83 prosent knyttet til den gamle skogen.

NINA-forskeren argumenterte for at skogbruket vil være tjent med en mer variert og robust skog enn det som oppnås ved flatehogst. Dette kan skogbruket oppnå ved å satse mer på slike ting som økt vern, mer hensyn til døde trær, og sette igjen flere livsløpstrær. Det vil også være gunstig med økt bruk av det som kalles lukkede hogster istedenfor store flatehogster. Lukkede hogster er mer positivt for bakkevoksende planter og soppene som lever i symbiose med trærnes røtter, men kan også medføre større behov for veier og hogst på større arealer, sa forskeren.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen påpekte at klima- og miljødepartementet kan kreve en reguleringsplan for Dammyrveien, hvis kommunestyret ikke stiller et slikt krav. Foto: Bjarne Røsjø.

Vil bygge vei for å drive et hensynsfullt skogbruk

Losby Bruks skogforvalter Erling Bergsaker sa innledningsvis at Losby Bruk har vernet 12,4 prosent av egen skog, både i Østmarka naturreservat som nå er en del av nasjonalparken samt de to naturreservatene Styggvassdalen og Tretjernhøla. Han sa også at byggingen av Dammyrveien var begrunnet i et ønske om å drive et hensynsfullt skogbruk.

Losby Bruk trenger den nye veien blant annet fordi den nåværende veien over demningen ved Mariholtet er for trang for moderne tømmerbiler. Det vil bli både kostbart og tungvint å hente ut tømmeret med mindre kjøretøyer for deretter å laste over på større lastebiler på vestsiden av Elvåga, mente Bergsaker.

Han påpekte også at det ikke lenger er mulig å kjøre over islagte vann i Østmarka, på grunn av klimaendringene. Motstanderne av veiplanene har foreslått en alternativ løsning med å forlenge Knuttjernveien, men den er ifølge Bergsaker ganske dårlig og vil dekke et mindre område enn Dammyrveien.

– Dette er ikke et område med mye gammel skog. Det er preget av glissen ung skog, skog som er av begrenset verneverdi og er egnet for normal drift, sa Bergsaker.

Den foreslåtte Dammyrveien er imidlertid ikke avgjørende for å kunne drive skogbruk i området øst for Elvåga, mente Bergsaker.

– Men veien er nødvendig for å kunne drive et mer hensynsfullt skogbruk med kort terrengtransport, lite kjørespor; stor andel tynning, lukkede hogster og små hogstflater istedenfor flatehogst; og bruk av mindre maskiner under hogsten. Det avgjørende spørsmålet blir: Skal vi legge til rette for et mer nyansert og forsiktig skogbruk? sa Bergsaker til slutt i sin presentasjon.

Byggingen av Dammyrveien er begrunnet i et ønske om å drive et hensynsfullt skogbruk, sa Losby Bruks skogforvalter Erling Bergsaker.

Dammyrveien i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Venstre-politikeren Ola Elvestuen, som blant annet spilte en viktig rolle for etableringen av den nye nasjonalparken i Østmarka, fokuserte på overordnede perspektiver i sitt innlegg. Politikerne som skal vedta noe om Dammyrveien bør blant annet huske på at Stortinget i 2016 vedtok at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes, mente Elvestuen. Senere har vi også fått en ny lov om naturmangfold og en internasjonal naturavtale – Montrealavtalen – som sier at man skal verne 30 prosent av naturen.

I tillegg har Norge en klimaavtale med EU, og den har en bestemmelse om at vi skal kutte utslipp fra arealbruksendringer. Norge har også sluttet seg til en internasjonal enighet i Glasgow med over 100 land, om å stoppe all avskoging innen 2030.

– Det er i det hele tatt veldig mye som skal nås innen 2030. Det er to måter å gjøre det på: Det ene er å satse på frivillig vern, som er populært også blant skogeiere. Det andre er å verne det som er igjen av gammelskogen i Norge. Dette er en prosess som er i gang i alle andre land i Europa, også i Sverige og Finland. Også i Norge bør vi kartlegge den eldste skogen innen 2025 og verne den innen 2030, sa Elvestuen.

Alt dette ligger til grunn for Elvestuens vurdering av Dammyrveien, som ifølge planene vil bli det største tekniske inngrepet i Østmarka på veldig mange år.

– Det foreligger en innstilling om at dere skal godkjenne dette veianlegget etter skogbruksloven. Men dette området ligger i Oslomarka, som også er omfattet av markaloven. Da kan og bør kommunestyret vedta å kreve en reguleringsplan, ikke minst for å avveie de store inngrepene med fyllinger og skjæringer opp mot alternative løsninger, sa Elvestuen.

– Det er ikke ofte du ser et så stort og langt på vei uberørt landskap, sa Ola Elvestuen da han besøkte branntårnet på Kjerringhøgda i 2018 sammen med blant annet ØVs Johan Ellingsen..

Også statsråden kan kreve en reguleringsplan

Ola Elvestuen hadde også et mulig ris bak speilet til kommunestyret, hvis flertallet velger å godkjenne Dammyrveien uten å kreve en reguleringsplan.

– Selv om kommunestyret ikke krever en reguleringsplan, er det sånn at markaloven er en nasjonal plan som bygger på et vedtak i Stortinget. Etter markaloven er det ikke kommunestyret som er reguleringsmyndighet i marka – den myndigheten ligger hos Klima- og miljødepartementet og statsråden. Dette betyr at statsråden kan kreve en reguleringsplan, og det vil bli etterspurt hvis ikke kommunestyret ber om det, advarte Elvestuen. Før han avsluttet med å påpeke noe absurd i dagens lovverk:

– Husk på: Skal du legge ei skiløype i Marka, så må du ha en reguleringsplan. Men det er klart at sammenliknet med ei skiløype, er dette et stort og permanent inngrep som også bør vurderes innenfor en reguleringsplan, sa Elvestuen. Årsaken til denne bisarre forskjellen er at skiløyper må behandles etter plan- og bygningsloven, mens landbruksveier oftest behandles etter den enklere landbruksveiforskriften.

Folkemøtet på Solheim skole i Lørenskog var godt besøkt.

– Mangelfull saksframstilling med flere faktafeil

Helga Gunnarsdóttir fra Østmarkas Venner brukte sine ca. 10 minutter blant annet til å påpeke at naturverdiene i området øst for Elvåga er sterkt underkommunisert både i Losby Bruks egen kartlegging og i kommunedirektørens saksframlegg.

– Verdiene for friluftsliv og naturopplevelse er nesten ikke omtalt, og saksframlegget inneholder bare en mangelfull vurdering av om veianlegget utløser en reguleringsplikt, sa Gunnarsdóttir.

Hun påpekte også at saksframlegget ikke tar hensyn til føringene i kommuneplanens arealdel, som ble vedtatt i kommunestyret 15. mars 2023. Der står det blant annet som følger:

«Skogen/marka underlegges en streng forvaltning slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike».

Det står også at «Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på». Deretter påpekes det at plan- og bygningslovens paragraf 12-1, som omhandler i hvilke tilfeller kommunestyret skal kreve en reguleringsplan, «… skal forstås og praktiseres i lys av dette», dvs. teksten i punktet om Marka.

ØV mener at denne sterke føringen i praksis forplikter politikerne i Lørenskog til å kreve en reguleringsplan. ØV-lederen kritiserte også påstandene i saksframlegget om at skogsbilveien vil bli lagt godt utenfor hekkeplassene for rovfugl samt tiur- og orrfuglleiker i området.

– Det er rett og slett ikke sant! Her ligger det en stor tiurleik kloss inntil veien, og det ligger flere spillplasser og sesongbiotoper langs hele veitraseen. Det er blant annet fiskeørn og hønsehauk i nærområdet. Det er registrert tretåspett og konglebit i veitraseen, begge disse er nær truede arter, sa Gunnarsdóttir.

Les mer om ØVs kritikk av saken i denne artikkelen: – Et ensidig og mangelfullt saksframlegg om Dammyrveien. Publisert 24. april 2024.

Helga Gunnarsdóttir fra ØV påpekte blant annet at naturverdiene i området øst for Elvåga er sterkt underkommunisert både i Losby Bruks egen kartlegging og i kommunedirektørens saksframlegg.

Krevde ny kartlegging av naturverdiene

Helga Gunnarsdóttir minnet deretter om at naturverdiene i området ikke er kartlagt på 25 år, og som et minstekrav må det gjennomføres en ny og grundig kartlegging før veisøknaden kan behandles. Hun oppsummerte sitt innlegg med å si at den foreslåtte landbruksveien utvilsomt utløser et krav om reguleringsplan.

– Da gjelder også egne saksbehandlingsregler etter markaloven, i tillegg til plan- og bygningsloven. Lokalpolitikerne plikter uansett ikke å gi tillatelse til bygging av landbruksveier etter landbruksveiforskriften. Lovverket sier klart at politikerne har valget mellom å godkjenne veien, sette vilkår for godkjenningen, eller nekte byggingen av hele eller deler av veianlegget, sa ØV-lederen.

Helga Gunnarsdóttir overrakte også ca. 8300 underskrifter til Høyre-politikeren Knut Berg, fra folk som protesterer mot byggingen av Dammyrveien. ØV-lederen hadde knyttet sammen bunken med en grønn sløyfe som symboliserer skogen og naturen – og en rød, hvit og blå sløyfe for å markere at den historiske og ikoniske 17. mai-plassen øst for Elvåga kan bli ødelagt av Dammyrveien. Knut Berg leder det politiske utvalget som skal behandle saken før den går videre til formannskapet og kommunestyret.

Knut Berg (H) med en bunke som inneholder ca. 8300 underskrifter fra folk som protesterer mot byggingen av Dammyrveien. Foto: Bjarne Røsjø.

Tre grunner for at Dammyrveien må nedstemmes

Daglig leder Håkon Eide Gundersen fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og Tom Clark fra lokallaget i Lørenskog presenterte tre grunner til at kommunestyret nå bør si nei til Dammyrveien. Den ene grunnen er at kommunestyret isteden bør kreve en reguleringsplan, for å sikre seg mot en uryddig saksbehandling. Den andre grunnen er at veien står i motsetning til kommunepolitikernes eget vedtak fra 15. mars 2023, som også Helga Gunnarsdóttir hadde påpekt.

Kommunestyrepolitikerne har også vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold, og Naturvernforbundets talspersoner mente det blir helt galt hvis veien godkjennes før denne planen er utarbeidet. Målet for naturmangfoldplanen er å få kunnskap og oversikt for å gjøre gode og riktige valg for arealbruk og utbyggingstiltak, og for å utarbeide et arealregnskap.

Den tredje grunnen er at de aller fleste partiene i Lørenskog har et valgprogram som er veldig positive til naturen, og nå har partiene sjansen til å stå ved disse løftene.

Dette kartet er hentet fra kommunedirektørens saksframlegg og viser omfanget av veien og den planlagte hogsten i området.

Kartet er hentet fra kommunedirektørens saksframlegg og viser omfanget av veien (rød strek) og den planlagte hogsten i området.

– Vi mener at det ikke skal bygges et nytt veianlegg for transport av tømmer på vogntog i Østmarka. Det er bedre å velge et annet alternativ, for eksempel ved å oppruste eller forlenge den eksisterende Knuttjernveien, sa Gundersen.

– Vi må sikre markagrensa og gi framtidige generasjoner den samme muligheten til å oppleve natur som vi har, samtidig som vi ivaretar friluftslivets interesser, sa Tom Clark.

Daglig leder Håkon Eide Gundersen (til høyre) fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) og Tom Clark fra lokallaget i Lørenskog presenterte tre grunner til at kommunestyret nå bør si nei til Dammyrveien.