Både Østmarkas Venner (ØV) og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) er positivt overrasket over Landbrukskontorets vedtak. Det hører nemlig til sjeldenhetene at Landbrukskontoret lytter til de to organisasjonene når de ber om at hogstsøknader avslås av hensyn til det biologiske mangfoldet.
Regionkontor landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen (heretter kalt Landbrukskontoret) har midlertidig stanset hogstene med henvisning til føre var-prinsippet i naturmangfoldloven, etter at NOA og ØV påklagde Landbrukskontorets opprinnelige vedtak om å tillate hogstene. Det har ikke skjedd før, til tross for at NOA gjentatte ganger har klagd på hogster som de mente bryter med dette prinsippet. Landbrukskontoret har isteden argumentert for at kunnskapsgrunnlaget var godt nok ved godkjenningen.
Landbrukskontorets avgjørelse er ikke endelig; saken ligger nå til behandling og endelig vedtak hos Statsforvalteren.
– Statsforvalteren har i tidligere hogstsaker fungert mer eller mindre som et ekkokammer for Landbrukskontoret, uansett hvor godt vi har argumentert mot skadelige hogster. Vi kan jo håpe at Statsforvalteren følger Landbrukskontorets vedtak også i denne saken, sier Øyvind Pettersen i ØVs skogutvalg.
Denne artikkelen ble redigert 5. april, etter at ØV fikk vite at Landbrukskontoret hadde stanset seks hogster; ikke fire.
Hogst vil ødelegge blåsti mot Vesle Tonekollen
Losby Bruk sendte høsten 2022 hogstmeldinger for elleve separate hogster fordelt på 15 bestander i området vest og sør for Røyrivann. Landbrukskontoret godkjente hogstene tidlig i januar, med noen mindre forutsetninger som blant annet gikk ut på at trær med røde løypemarkeringer eller blå stimarkeringer skulle høystubbes istedenfor å hogges helt ned. Hogstavfallet skulle fjernes fra stier og løyper når hogsten er avsluttet, og kjøreskader skulle utbedres når «fuktighetsforholdene er til stede», som det står i vedtaket.
I vedtaksbrevet ble det nevnt at det i ett av hogstområdene er observert tre billearter som er oppført som nær truet på den norske rødlista. Men Landbrukskontoret konkluderte med at «hogstens belastning vurderes ikke til ulempe for de registrerte miljøverdiene».
Både ØV og NOA reagerte fort da de fikk melding om Landbrukskontorets godkjenning av hogstene, som hadde en klagefrist på tre uker. Til tross for at seks av de totalt elleve hogstene er såkalte gjennomhogster eller småflatehogster, altså ikke store og skjemmende flatehogster, hadde ØV vesentlige innvendinger mot to av de godkjente hogstene.
De to hogstene er fordelt på fem bestander som består av skog med trær som er opptil 127 år gamle, noe som er meget gammelt til å være i Østmarka. Bestandene ligger i området ved Lagmannsputten og langs den blåmerkede og vakre stien fra enden av Røyrivannsveien og sørover mot Vesle Tonekollen. Dette er en svært mye brukt rute fra Losby til Vangen og Rausjømarka, men nå ville stien bli mer eller mindre ødelagt fordi skogsmaskinene skulle kjøre der. Dessuten ville hogstene komme svært nær grensen til Østmarka naturreservat, på det nærmeste blir avstanden ca. 50 meter.
– Til sammen innebærer dette at de viktige opplevelsesverdiene som dette området nå byr på for de mange som bruker stien, vil forsvinne. Vi mener dette er svært respektløst overfor friluftslivet og dessuten helt unødvendig! skrev ØV i sin klage.
Losby må kartlegge miljøverdiene i skogen
ØV tvilte dessuten på Landbrukskontorets vurdering om at det ikke fantes flere rødlistede arter i områdene. – Dette er en ganske oppsiktsvekkende konklusjon, tatt i betraktning alderen på skogen og det faktum at skogens biologiske verdier ikke er kartlagt siden sommeren 2003. Det må være tillatt å spørre på hvilket faglig grunnlag skogbrukssjefen er i stand til å trekke en slik konklusjon, skrev ØV.
Skogeiere skal ha oversikt over miljøverdiene i sin egen skog, men den forrige kartleggingen av typen Miljøregistrering i skog (MIS) i Losby-skogen ble gjort helt tilbake til 2003. ØV mente derfor at det måtte gjennomføres en ny og grundig kartlegging i hele Losby-skogen før nye hogster kan tillates. Det er NOA helt enig i.
– Gammelskog er viktig for en stor andel av rødlistede og truede arter i skog, fordi skog med gamle trær og/eller variert, død ved er mangelvare i et skoglandskap preget av lang tids intensivt skogbruk. I løpet av de 20 årene som har gått siden eiendommens forrige miljøregistrering, vil miljøverdiene med stor sannsynlighet ha utviklet seg mye, særlig i produktiv skog som var gammel allerede ved forrige registrering og som har stått urørt siden, skrev NOA i sin klage til Landbrukskontoret.
Naturvernforbundet fant rødlistearter
Ved å søke i forskningsinstituttet NIBIOs database Kilden – Skogportalen fant NOA at det var registrert tre rødlistede billearter i tillegg til de som var nevnt i Landbrukskontorets vedtaksbrev. Alle artene er registrert innenfor de planlagte hogstområdene ved Lagmannsputten og sørover.
De til sammen seks rødlistede artene, som Losby Bruk ikke hadde nevnt i sin hogstsøknad, er biller som trenger gamle trær eller råtnende stammer for å overleve. En av artene – den sjeldne skyggebillen Corticeus suturalis – er til og med vurdert som sterkt truet. Dette er en bille som er avhengig av å leve i døde, stående graner med angrep av granbarkbille (Ips typographus) på sommervarme lokaliteter i områder hvor det er forholdsvis mye død ved. Skyggebillen er i Norge bare funnet i små områder der bestanden også er kraftig fragmentert.
NOA reagerte også på en planlagt hogst på toppen av åsen øst for veien opp mot Skålsjøen. Selv om det ikke er registret rødlistearter i området, har skogen her en alder og struktur som likner den i områdene med rødlisteartene og innehar med stor sannsynlighet viktige miljøverdier. Derfor må området kartlegges på barmark og dokumentasjon fra dette foreligge før det eventuelt kan gis tillatelse til hogst.
Landbrukskontoret trakk seks godkjenninger
Hogst-ekspertene i både ØV og NOA ble positivt overrasket da Landbrukskontoret fattet et nytt vedtak i saken på bakgrunn av de innkomne klagene. «Regionkontor landbruk trekker sin tillatelse til hogst i fire bestand … i påvente av nye miljøregistreringer på eiendommen» heter det i et brev som ble sendt til Statsforvalteren 14. mars.
Det viste seg senere – til ØVs store glede – at det ved en inkurie var blitt en feil i dette brevet. I et senere brev som ble sendt Statsforvalteren 3. april, står det at hogsttillatelsen er trukket tilbake i til sammen seks bestander.
Kontoret trakk helt konkret tillatelsen til hogstene i tre bestander ved og sør for Lagmannsputten og to bestander øst for veien til Skålsjøen, dessuten et mindre bestand med gammel skog nord for Mønevann. Landbrukskontoret tok derimot ikke hensyn til ØVs synspunkter om å beskytte blåstien nord for Vesle Tonekollen.
Bildet: Kommunestyret i Lørenskog har vedtatt at skogen og marka i kommunen skal underlegges en streng forvaltning, slik at områdene ikke forringes i verdi. Illustrasjonsfoto: Lars Lindland.
Det er verdt å merke seg at to av de seks bestandene som Landbrukskontoret har trukket hogsttillatelsen for, ikke ble nevnt i klagene fra NOA og ØV. Det vil si at beslutningen er tatt på grunnlag av Landbrukskontorets egne vurderinger, noe ØV finner svært oppløftende.
Truede arter bør beskyttes der de er
Landbrukskontoret orienterte Losby Bruk om klagene fra NOA og ØV før saken ble behandlet på nytt. Losbys skogbestyrer Erling Bergsaker svarte med en epost der han skriver at eventuelle trær med biller som ifølge rødlista er «nær truet», vil bli spart. I tillegg skulle døde og døende graner bevares i den lukkede hogsten hvor den truede billearten Corticeus suturalis holder til.
– Men ut i fra artens livskrav er det høyst tvilsomt om den nå finnes på samme sted, står det i eposten. Og så kommer det en vurdering som ØV reagerer sterkt på:
«For øvrig er vi her rett ved grensen til et større naturreservat. En må kunne forvente at de registrerte artenes overlevelsesmulighet i dette nærområdet langt på vei er sikret i kraft av det tilgrensende naturreservatet», heter det i eposten.
– Her bruker man altså nærheten til et naturreservat som argument for å gjennomføre en hogst som ødelegger leveområdet til sterkt truede arter som bor der hogsten skal foregå. Vi mener at vurderingen burde være helt omvendt: I nærheten av et naturreservat bør man isteden utvise økt aktsomhet, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Bildet under til venstre:
Den sjeldne soppmarihønen Leiestes seminiger er knyttet til grove løvtrestubber og gadd med hvitråte og gjerne maurangrep. Foto: Georgiy Jacobson – Wikimedia Commons.
Bildet under til høyre:
Den sjeldne billearten Corticeus sucularis er sterkt truet og må beskyttes mot hogst, mener ØV og NOA. Foto: Artsdatabanken.
– Framsynte Lørenskog-politikere
ØV gleder seg for øvrig over et ferskt vedtak i kommunestyret i Lørenskog, hvor store deler av Losby Bruks skogeiendommer befinner seg. Dette vedtaket kan nemlig få konsekvenser for Landbrukskontorets behandling av hogstsaker, som hittil har vært altfor skogbrukervennlig etter ØVs mening. I den nye Kommuneplanens arealdel 2023-2035 som ble vedtatt i mars, står det nå blant annet at «skogen og marka i kommunen skal underlegges en streng forvaltning, slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner».
– Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike. Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på, står det nå i kapittel 8 Marka i kommuneplanens arealdel.
– Dette er en klar innskjerping av hensynet til naturen i Lørenskogs del av Østmarka. Og denne innskjerpingen er fremmet og vedtatt av politikerne, noe vi i ØV applauderer, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Les mer om hogst i Østmarka
– Verneverdiene rundt Losbys skogsbilvei må kartlegges ordentlig. Publisert 29. august 2022
Når skal rasering av naturskogen ta slutt?
Østmarka må forvaltes i et evighetsperspektiv