Høringsuttalelsen fra Østmarkas Venner (ØV) berømmer Statsforvalteren for grundig prosess og god involvering og er krystallklar i sitt budskap:
– Østmarkas Venner (ØV) uttrykker sin begeistring over at nasjonalparksaken har nådd dette viktige stadiet og støtter helhjertet opp om Statsforvalterens og klima- og miljøministerens foretrukne alternativ. Det innebærer etablering av en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka, omkranset av et vernet friluftslivsområde. En slik nasjonalpark vil innebære et løft for naturvernet både regionalt og nasjonalt, heter det i dokumentets innledning.
Organisasjonen viser også til at klima- og miljøminister Espen Barth Eide tonet flagg allerede i juni 2022, da han fortalte at regjeringen ønsker en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.
Argumentasjonen blir stadig sterkere
– Høringsuttalelsen vår viser at argumentene for denne nasjonalparken har blitt sterkere og sterkere. Vi mener at etableringen av en nasjonalpark med tilknyttede friluftslivsområder som også blir vernet, vil ha gunstige langsiktige virkninger for både naturen, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene i Østmarka, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
ØV viser i høringsuttalelsen til at store verneområder har mange fordeler framfor de små og isolerte. Store verneområder sikrer at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet. Store verneområder er særlig verdifulle fordi de har flere arter og større og mer levedyktige bestander enn små verneområder. Det er derfor svært viktig at nasjonalparken også inkluderer de foreslåtte områdene på vestsiden av kraftlinja, hvor det blant annet er større naturverdier enn i den østre delen, skriver organisasjonen i uttalelsen.
– Dette er trolig siste gjenværende mulighet til å verne et så stort og sammenhengende areal av lavereliggende skog på Sør-Østlandet. Vurdert i lys av naturavtalen i Montreal fra desember 2022 ser vi betydningen av en nasjonalpark i Østmarka som enda viktigere, skriver ØV.
Skogsmosen er en av de største og mest intakte myrene i Østmarka, og må vernes for ettertiden. Foto: Espen Bratlie
Fortsatt eldorado for friluftslivet
ØV påpeker at Østmarka i dag er et eldorado for natur- og friluftslivsinteresserte, og slik skal det fortsatt være. Nasjonalparken og de nye friluftslivsområdene vil bidra til å fremme friluftslivet og folkehelsen, både mentalt og fysisk.
– Nasjonalparken vil innebære at mulighetene for å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging sikres for dagens og kommende generasjoner. Dette er mulig fordi veiløse, villmarkspregete partier ennå finnes i det som mange betegner som «Østmarkas hjerte», men også i deler av de mer bynære områdene, påpeker ØV.
– Muligheten for å oppsøke disse delene av Østmarka bidrar til å fremme folkehelsen, både mentalt og fysisk. Bare vissheten om at et spennende landskap ligger der, kan være en oppmuntrende tanke i en travel hverdag. Tilgang på slik natur er i ferd med å bli et knapphetsgode, og opplevelsesverdier er underkommunisert i dagens samfunn. I et hektisk storbysamfunn kan slike opplevelser best karakteriseres som rødlistet, skriver ØV.
Plankeveien er et av kulturminnene som kan trenge bedre vern i Østmarka. Foto: Bjarne Røsjø
Kulturminnene blir bedre beskyttet
Østmarka inneholder en rekke spor etter tidligere tiders aktiviteter, slik som setring, bosetting, ferdsel, skogsdrift, fløting og friluftsliv.
– Vern som nasjonalpark vil bidra til at kulturminner og kulturmiljøer som ikke er vernet i dag kan bli vernet og holdt i hevd med skjøtsel og vedlikehold. Opprettelsen av en nasjonalpark vil også være en god anledning til å formidle kulturminneverdiene til et større publikum, mener ØV.
Foreslår mindre justeringer
ØV er i store trekk enig med Statsforvalterens forslag til utforming av nasjonalparken, men foreslår noen mindre justeringer. Kulturlandskapet på Dølerud og selve Dølerudåsen – som er blant Østmarkas mest ikoniske områder – er ikke foreslått som en del av nasjonalparken.
– Østmarkas Venner mener at både natur-, kulturminne- og kulturlandskapsverdiene her er så store at området må vernes som nasjonalpark. Ved å verne området som nasjonalpark er det også med på å hedre naturfotografen Sverre M. Fjelstad og hans livsverk, skriver ØV.
ØV foreslår også at følgende områder også blir vernet som friluftslivsområder: Østre del av Haukåsen, Rundvannsås og Pettersbråtan og støtter at området Puttåsen-Grønlia (det siste er spilt inn til frivillig vern) også blir vernet.
– Områdene har store opplevelseskvaliteter for friluftslivet knyttet til natur-, landskaps- og kulturhistoriske verdier som kvalifiserer for vern, skriver ØV.
Folk gikk mann av huse da Dølerud ble innviet som DNT-hytte i 2015. ØV foreslår at området bør legges inn i nasjonalparken. Foto: Bjarne Røsjø.
God forvaltning – og nasjonalparksenter
ØV mener at det så raskt som mulig må opprettes et nasjonalparksenter med flere forvaltere og naturveiledere. Nasjonalparksenteret skal fungere som en åpen dør til naturen i Østmarka og formidle kunnskap til ulike brukergrupper.
– En spesielt viktig målgruppe er barn og ungdom – for eksempel besøkende barnehager og skoleklasser. Vi tror at kunnskap om naturen også skaper kjærlighet til naturen og et ønske om å bevare den for ettertiden, heter det i høringsuttalelsen.
Den foreslåtte nasjonalparken og friluftslivsområdene ligger i områder som eies av Oslo kommune (delvis i Enebakk) og av Nordre Follo (Krokholmarka).– Vi er veldig opptatt av at hele forvaltningen av nasjonalparken vil innebære et løft for å ta bedre vare på den unike naturen vi har så å si rett utenfor stuedøra. Nasjonalparken vil styrke identiteten til befolkningen, og formidlingen av kunnskap om natur- og kulturverdiene via nasjonalparksenteret vil øke bevisstheten om å ta bedre vare på disse verdiene. Nå håper vi at kommunene starter samtaler om nasjonalparksenteret og bruker pengene de får av Staten til å bygge et flott senter, sier ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir.
Vil du ha flere kraftlinjer i Østmarka, som denne over Spinneren? Markaloven beskytter ikke mot slike, men det gjør nasjonalparkvernet. Foto: Bjarne Røsjø.
Fakta om nasjonalpark-prosessen
Statsforvalteren i Oslo og Viken la sitt forslag til en nasjonalpark i Østmarka ut på høring 14. oktober 2022. Statsforvalteren anbefalte en nasjonalpark som består av tre delområder inntil hverandre, og som til sammen utgjør dekker ca. 54 kvadratkilometer (km2). De anbefalte samtidig at et ca. 19 km2 stort område i vest og nord som har særskilte verdier for friluftslivet skulle vernes etter markalovens paragraf 11.
Østmarka nasjonalpark ligger nå godt an til å bli vedtatt i løpet av 2023, etter en grundig saksgang.
Før en nasjonalpark kan bli vedtatt skal alle interessenter og berørte parter få si sin mening. Den formelle fasen angående Østmarkas nasjonalpark startet i oktober 2020, da Statsforvalteren ba om innspill til utformingen av en nasjonalpark. ØVs innspill den gangen ble omtalt i artikkelen Østmarka må bli nasjonalpark og vernes for friluftslivet fra 17. desember 2020. Deretter har saken vært behandlet hos både Statsforvalteren, Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.
Statsforvalterens høringsfrist var satt til 15. januar 2023, men ØV kjenner til at blant annet Oslo kommune har fått utsatt frist.
Statsforvalterens kart viser grensene for nasjonalparken (i grønt) og de foreslåtte friluftslivsområdene (i en lysere grønnfarge). På Statsforvalterens nettside finnes et mer detaljert kart som kan skaleres og studeres mer inngående.
