Vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder – fra hav til fjell. For naturen sin egen del, for oss og for kommende generasjoner (vår understreking). Nasjonalparkene rommer storslått natur med variert dyre- og planteliv, fosser og breer, høye fjell, endeløse vidder, dype skoger, vakre fjorder og kystområder. I tillegg finner du kulturminner som viser hvordan områdene ble brukt før. I nasjonalparkene er mulighetene for gode og spennende naturopplevelser mangfoldige. Bruk den flotte naturen vår – på naturen sine forutsetninger. Velkommen til Norges nasjonalparker! (DN infobrosjyre om nasjonalparker).
Dagens markalov regulerer i utgangspunktet hytter i marka og en nasjonalpark vil ikke endre på dette i negativ retning for hytteeiere. I nasjonalparker er følgende vanlig praksis: Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planer for dette skal forelegges forvaltningsmyndigheten. Det skal tas hensyn til eventuelle kulturvernfaglige interesser. Det kan gis tillatelse til gjenoppføring av bygninger som går tapt ved brann eller naturskade, i samsvar med vanlig forvaltningspraksis i naturvernområder i Norge. På Hardangervidda gis det for eksempel tillatelse til ombygging av bygninger innafor eksisterende grunnflate, mindre tilbygg, riving av gamle bygninger og oppføring av nye med samme størrelse og for same bruk, nybygg eller større tilbygg til eksisterende turisthytter tillates.
Fortsatt kjøring til hytter innenfor en framtidig nasjonalpark kan løse på flere måter:
Ordinær skogsdrift vil ikke være forenelig med verneformålet. Skjøtsel av hensyn til for eksempel friluftslivet kan bli tillatt. Anleggelse av nye skogsbilveier og traktorveier vil bli forbudt. Vedlikehold av veier til for eksempel Rausjø og Vangen vil bli tillatt.
Hvis det er lokal interesse i kommunene for å utrede opprettelse av en nasjonalpark i hjertet av Østmarka vil miljøvernministeren be Direktoratet for naturforvaltning (DN) om å starte opp arbeidet. De vil i sin tur be Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å utføre oppgaven. Fylkesmannen vil være interessert i å ha en god og tett dialog med alle berørte parter. De vil da sannsynligvis invitere kommunene og andre parter til å delta i et rådgivende utvalg. Det rådgivende utvalget kan bestå av representanter for kommunene, fylkeskommunen, grunneiere og de frivillige markaorganisasjonene. Oppstart av planarbeidet og konsekvensutredningen vil starte samtidig. Det rådgivende utvalget vil bistå fylkesmannen ved utarbeidelse av oppstartmeldingen, konsekvensutredningen (utføres av konsulenter) og høringsdokumentet.
Verneforslaget vil bli sendt på lokal og sentral høring. Etter høringen vil fylkesmannen sende sin tilråding til DN som konfererer igjen med lokal forvaltning. Etter det er verneforslaget klart til å vedtas som en kongelig resolusjon med tilhørende kart og verneforskrift for Østmarka nasjonalpark. Denne prosessen vil minimum ta 3 år.
I den praktiske og daglige forvaltningen av nasjonalparkene vil det være behov for en nyansering og presisering av verneforskriftene, dvs. en plan som inneholder mer detaljerte og konkrete «kjøreregler». En slik plan kalles en forvaltningsplan. Særlig for verneområder med mange og sterke brukerinteresser er det behov for å utarbeide forvaltningsplaner. En forvaltningsplan skal utfylle verneforskriften.
Forvaltningsplanen skal:
Mens verneforskriften for nasjonalparken er juridisk bindende, er forvaltningsplanen veiledende. En viktig side ved forvaltningsplanen er at den vil gi økt forutsigbarhet for grunneiere, rettighetshavere og andre i spørsmål knyttet til forvaltningen av verneforskriften for nasjonalparken.
I motsetning til i dag hvor Fylkesmannen i Oslo/Akershus har forvaltningsansvaret i henhold til markaloven, vil det bli opprettet et nasjonalparkstyre som blir forvaltningsmyndighet for Østmarka nasjonalpark. Nasjonalparkstyret vil ha medlemmer oppnevnt fra kommunene (Oslo, Ski, Enebakk, Lørenskog og Rælingen) og Akershus fylkeskommune. Sekretariat for nasjonalparkstyret skal være en eller flere nasjonalparkforvaltere ansatt hos fylkesmannen, men med lokalt kontorsted (nasjonalparksentret).
Det vil bli opprettet et Østmarka nasjonalparksenter hvis formål kan bli å øke kunnskapen om nasjonalparken, dens natur, dyre og planteliv, historie og kulturminner. Senteret kan også bidra til kunnskap og forskning, samt være et naturlig knutepunkt for de ulike interessegruppene i nasjonalparken. Nasjonalparksenteret vil være åpent for alle som ønsker mer informasjon om nasjonalparken enten de skal på tur eller ønsker å vite litt om bakgrunnen for den flotte naturen i området. På senteret vil du for eksempel kunne finne utstillinger av dyr og fugler, bilde/filmfremvisninger, bøker og annen trykket informasjon, foredrag, kafé, utsalg for kart, tilbud om guidete turer med mer. Nasjonalparksenteret vil være kontorstedet for nasjonalparkforvalteren og kan også ha en egen naturveileder med pedagogisk ansvar for aktiv formidlingen til barn og unge. Nasjonalparksentret vil således være et informasjons- og forvaltningssenter og bli svært verdifullt for alle brukere av Østmarka.
Andre kilder enn de som er nevnt i artikkelen: Kongelig resolusjon. Verneplan for Ytre Hvaler. Opprettelse av Ytre Hvaler nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner i Østfold fylke og Forskrift om vern for Hardangervidda nasjonalpark.
Av Helga Gunnarsdóttir
