NEI BERGSAKER, KOMMUNESTYRET HAR IKKE ABDISERT

Stortinget har gitt de lokale folkevalgte vide fullmakter i mange spørsmål som gjelder arealbruk. At Losby Bruk ved Bergsaker hadde foretrukket mindre lokalpolitisk innblanding, hvor landbrukskontoret fikk råde grunnen alene, får stå for deres regning. Men slik er det altså ikke i Norge. Heller ikke i Lørenskog – heldigvis.

Kommunestyret har ikke abdisert. De har gjort nøyaktig det et kommunestyre er satt til å gjøre. De har løftet en svært viktig sak til politisk behandling. Altså det motsatte av å abdisere.

Losby Bruk påstår at kommunestyret ikke har vurdert saken ut fra landbruksfaglige helhetsløsninger, slik de er forpliktet til etter regelverket. Kommunestyret skal ifølge dem ha begått en saksbehandlingsfeil. Det er, i lys av de opplysningene som politikerne ble presentert i saken, en underlig påstand. Kommunestyret har vurdert om veien ut fra hensynet til rasjonell drift og helhetsløsninger for landbruksvirksomheten skal tillates bygget, eller om andre alternativer, som å benytte Knuttjernveien og Elvågaveien, gir en tilstrekkelig løsning som er mindre skadelig for de verdiene Østmarka representerer for befolkningen. De har tatt stilling til om det finnes andre hensyn, herunder hensynet til «naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv», som må tillegges avgjørende vekt. Dette er selve vurderingstemaet i saken. Det er det spørsmålet kommunestyret har fått seg forelagt og har tatt stilling til.

Kommunestyrevedtak er etter sin natur kortfattet. Vedtaket inneholder konklusjonen, og hovedbegrunnelsen bygger på vurderinger gjort i saksfremlegget med vedlegg. Behandlingen i kommunestyret er muntlig.  Likevel kommer den politiske prioriteringen frem gjennom denne muntlige behandlingen. Det hadde selvsagt hjulpet kommunestyret om saksfremlegget fra landbrukskontoret i større grad hadde gitt en balansert redegjørelse for både regelverk, skjønnsrommet som politiske myndigheter er gitt, og de ulike hensyn politiske myndigheter skal avveie. At administrasjonens saksfremlegg ikke legger til rette for den politiske vurderingen Lørenskog kommune skal foreta, innebærer imidlertid ikke at kommunepolitikernes vurdering eller begrunnelse er mangelfull. Den samlede dokumentasjonen som er forelagt kommunestyret, og den muntlige behandlingen gir ingen grunn til å påstå at kommunestyret ikke har forstått hvilke vurderinger de var forpliktet til å gjøre, eller ikke har gjort disse vurderingene. Tvert imot la politikerne til grunn at saken var godt nok opplyst til å avslå søknaden, slik at det ikke engang var nødvendig å vurdere om det var behov for å utarbeide reguleringsplan slik enkelte kommunepolitikere tok til orde for, og som lovgivningen krever.

Det kommunestyret, i motsetning til landbrukskontoret, ikke har gjort, er å legge vekt på Losby Bruks udokumenterte påstand om at nær halvparten av veianlegget innebærer oppgradering av en traktorvei. Den angivelige veien finnes ikke.  Alle som vil kan gå inn og se selv. Ikke engang Bergsaker klarte å påvise veien under en befaring langs den planlagte veitraseen. Losby Bruk har heller ikke kartfestet veien. Det som finnes, er spredte spor etter gamle ferdselsårer av ukjent opprinnelse. Det er noe helt annet.

Kommunestyret har heller ikke lagt avgjørende vekt på Losby Bruks udokumenterte påstand om at det vil bli alt for dyrt å kjøpe seg inn i og utbedre veien på naboeiendommen som går inn til Skilledalen, altså Knuttjernveien.  En vei som i dag benyttes til utkjøring av tømmer og hvor en utbedring vil komme flere eiendommer til gode. De har heller ikke lagt avgjørende vekt på at tømmertransport over damkrona på Elvågademningen ikke kan gjøres med tømmertrailer med henger, og at omlasting dermed er nødvendig. Hensynet til naturen og de omfattende inngrepene veien ville medføre i Østmarka, veide tyngre en Losby Bruks ønske om billigst mulig tømmertransport. Det fremgår uttrykkelig av veilederen til landbruksveiforskriften at søker må akseptere vedtak som til en viss grad har økonomiske konsekvenser.

Det Kommunestyret har gjort, er å ta aktivt grep om forvaltningen av den viktigste skogen i Norge.  De har satt foten ned for et massivt og irreversibelt inngrep som ville endret landskapet i Østmarka for all fremtid, og frarøvet både Oslos og Lørenskogs befolkning muligheten til å oppleve et av få områder som er uten tyngre tekniske inngrep. Dette er opplevelser som best kan karakteriseres som rødlistet og som derfor er av særlig viktighet. Lørenskogs kommunepolitikere har forstått verdien av slike områder i et folkehelse- og friluftslivsperspektiv. De har lagt vekt på fremtidige generasjoners behov for å oppleve et intakt naturlandskap, fremfor Losby Bruks behov for en billigst mulig veiløsning og manglende lyst til å benytte veien som allerede er opparbeidet på naboeiendommen. De har lagt vekt på å bevare et svært kupert landskap hvor viktige blåmerkede stier opprettholdes, hvor eldgamle skiløyper får leve. Så nei, Losby; kommunestyret har ikke abdisert. De har foretatt en legitim interesseavveining innenfor de rammer regelverket angir. Heldigvis.

Kommunestyret i Lørenskog har gjort det landbruksveiforskriften krever. Kommunen har avgjort saken ved å avveie skogbrukets behov for veien mot andre interesser som landbruksveiforskriften uttrykkelig nevner som rettslig relevante hensyn.  De har gitt avslag innenfor rammene regelverket setter for forvaltningens skjønn. Det er politikk, ikke jus.

Dette er ikke en hastesak. Kanskje burde kommunestyret få saken utsatt og be om kommuneadvokatens hjelp til å få utarbeidet et saksfremlegg som kan tjene som støtte for politiske myndigheter, i tråd med grunnleggende regler for forvaltningens arbeid. Kanskje egner saken seg for kommunerevisjonen.

Vi legger til grunn at kommunestyret opprettholder sitt vedtak. Lørenskogs kommunepolitikere har, på tvers av partigrenser, latt svært viktige samfunnshensyn som lovverket uttrykkelig har angitt at det er anledning til å legge vekt på, veie tyngst. Det ligner mer på fremragende politisk håndverk enn abdikasjon. Heldigvis.

Vi skylder dem takk.