Østmarkas myrer byr blant annet på bær, kåte lyder og dødskamper: I mars har jeg smakt tranebær liggende røde på frossenhvit mose, og oppdaget at haren har vært ute i samme ærend. Den tyr til tranebær i vårknipen, og sprer dermed bærets frø mens det ennå er liten konkurranse fra andre planter.
I april har jeg på morgenturer hørt orrhaners boblende kurring fra myrer. Hørt dem bygge seg opp til «høneuka», dagene hønene trekkes til leiken for å bli paret.
I juli har jeg vært vitne til en libelles langsomme død. Rovinsektet hadde satt seg fast i solduggens klebrige dråper og ble langsomt fortært av kjøtteteren. Knærne mine sank ned i våt mose.
I dag, i bakkene opp til måsan, hørte jeg raske vingeslag fra en flyktende fugl. Granbaret gynget etter den. En orrfugl? Jeg har sett både orrfugl, storfugl og jerpe her på åsen.
Det er stille på Knølsmåsan denne fredagen. Ingen snakk forstyrrer sansene mine. Jeg fyller neseborene med eimen av myr og får øye på høstens aller siste bjørkeblad seile gult ned. Jeg settes i myrstemning. (Toppen av Marikollens nye alpinbakke tøtsjer nå knøttlille Knølsmåsan. Så her blir det slutt på stillheten i kunstsnø-sesongen.)
«Du skal grøfte ut den bundløse myren!», sier August, vagabond og entreprenør, til Ezra i Knut Hamsuns «Landstrykere». Ezra gjør så. Han grøfter ut «denne helvetespøl, denne ryggesløshet midt i dagslyset» og gjør den til en byggåker. (I Norge er det nå forbudt å nydyrke på myr. Et forbud mot å bygge på myr, kommer også. Stortinget har bedt regjeringen om et forslag.)
Om høsten er det stille på Knølsmåsan, ei lita myr rett vest for Marikollen skisenter i Rælingen. Foto: Trond Wormstrand.
I Østmarka er de fleste myrene drenert for uttak av torv og tømmer. Det gjelder særlig i nordvest, nord for Gullsmeden. I det jevnere landskapet i sørøst ligger det stadig flere svære, intakte myrer.
Nå virvler våte, ulne snøfiller varsomt ned på Knølsmåsan. Lyng og mose hvitner tynt i det grå halvmørket. Tankene mine får vinger: Jeg glir over faste, frosne myrer med sol i ansiktet og ski på beina. I sånt åpent, lett lende kan samhandlende armer og bein, ski og staver stadig få brukbar fart på en kropp godt oppe i årene.
Oslo kommune har fra og med 2019 restaurert syv myrer i Østmarka. I alt 213 dekar vil nå sakte gro igjen med torvmoser og bli myr igjen. Restaureringen er ressurskrevende, men er fortsatt et mål for kommunen, også i Lillomarka og Nordmarka. I Østmarka har Bymiljøetaten kartlagt 167 myrer. Snaut ti av disse regnes nå som ekstra aktuelle å gjenopprette.
På hjemmekontoret: Jan Johansson pianospiller Visa från Utanmyra på Spotify mens jeg fullfører denne artikkelen. I bokhylla henter jeg Kunsten å gå av Henry David Thoreau og finner sitatet jeg er ute etter: «Håpet og fremtiden ligger for meg ikke i gressplener og dyrket mark, ikke i byer og metropoler, men i de ugjennomtrengelige og gyngende våtmarkene».
Denne artikkelen ble først publisert i medlemsbladet Nytt fra Østmarka nr. 4/2023.
