Det er særlig to arter fra dyreriket som er ikoniske for Østmarka: Tiuren – som du kan lese mer om i Sverre M. Fjelstads artikkel om tiurleiken (Østmarkas vakreste eventyr) – og elgen, som flere ganger er blitt kåret til Norges nasjonaldyr av Nitimens lyttere.
Denne artikkelen er en introduksjon til nettsidenes artikler om pattedyrene i Østmarka, og mange av artiklene er skrevet av naturfotografen og forfatteren Sverre M. Fjelstad. Fuglelivet, insektlivet, vegetasjonen og i det hele tatt naturen i Østmarka er beskrevet i mange andre artikler på ØVs nettsider.
Norges største landpattedyr
Elgen er Norges største landpattedyr, og de største hannelgene kan veie opp mot 800 kg. Elgen har et påfallende, nesten forhistorisk, utseende. Halsen og nakken er kort og fyldig, og det opphøyde skulderpartiet danner en kul som er mer markert enn hos andre hjortedyr. Hodet har store og bevegelige ører, mulen er så lang at den kan minne om en kort snabel, og bakbeina har lyse «strømper» som er så lange at de likner trestammer når elgen står i ro.
Elgen er en drøvtygger og spiser mye kvister og bark av bartrær og lauvtrær om vinteren. I Norge står spesielt furu, rogn, osp, vier, einer og bjørk ofte på menyen. Om sommeren beiter elgen helst løv fra løvtreartene, sammen med lyng og tilgjengelige urter.
Det felles for tiden ca. 30 000 elger hvert år under elgjakta. I gjennomsnitt vil omtrent 90 prosent av alle elger som fødes til slutt bli skutt under elgjakt, ifølge WWF.
Beveren kom tilbake
Tidlig på 1900-tallet fantes det ikke bever i Østmarka, fordi arten var blitt utryddet på grunn av intens jakt. Vendepunktet for beveren kom i 1975, da Sverre M. Fjelstad satt i Oslos bystyre og foreslo at det skulle settes ut bevere igjen. Forslaget fenget fort, og på sensommeren i 1975 ble to beverpar satt ut i Østmarkas kjerneområde. Disse to parene formerte seg raskt, og i dag kan du se spor eller sportegn etter Europas største gnager ved bredden av mange vann i Østmarka.
I 1975 ble to beverpar satt ut i Østmarka. Nå er beveren i svært mange vann i området. Foto: Kjell E. Sandberg.
Rådyret – vårt minste hjortedyr
Rådyret er det minste hjortedyret som lever i Skandinavia. Også elgen er et hjortedyr, men de fleste vil nok oppfatte rådyret som en mer elegant representant for gruppen. Voksne rådyr veier ca. 18–36 kg (typisk 22–30 kg) og kan bli 70–85 cm i skulderhøyde.
Rådyrene i Østmarka lever godt om sommeren, da de har rikelig tilgang på ulike urter, løv og bær. De kan også forsyne seg av korn og hagevekster hvis de får sjansen. Om vinteren går det mest i kvister fra løvtrær – og blåbærlyng og røsslyng som de kommer til ved å sparke vekk snøen med de spisse klovene. Men i snørike vintre kan det gå hardt ut over rådyrene. Med tynne bein og spisse klauver synker dyrene så dypt i snømassene at de nesten ikke kommer fram, og de får heller ikke tak i nok mat.
Rådyrene har det fint i Østmarka om sommeren, men i harde snøvintre kan det bli vanskelig for dem å overleve. Foto: Sverre M. Fjelstad.
Gaupa
Du skal være heldig hvis du ser gaupe i Østmarka, for denne store katten merker turgjengere på lang avstand og trekker seg unna – i likhet med ulven. Dessuten går de fleste turgjengere på stier, og da er det lett for rovdyra å gjøre seg usett. Gaupa er for øvrig veldig flink til å «trykke» og kan ligge helt stille på få meters avstand mens folk går forbi, og de kan holde til veldig nær folk uten å bli lagt merke til.
– Det så vi blant annet for noen år siden, da vi hadde radiomerket ei hangaupe og ei hungaupe som holdt til like ved Nøklevann i parringstida. Det passerte flere hundre mennesker på turveien mens gaupene holdt til bare 2-300 meter inne i skauen, fortalte NINA-forskeren John Odden da ØV intervjuet ham i 2015.
Ulven kom tilbake i 2013
Det vakte stor oppsikt da det i januar 2013 ble kjent at et ulvepar har slått seg ned i Østmarka. Etterkommere etter det første ulveparet lever fortsatt i Østmarka.
I februar 2022 fortalte Statsforvalteren i Oslo og Viken at ulvetispa som ble født i Østmarka i 2015 hadde dannet et revirmarkerende par sammen med en hannulv som var født i Bjørnås-reviret i Sverige. Våren 2022 ble det født et stort ulvekull i Østmarka, og Rovdata har bekreftet at paret har åtte valper. I tillegg til lederhannen og ledertispa, ble det funnet spor av ei tispe som var kommet til Østmarka i løpet av året. Hun har vandret ut igjen og etablert seg i Rømskog sammen med en hannulv.
Før 2013 må man trolig tilbake til 1800-tallet for å finne ulveyngling i dette området, ifølge Statsforvalteren i Oslo og Viken. Østmarka med sine 250-300 kvadratkilometer er i minste laget for både ulv og gaupe, og det vil derfor aldri bli store bestander av disse to rovdyrene i dette området.
.. og de andre dyrene
Det er selvsagt mange andre pattedyr-arter i Østmarka – som grevling, rødrev, hare, mår og skogmus – men her har vi bare nevnt noen av de største og mest iøynefallende. Villsvinet er ennå ikke observert i Østmarka, etter at arten ble utryddet i Norge. Det kan ha skjedd omkring år 500. f.Kr., ifølge Wikipedia. Men mange dyr er de siste årene observert i Østfold, og i 2015 ble et villsvin skutt i Lørenskog.
Brunbjørnen regnes blant Europas fem store – altså de fem største og mest spektakulære pattedyrene som lever i Europa i dag – sammen med ulv, gaupe, jerv og visent. På Østlandet er det spesielt i områdene øst for Glomma i Hedmark at man finner bjørn. Rovdata har for tiden ingen observasjoner av bjørn i Østmarka (2022).
Heller ikke mårhunden har tilhold i Østmarka, men det er kanskje bare et spørsmål om tid. Mårhunden er for øvrig verken en mår- eller en hundeart; den hører isteden til blant revens slektninger.
