Nasjonalparken i Østmarka: Hvorfor tok det så lang tid?

Da nasjonalparken ble vedtatt 10. november 2023, lagde Dagsavisens journalist Tor Sandberg et oppslag hvor han gjorde et (godt) poeng av at det hadde tatt 11 år, fem måneder og 28 dager å få på plass en nasjonalpark i Østmarka utenfor Oslo. Sagt på en annen måte: Det tok hele 4 198 dager fra ideen ble lansert til vedtaket ble fattet.

Dette er artikkel nummer 2 om prosessen som førte fram til at Østmarka fikk en stor og kortreist nasjonalpark. Artikkel nr. 1 ble publisert 12. november: Argumentene var sterke allerede da ideen ble lansert i 2012.

Østmarkas Venner (ØV) lanserte forslaget om nasjonalpark i Østmarka mens SV-politikeren Bård Vegar Solhjell (SV) var miljøvernminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Selv om Solhjell gikk inn for en nasjonalpark allerede i 2013, tok det seks statsråder til med ansvar for naturvern før nasjonalparken ble virkelighet. De to første etterfølgerne hans som klima- og miljøminister var Tine Sundtoft (2013-2015) og Vidar Helgesen (2015-2018) i Erna Solbergs regjering.

Nasjonalt konsensus-krav var en hindring

Da ØV lanserte ideen i 2012, håpet organisasjonen at prosessen ikke skulle ta mer enn fire-fem år – men det viste seg å være for optimistisk. – Den lange tiden fra idé til vedtak skyldtes blant annet en nasjonal konsensus om at etablering av nasjonalparker trengte samtykke fra alle de berørte kommunene, svarte ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir på Dagsavisens spørsmål om tidsbruken.

Men konsensus-kravet var ikke den eneste forklaringen. – Det politiske flertallet i Akershus-kommunene var imot nasjonalpark fram til kommunevalget i 2015. Vi hadde også en regjering bestående av Frp og Høyre som ikke virket videre interessert i saken. Det var heller ikke flertall i Stortinget for et Dokument 8-forslag om nasjonalpark som ble fremmet av Ap, MDG, SV og Venstre i 2016, tilføyde Gunnarsdóttir i Dagsavisen-intervjuet.

Naturvernforbundet påpekte i 2017 at konsensus-kravet virket helt urimelig i tilfellet Østmarka. Enebakk, som på det tidspunktet var den eneste kommunen imot, hadde på denne tiden ca. 11 000 innbyggere. De andre berørte kommunene – Oslo, Ski, Oppegård, Rælingen og Lørenskog – hadde over 700 000 innbyggere og kommunestyrer med politisk flertall for nasjonalparken. – Det er ingen logikk i at 1,5 prosent av de berørte innbyggerne skal blokkere interessene til hele regionen, sa Arnodd Håpnes, fagleder i naturmangfold i Naturvernforbundet i et intervju med Dagsavisen i februar 2017.

Jeløya-erklæringen åpnet for «regionale hensyn»

Det var først da Venstre gikk inn i regjeringen i 2018 og Ola Elvestuen ble klima- og miljøminister, at det ble fart i sakene. Elvestuen sørget for å nedtone det absolutte kravet om «samtykke fra alle de berørte kommunene» med en strategisk formulering i den såkalte Jeløya-erklæringen, som var den politiske plattformen for den nye regjeringen utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Der stod det blant annet (på side 67) at:

«Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

Deretter ble det jevn og god framdrift med utredninger og etter hvert verneforslag fra fire klima- og miljøvernministre: Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Espen Barth Eide og til sist Andreas Bjelland Eriksen.

Ola Elvestuen tiltrådte som klima- og miljøminister 17. januar 2018 og kastet ikke bort tiden. Allerede i mars bestilte han en kartlegging av verneverdiene i Østmarka, som et første skritt på veien mot en nasjonalpark. Oppdraget gikk til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Fylkesmannens rapport om verneverdiene kom i desember og ble den beste julegaven ØV kunne få: Den støttet ØVs syn og la grunnen for oppstart av en verneprosess.

Verneprosessen startet i 2019

Våren 2019 inviterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen til en rekke møter om nasjonalparken, med ordførere, hytteeiere, organisasjoner og skognæringen.

Gjennombruddet kom 13. november: Da holdt Elvestuen pressebriefing på Vangen skistue og kunngjorde oppstart av verneprosess for nasjonalpark i Østmarka. Oppdraget om å gjennomføre verneprosessen gikk fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Miljødirektoratet og derfra til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Deretter gikk prosessen slag i slag, for verneprosesser er ikke raske og enkle. Ola Elvestuen  ble 24. januar 2020 erstattet som klima- og miljøminister av partifellen Sveinung Rotevatn, som besøkte den framtidige nasjonalparken i juli 2021. Fylkesmannen fikk 19. februar det formelle oppdragsbrevet fra Miljødirektoratet om «å utarbeide et høringsforslag for opprettelse av en nasjonalpark i Østmarka». Fylkesmannen jobbet videre med saken og inviterte 7. oktober alle interessenter til å spille inn hvilke verdier og hensyn det var viktig å ivareta i en kommende nasjonalpark.

Høringsfristen ble satt til 15. desember 2020, og da fikk Statsforvalteren inn en mengde innspill. Et av innspillene kom fra Østmarkas Venner, som påpekte at store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier og verdifulle kulturminner, og er viktig for naturopplevelsen til turfolket.

I 2021 skiftet Fylkesmannen navn til Statsforvalteren, men verneprosessen fortsatte som før. Etter innspillsrunden jobbet Statsforvalteren fram et forslag til vern i Østmarka, og dette ble offentliggjort 17. desember 2021 etter at det var oversendt til Miljødirektoratet.

Stortingsvalget i 2021 førte til et regjeringsskifte og at Ap-politikeren Espen Barth Eide ble ny klima- og miljøminister. Han tok turen til Sandbakken i Østmarka 22. juni 2022 og ga klar beskjed i et møte med NRK og ØV: Regjeringen ville ha en stor og kortreist nasjonalpark i Østmarka.

Statsforvalteren vurderte 110 høringsuttalelser

Statsforvalteren fulgte opp statsrådens kunngjøring med å sende saken på høring 14. oktober 2022, og høringsfristen ble satt til 15. januar 2023. Østmarkas Venner leverte igjen en høringsuttalelse, som fokuserte på at Østmarkas nasjonalpark blir en gave til framtidas generasjoner.

Det neste trinnet i prosessen kom i mars 2023: Da hadde Statsforvalteren i Oslo og Viken vurdert 110 høringsuttalelser og la fram en tilråding med noen mindre endringer i forhold til forslaget fra desember 2021.

Statsforvalterens forslag gikk deretter videre til Miljødirektoratet, som vurderte saken og ga en tilråding til Klima- og miljødepartementet i mai 2023. Deretter arbeidet  departementet med saken, helt til Østmarka nasjonalpark med tilstøtende friluftslivsområder ble vedtatt av Kongen i statsråd 10. november. Da hadde det gått lang tid siden nasjonalparken var blitt foreslått, men selve verneprosessen som formelt startet i november 2019 kunne neppe gått særlig fortere.