Natur ødelegges i høyt tempo, men det er aldri for seint å endre kurs

Forfatteren Marit Beate Kasin var invitert til årsmøtet i Østmarkas Venner (ØV) 23. april på Skullerudstua for å fortelle om arbeidet med boka Naturparadokset – om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake. Boka ble nominert til Brageprisen i 2024 og har fått fantastiske kritikker: Litteraturanmelderen Marius Wulfsberg i Dagbladet mente for eksempel at dette var årets viktigste bok, og Naturvernforbundets anmelder mente at boka burde vært pensum. «Kanskje den aller mest inspirerende, lettleste, engasjerende og, ja, beste boka om norsk naturpolitikk som jeg har lest», stod det i medlemsbladet Natur og Miljø.

Valdres: 18 000 innbyggere, 19 000 hytter

Marit Beate Kasin er journalist, en av Norges beste hundekjørere, og opprinnelig fra Notodden – men i 2008 flyttet hun til Øystre Slidre for å jobbe i lokalavisa Valdres. En av de første jobbene i lokalavisa var å skrive om hytter, som det er mange av i regionen. – Valdres er en region med 18 000 innbyggere og vel 19 000 hytter, så når alle er på hytta samtidig i påska eller andre høytider kan folketallet doble eller tredoble seg, fortalte hun til ØV-medlemmene.

I 2021 fikk Kasin anledning til å jobbe med et journalistisk graveprosjekt om hyttene i Valdres i et halvt år. Resultatet ble en massiv publisering over fem uker, med dyptpløyende artikler som ofte fylte seks til åtte sider i avisa. Hyttebygging medfører også veibygging og etablering av annen infrastruktur, og artiklene handlet derfor mye om hvordan nordmenn bygger ned naturen for å komme nærmere naturen.

De første artiklene i serien om Hytteparadokset ble kraftig kritisert fra særlig hytteindustrien i Valdres, men utover i artikkelserien fikk avisa stadig mer ros. I en avstemning i den siste saken mente 70 prosent av leserne at det nå var på tide å bremse utbyggingene. Artiklene om Hytteparadokset ligger fortsatt fritt tilgjengelig på nettsidene til Avisa Valdres.

Du kunne hørt en knappenål falle til gulvet da Marit Beate Kasin fortalte ca. 130 Østmarka-venner om hvordan norsk natur ødelegges i høyt tempo.

Hytteparadokset vokste til Naturparadokset

Artiklene i avisa Valdres vakte oppsikt, fordi avisa – med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord –hadde satt hyttebygging på dagsorden på en måte få lokalaviser, om noen, hadde gjort før. «Denne gangen handlet det ikke om ordførere med blinkende kjeder som klipte snorer til nye hyttefelt. Avisa satte kritisk søkelys på utbyggingene, og journalistene intervjuet stemmer som vanligvis ikke kom til orde», stod det i et intervju i tidsskriftet Jakt & Fiske.

Da et forlag tok kontakt og spurte om artiklene om Hytteparadokset kunne bli til en bok, reagerte Kasin positivt og bestemte seg for at hun ville utvide tematikken til å handle om noe mer enn hyttebygging: Hun ville se på alle de store driverne for naturtap i Norge. Forlaget mente at det var en god ide, og resultatet ble boka om Naturparadokset. Den handler blant annet om hvordan norske klimagassutslipp skal reduseres ved å bygge enorme vindturbin-anlegg på samiske hellige fjell i Finnmark, om hvordan det snart ikke er noe villmark eller naturskog igjen i Norge, om hvordan antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå, og så videre. Også forholdet til villreinen er paradoksalt: Utbyggere får grønt lys for å bygge hundrevis av hytter og nye alpinanlegg i villreinens leveområder, samtidig som det argumenteres for ferdselsrestriksjoner og at allemannsretten må vike av hensyn til villreinen.

Ulvejakta som endte med forferdelse

Da Marit Beate Kasin leste høyt for ØV-medlemmene fra et avsnitt med tittelen 19 skudd i skogen, var det mange i salen på Rustadsaga som grøsset. Kapitlet handler om ei ulvejakt hvor til sammen 60 jegere – 50 på posteringsrekka og ti som driver framover – jakter på det siste dyret i en flokk de skulle ta ut. Dette er en valp som befinner seg innenfor et område som er avsperret innenfor en 16 kilometer lang flaggline. Jakta har pågått i tre dager da en av jegerne fyrer av et bomskudd. En drøy time senere skyter en annen jeger etter den vettskremte ulven på 147 meters hold, og litt senere skyter to jegere til sammen ni skudd – den ene av dem stående på 191 meters hold. Det er mer enn dobbelt så lang avstand som det som regnes som forsvarlig.

Ulven klarer utrolig nok å flykte videre også denne gangen, med et høyre bakbein som er avskutt ved kneet, og som kun hang fast i slintrer og pels.

Det var dørgende stille i salen på Skullerudstua, og noen av Østmarka-vennene tørket tårene. Dette var ikke jakt men dyreplageri.

Tilhørerne grøsset da Kasin leste høyt fra kapitlet om hvordan 60 jegere tok livet av en ulvevalp; de brukte 19 skudd. Foto: Bjarne Røsjø.

Ungdyret har også skuddskader i nakke, bryst og det venstre bakbeinet, men klarer likevel å løpe videre. « Så blir den påskutt enda en gang, først med en kule avfyrt på 30 meters hold, så med et siste, dødelig skudd i nakken på kloss hold», leste Kasin og lukket igjen boka. Det var dørgende stille i salen på Skullerudstua, og noen av Østmarka-vennene tørket tårene. Dette var ikke jakt men dyreplageri.

Akkurat denne ulvejakta fikk et etterspill: Et par av jegerne mistet retten til lisensjakt etter ulv i to år og ble idømt bøter på 12 000 til 15 000 kroner, men det ble også opprettet en spleis som innbrakte ca. 70 000 kroner fra ulvemotstandere.

Ble overrasket over et mangelfullt naturvern

– Jeg trodde vi har et system som ivaretar naturen vår i Norge, men under arbeidet med Hytteparadokset ble jeg overrasket fordi det viste seg at systemet er svært mangelfullt, fortalte Kasin til årsmøtet i ØV. Det er en problemstilling medlemmene i ØV kjenner godt, blant annet fra saken om Dammyrveien i Lørenskog. Kommunestyret har i to sterke vedtak avvist Losby Bruks søknad om å få bygge en svær skogsbilvei i det nær uberørte området øst for Elvåga i Østmarka, men Statsforvalteren har overprøvd kommunestyrets «nei» til Dammyrveien på en måte som gjorde at ØV måtte klage saken inn til Sivilombudet.

Marit Beate Kasin omtaler også det norske skogbruket i boka om Naturparadokset. Der påpeker hun blant annet at de siste naturskogene våre flatehogges til tross for kunnskapen om at de har en uerstattelig økologisk verdi.

Helga Gunnarsdottir og Marit Beate Kasin

ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir mener at Kasins bok burde være obligatorisk lesing for både politikere og forvaltning nasjonalt, regionalt og lokalt. Foto: Torbjørn Andersen.

– Boka burde være obligatorisk lesning

ØVs styreleder Helga Gunnarsdóttir er blant dem som er blitt sterkt berørt av Marit Beate Kasins bok.

– Jeg leste boka med det samme den kom ut og ble bergtatt, den berørte meg sterkt. Av de faktabøker jeg har lest er denne blant fem på topp. Hun belyser sakene fra flere sider og får fram motsetningene, hun bruker enormt med kilder også fra forvaltningen og viser på den måten hvordan sakene blir behandlet. Hun skriver et levende og til tider vakkert språk, og hun skriver både med hjernen og hjertet, kommenterer Gunnarsdóttir.

ØV-lederen er dessuten imponert over hvordan Kasin besøker alle områdene hun skriver om, og treffer de som bor der og er engasjert på begge sider av konflikten.

– Jeg opplever boka som et kraftig oppgjør med måten vi forvalter naturen på, og samtidig gir den også et håp om at det er mulig å få til en endring. Boka burde være obligatorisk lesing for både politikere og forvaltning nasjonalt, regionalt og lokalt. Jeg gleder meg allerede til neste bok fra Kasin, forteller Gunnarsdóttir.

Fjellrev-valpene som vakte nytt håp

Til tross for alt det triste Kasin skriver om, er ikke boka om Naturparadokset deprimerende lesning. Boka slutter nemlig med en gripende beretning om da Kasin møtte et kull med fjellrev-valper på Hardangervidda. Valpene er kanskje sju-åtte uker gamle, lekne og tillitsfulle der de tumler rundt i lyngen på nedsiden av en morenerygg.

Fjellreven var på vei til å bli utryddet i Norge, men høsten 2005 ble det igangsatt en avlsstasjon for fjellrev på Sæterfjellet i Oppdal. Dyr fra dette arbeidet er deretter blitt satt ut blant annet på Hardangervidda, og Kasins møte med revevalpene er derfor resultatet av et vellykket prosjekt for naturrestaurering – et bilde på naturens tap og tilbakekomst, mener Kasin. Det er fortsatt mulig å redde natur i Norge, hvis vi virkelig bestemmer oss for det.

For å avslutte med forfatterens egne avslutningsord i boka:

Stående ved denne korsveien, mellom fortidens feilgrep og framtidens muligheter, kan vi være dem som valgte annerledes – for å endre vår fortelling. Det er en besnærende tanke: Vi kan bli den første generasjonen mennesker som overleverer planeten videre til neste generasjon i en bedre tilstand enn vi fikk den.