Naturisbaner er bra for både kropp og sjel – og kloden

Tekst: Bjarne Røsjø

Anders Baumberger ville i utgangspunktet bare brøyte en skøytebane for seg selv og familien på Langen. Det var ganske tungt å dra en snøplog alene, så Baumberger gikk tungt og krumbøyd, med blikket ned mot den snødekte isen. Da la han merke til en skøyteløper som gikk i store ringer på Langen, og som begynte å bruke det nybrøytede sporet for å øke farten. Skøyteløperen passerte Baumberger flere ganger, så fort at han bare skimtet noen lår som var så mektige at de måtte komme fra et annet univers.

– Til sist kikket jeg opp og så hvem det var. Fartsfantomet ga meg to tomler opp og et bredt glis, og så føyk han videre. Det var en bra oppmuntring, forteller Baumberger. Datoen var 10. januar 2021, og skøyteløperen var selveste Johan Olav Koss.

Beskjeden start ble stort prosjekt

Fra en beskjeden start i vintermørket på Langen, har Baumbergers idé vokst til et stort prosjekt som senere ga oss naturisbaner på fem lokale vann. De fire første var Langen, Våg, Kolbotnvannet og Tussetjern. Anders Baumberger bor i Sørmarka, men elsker også Østmarka; derfor inviterte han Bymiljøetaten i Oslo (BYM) til et møte sommeren 2021 for å diskutere mulighetene for å brøyte en bane også på et av vannene der. Men aller først ringte han Helga Gunnarsdóttir, styreleder i Østmarkas Venner, for å sjekke om organisasjonen hadde noen synspunkter.

– Jeg ble umiddelbart begeistret og var sikker på at dette ville bli populært. Slike naturis-skøytebaner er jo både kortreist friluftsliv med sporløs ferdsel og attpåtil uten inngrep i naturen, sier Gunnarsdóttir, som umiddelbart ga tommelen opp og foreslo Nøklevann som det best egnede stedet.

Baumbergers samtale med BYM førte til at etaten brøytet 8 kilometer med naturisbane på Nøklevann 1. juledag i 2021, og noen dager senere skrev etaten at responsen hadde vært «ca. 2000 prosent over alt vi hadde drømt om». Det krydde av folk på Nøklevann i romjula! Som det også hadde gjort på Langen og Våg.

Hjemmesnekret plog

Historien om de fem naturisbanene begynner egentlig allerede i januar 2020. Da satt Baumberger på hjemmekontoret på gården Lille Bru, like nord for Langen, og fikk lyst på en skøytetur etter arbeidstid. Han gikk ut i låven og snekret en plog istedenfor å spise lunsj, og da jobbdagen var ferdig gikk han ned på isen og dro plogen etter seg.

Anders Baumberger hadde derfor allerede plog da koronavinteren satte inn ett år senere, men det var jo ganske tungt å brøyte skøytebane helt alene. Derfor trommet han sammen 15 venner og naboer til et trekkvillig «mannespann», og 13. januar 2021 brøytet de likegodt en skøytebane – Norges lengste – helt fra Bru i nordenden av Langen til sørenden, der Langen renner ut i ei kort elv ned mot Høljeren.

– Det var blitt nesten midnatt da vi endelig var ferdige. Men da vi våknet dagen etter, 14. januar, hadde banen føyka igjen. Det var verre der vi hadde måkt enn utenfor!

Dette var et tegn på at naturisbaner av en viss lengde ikke kan brøytes med mannekraft. Men så viste det seg at LO-skolen på Sørmarka hadde en utstyrspark for isbanedrift som skulle avvikles, og dermed fikk Langen-gjengen en ATV med diverse utstyr helt gratis. Nordre Follo kommune svarte kjapt på en søknad om tillatelse til å brøyte bane på Langen, og dermed fyrte Baumberger opp ATV-en og satte i gang.

– Men Enebakk somlet litt, så da jeg kom til kommunegrensa ved Gjersenga kl. 16:15 måtte jeg ringe kommunen for å purre på dem. Hadde jeg lov til å brøyte? Da fikk jeg den nødvendige tillatelsen over telefon, og dagen etter lå den formelle løyva i innboksen, forteller Baumberger.

Enebakkingene tok utfordringen

Resten er historisk. Baumberger fikk ideen om å utfordre nabobygda via Enebakk Avis, og da tok det ikke lang tid før det var brøytet bane også på Våg. Dermed var det blitt mulig å gå på skøyter helt fra nordenden av Langen til golfbanen i østenden av Våg. Med et lite unntak, for det legger seg aldri trygg is fra utløpet av Langen og gjennom Høljern ut til Våg.

– Derfor har vi dratt skøytebanen inn til land i sørenden av Langen, og der er det en snau kilometer over jordene for å komme til Våg. Grunneieren har vært veldig hyggelig og har til og med gitt oss lov til å frakte utstyr over jordene hennes, forteller Baumberger.

På de beste vinterdagene har det vært opptil 3000 mennesker på Langen og Våg i løpet av en søndag. Parkeringskaoset ble ikke verre enn at alle fortsatt smilte bredt, og Vangen skistue bidro til smilene med å levere store mengder av sine berømte boller i noen av helgene.

Både Sparebanken DnB, lokale bedrifter og privatpersoner har gitt penger som har gjort det mulig å anskaffe sterk nok ATV og fire ishøvler, i tillegg til det utstyret som Bymiljøetaten selv har på Nøklevann.

Friluftsliv-entusiasten

Mange turinteresserte hadde hørt om Anders Baumberger lenge før han ble isbanebrøyter, blant annet fordi han utga Turboka i 2015. Han bidro også med et familie-kapittel i Østmarkas Venners jubileumsbok, Hyllest til Østmarka, som ble utgitt i 2016.

I 2021 ble Baumberger tildelt Ildsjelprisen, som deles ut av organisasjonen Friluftsliv for alle og er landets høyeste utmerkelse innen friluftsliv. Juryen hadde lagt merke til aktivitetene på Langen og påpekte blant annet at dugnadsgjengen under hans ledelse hadde «jobbet dag og natt i kulda for å skape et inkluderende tilbud for lokalsamfunnet, mens livet ellers var preget av pandemi, restriksjoner, nedstigning og manglende aktivitetstilbud».

Anders Baumberger har bakgrunn som lærer og hans «day job» er å være daglig leder og frontfigur for MatteMaraton. Dette er intet mindre enn Norges største konkurranse målt i antall deltakere, som blir arrangert for 14. gang i 2022. Alle elever i grunnskolen kan være med, og konkurransen går ut på å løse 200 matte-oppgaver og logge 42,2 kilometer i løpet av mai måned. I fjor deltok hele 253000 elever i Norge og Sverige, og på de høyeste trinnene deltok over halvparten av alle elevene i Norge. Til sammen deltar ca. en tredel av alle elevene i Norge.

– Dette er en konkurranse hvor det ikke handler om å være best, men om å fullføre på sitt nivå. Målet er at elevene skal oppleve både mestring av et viktig skolefag og gleden ved å komme seg ut i frisk luft. I mai i fjor ble det logget 7,5 millioner kilometer i Norge i løpet av den måneden. Dessuten løste elevene til sammen 52,9 millioner oppgaver, forteller Baumberger – og tilføyer:

– Jeg fikk ideen til dette prosjektet i branntårnet på Kjerringhøgda!

Kortreist friluftsliv er bra for kloden

Anders Baumberger har en klar favoritt blant de mange kommentarene som kom etter at skøytebanen på Langen var blitt kjent i mediene. Kommentaren kom fra en familiefar som satt og sturet på hytta i fjellheimen, mens uværet pisket på utsiden av veggene. Han kunne jo heller gått i solskinnet på Langen!

Baumberger har bakgrunn som mattelærer, og kommentaren inspirerte ham til å beregne klimaeffekten av å bruke en bensindrevet ATV til å brøyte snø og høvle is på en innsjø. Utslippene av klimagasser hadde nemlig plaget ham litt.

– Jeg er dessverre i ferd med å miste troen på at demokratiet kan fungere hensiktsmessig på jordas vegne; opinionen driver oss isteden i feil retning. Men det hver enkelt av oss kan gjøre, er å tenke over hvordan vi kan redusere vårt eget avtrykk. Jeg for min del blir veldig motivert hvis jeg kan bidra med ideer som fører til at mange mennesker kan få fine opplevelser i naturen. Når flere blir glade i naturen, vil også flere ta vare på den, forteller Baumberger.

Samtidig viser forskningen at friluftsliv, enten det skjer i skog og mark eller på et islagt vann, styrker både den fysiske og psykiske helsen. Og når det gjelder det kortreiste friluftslivet på naturisbanene, er Baumbergers regnestykke ganske klart:– Hvis bare én familie dropper fjellturen i helga og tar en tur på Langen, Våg, Kolbotntjern, Tusse eller Nøklevann isteden, har vi spart inn alt vi bruker av ATV-drivstoff for en helg! Dermed har dette prosjektet både redusert det globale avtrykket og bidratt til å skape økt kjærlighet til naturen, og bedre folkehelse. Bra for både kropp og sjel og kloden, konstaterer Baumberger.

Store Austabotntind er bra, Tonekollen er best

Vi må ta med en advarsel: En naturisbane kan aldri gi noen garanti for at isen er 100 prosent trygg. Før eller siden blir det farlig å gå på den, og Baumberger har selv opplevd å gå gjennom isen på Langen. Derfor må alle som skal gå på islagte vann bruke sitt eget skjønn og ta ansvar for sin egen sikkerhet, også på naturisbaner.

– Du må også få med at det er store dugnadsgjenger som står bak brøytingen av disse skøytebanene! Jeg er kanskje en frontfigur i både Mattemaraton og isbanebrøytingen, men så store prosjekter må alltid være et lagarbeid. Jeg for min del er dessuten så heldig at hele familien bruker Langen veldig aktivt, ellers kunne jeg ikke brukt så mye tid nede på isen.

Anders Baumberger har et flott vinterbilde av Store Austabotntind, en av de villeste tindene i Jotunheimen, hengende på veggen på hjemmekontoret. Det er kanskje favoritt-toppen hans?

– Nei, bare nummer to. Det er Tonekollen som er favoritten, lyder svaret.

Mer informasjon:

Friluftsliv for alle: Årets ildsjel 2021. Publisert 3. september 2021

Anders Baumberger: – Jeg kommer og henter dere ut av skogen! Aftenposten, 16. februar 2021

Østmarkas Venner: Branntårnet som også er et romobservatorium. Publisert 9. november 2015