På bakgrunn av de sterke reaksjonene ØV mottok etter Terrengsykkelrittet 2015, har organisasjonen nå sendt et skarpt brev til Bymiljøetaten (BYM) i Oslo kommune. ØV viser i brevet til at det har oppstått alvorlige brukerkonflikter i Østmarka, fordi BYM i flere år ikke har tatt hensyn til friluftslivs- og naturverninteressene ved behandlingen av søknader om å få arrangere terrengsykkelritt i Østmarka.
Uakseptable skader
Etter Terrengsykkelrittet i slutten av mai fikk ØV inn en mengde henvendelser fra fortvilte markabrukere som mente at terreng- og slitasjeskadene etter rittet er fullstendig uakseptable. Vi har også foretatt egne befaringer på deler av traseen (31. mai, 7. juni og 21. juni), og konstatert at det som tidligere var gode og vakre stier nå er blitt påført store skader. Aftenposten på nett har publisert flere leserinnlegg i sakens anledning, med til dels skarp kritikk av både Terrengsykkelrittet og Bymiljøetaten.
ØV er forbauset over at BYM heller ikke denne gangen ser alvoret, ifølge Aftenpostens intervju med ansvarlig seksjonssjef den 12. juni. Etter at vi gjentatte ganger siden 2011 har tatt opp saken med BYM uten å bli hørt, ser vi derfor ingen annen mulighet enn å klage på etatens saksbehandling. Samtidig stiller vi flere konkrete krav til hvordan søknader om terrengsykkelritt skal behandles i fremtiden.
Fem krav til Bymiljøetaten
ØVs krav til Bymiljøetaten er som følger:
- Det innføres en midlertidig stans i tillatelser til terrengsykkelritt i Østmarka. Den kan vurderes opphevet når punktene B-D er gjennomført.
- Det gjennomføres en uavhengig kartlegging av økt slitasje på stier og løyper som følge av åtte år med ritt i Østmarka. Utredningen bestilles av Miljødivisjonen i BYM og gjennomføres av et institutt med kompetanse på friluftsliv, slitasje på vegetasjonsdekke og jordsmonn, samt erosjon.
- BYM utarbeider en egen prosedyre for behandlingen av søknader om å arrangere terreng-sykkelritt. Prosedyren må innebære at etaten stiller krav til arrangørene. Kommunen bør i sin saksbehandling gjøre rede for effektene alle rittene i Østmarka samlet sett har for naturen og friluftslivet både på selve rittdagene, og på den samlede belastningen og langsiktige konsekvenser. Både idretts-, naturvern- og friluftslivsorganisasjonene skal være høringsinstanser i utarbeidelsen av prosedyren. De av organisasjonene som ønsker det skal få tilsendt kopi av nye søknader uten å måtte be om innsyn.
- Antall ritt i Østmarka må reduseres kraftig, og BYM bør oppfordre rittarrangørene til å søke om ritt i skogsområder hvor potensialet for brukerkonflikter er mindre. Eventuelle ritt må ha permanente traseer som ikke endres med jevne mellomrom. Disse traseene bør også være åpne for trening, for på den måten å forebygge at stier blir benyttet til trening.
- Når sykkelritt arrangeres, er det viktig at forvaltningsmyndigheten finner traseer som tilfredsstiller de som skal sykle, samtidig som skadene på miljøet, fortrengelsen av turgjengere og forringelsen av andre brukergruppers friluftsopplevelse blir minst mulig. Rittene må ut av blåstiene og stier i folks nærmiljø, og nye blåstier merkes der de gamle er ødelagt.
Bymiljøetaten må ta ansvar
Terrengsykkelrittet 2015 hadde ca. 700 deltakere og ble arrangert i en trasé som begynte ved Haraløkka mellom Bøler og Ulsrud og gikk på kryss og tvers gjennom Østmarka på begge sider av Nøklevann og over mot Elvåga og sør for Rundvann. Rittet gikk dels på skogsveier og dels i nye traseer, men også på noen av de vakreste og mest brukte blåstiene i området.
ØV har lenge ment at det er nødvendig med en begrensning og redusert belastning av terrengsykkelrittene i Østmarka, og vi har blant annet bidratt til å vekke opinionen og få synspunktene til turgåerne fram i lyset. Vi har opptrådt konstruktivt og avbalansert og blant annet deltatt sammen med sykkelorganisasjonene for hensynsfull markabruk. Men Bymiljøetaten har ikke tatt sin del av ansvaret, ved å stille krav til arrangørene om forsvarlig gjennomføring av rittene.
– Da IF Frøy i april 2015 søkte Bymiljøetaten om tillatelse til å arrangere Terrengsykkelrittet 2015, skrev de i søknaden at det var «lagt til rette for alternative ruter som vil forebygge erosjon på utsatte steder i forhold til opprinnelig satte og planlagt løypetrase». Dette ble ikke fulgt godt nok opp på rittdagen, til tross for kraftig regn. ØV kritiserer at BYM ikke gjentok dette som et krav til arrangørene, sier ØVs styremedlem Bjarne Røsjø.
Lovverket er svakt
Ifølge det eksisterende lovverket kan terrengsykkelritt i hovedsak foregå i Oslomarka hvis arrangørene får grunneiers tillatelse. Grunneiermakten i slike saker utøves av Bymiljøetaten, som hevder at de har fått politiske signaler om at slike ritt skal tillates fordi Oslo ønsker å være en arrangørby. ØV tror imidlertid at etaten over- eller feiltolker det som måtte være kommet av politiske signaler, for det har neppe vært meningen at slike ritt skal tillates uten at det stilles krav til arrangørene.
– Vi har derfor sendt kopi av brevet vårt også til de politiske partienes bystyregrupper, i håp om at i alle fall noen av dem vil ta et initiativ for å styre BYM inn på et mer ansvarlig spor. Antallet friluftslivs- og naturverninteresserte Oslo-borgere er langt høyere enn de 700 til 1000 entusiastene som har pleid å være med i terrengsykkelritt i Østmarka, og nå er det på tide at også dette «vandrende flertallet» blir lyttet til, sier Bjarne Røsjø.
Les mer:
En «sykkelmotstanders» siste bekjennelser
NOTS stiller krav til Terrengsykkelrittet
Lover forbedring av Terrengsykkelrittet
Bare et forbud kan redde naturen nå
Negative til sykkelforbud i Marka
Aksjonerer sammen for hensynsfull markabruk
ØVs brev til BYM angående terrengsykling
Vedlegg 1 - Slitasje i Østmarka – presentasjon fra 2014
Vedlegg 2 - Fotodokumentasjon etter årets ritt
Vedlegg 3 - Kart over ØVs befaring 31. mai 2015
