Det er satt opp egen informasjonstavle for Plankeveien ved Rustadsaga, selv om det ikke er her selve Plankeveien gikk. Det var ved denne tavlen «gjenåpningen» ble markert 5. september.
De fremmøtte fikk servert gode historier fra både Johan G. Ellingsen og Even Saugstad. I tillegg ble det servert gratis kaffe og gode boller fra Rustadsaga sportsstue.
Måtte oppgraderes
Plankeveien ble merket og skiltet av Oslo skogvesen på 1970-tallet etter stort påtrykk og iherdig innsats fra lokalhistorikeren Reidar Fønnebø, se for eksempel Fønnebø 1973.
Mange av skiltene fra 1970-tallet var i til dels dårlig forfatning. ØV har fått laget nye skilt til hele strekningen.
ØV har fått økonomisk støtte til arbeidet. Riksantikvaren har bevilget 90 000 kroner, og Viken fylkeskommune 43 500 kroner. Dette er brukt til å skilte hele traseen fra Enebakk til Oslo.
Det er også satt opp fire informasjonstavler på Rustadsaga, Skjelbreia, Rausjøgrenda og i Kirkebygda i Enebakk, og ØV har arrangert guidede vandringer og befaringer både sommer og vinter. Historien om Plankeveien er også oppdatert på foreningens nettsider.
Egen seremoni ved oppsetting av skiltene
Den som har bidratt mest inn i prosjektet fra Østmarkas Venner er Lars Rogstad, som har vært ansvarlig for å sende inn søknader og følge opp arbeidet. Johan G. Ellingsen, Bjarne Røsjø og Espen Bratlie har bidratt med å sette opp skilt og informasjonstavler. Even Saugstad har hatt hovedansvaret for tekst og layout på tavlene.
– Vi var veldig nøye med at skiltene skulle peke ut retningen, men ville ikke merke fra tre til tre som er vanlig hos DNT og Skiforeningen. Vi hadde også med oss en lang teleskopstige, som veide 20 kilo. Dette siden vi måtte plassere skiltene litt høyt grunnet snøen som er vanlig om vinteren, sier Ellingsen og fortsetter:
– Vi som var med å sette opp nye skilt hadde en seremoni hver gang vi satte opp noe nytt og så ble vi avfotografert. Det var også noen som foreslo vi skulle spille nasjonalsangen, men det ble det ikke noe av.
Bymiljøetatens rolle i prosjektet
Bymiljøetaten i Oslo (BYM), som er grunneier langs nesten hele traseen, har vært svært positive til prosjektet, og de ønsket å delta aktivt med utsetting av skilt og tar også på seg ansvaret for vedlikehold av skiltene.
– Vi har hatt grunneiers rolle og måtte gi grunneiers tillatelse til merking, skilting og alt. Som grunneier måtte vi også søke om dispensasjon fra markaloven til å sette opp informasjonstavler og skilt. Vi har også vært med ut og prøvd å løse noen mysterier sammen med de flinke folkene i Østmarkas Venner og sette opp skilt på noen steder, sier oppsynsleder Øystein Kolseth i BYM.
– Hvilke mysterier måtte løses?
– Vi var ikke helt sikre på hvor veien gikk siden flere av kartene var gamle og slitte, så vi måtte dra ut for å løse noen gåter om hvor veien gikk, forklarer Kolseth, som oppfordrer til å ta turen.
– Det er en veldig fin tur. Det blir en lang dagsmarsj som det kan være flott å dele opp i to eller tre siden turen da er mer overkommelig. Deler av turen er en opplevelse der få går, så det er en opplevelse i seg selv, sier Kolseth.
Spesielt vinterstid er det en flott tur.
– BYM vil preparere skiløyper i store deler av traseen. Noe av veien går utenom oppmerkede løyper, men det er jo også litt gøy, sier Kolseth.
Hovedferdselsåre fra Enebakk til Kristiania
Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Kristiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk.
Plankeveien var derfor en viktig transportåre fra Enebakk og Nordre Follo inn til Kristiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk stod ferdig omkring 1865. Det er den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
Navnet Plankeveien relativt nytt
Mengder av plankelass fra sagene i Rausjømarka og Enebakk ble transportert over skogen og traséen har derfor i nyere tid fått navnet «Plankeveien». Tidligere ble veien bare kalt Vinterveien.
Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.1964). Neste gang vi finner Plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.
Plankeveien gjennom Østmarka er langt fra det eneste Plankevei-navnet i Osloområdet. Betydelig mer kjent, og også av større betydning for transport og økonomi, er nok Plankeveien fra Strømmen og Lillestrøm til Kristiania.
Relatert lenke
Alt om Plankeveien (ØVs nettsider)