Nasjonalpark i Østmarka: Hvordan kunne en liten organisasjon nå fram med noe så stort?

Det må være flere grunner til at Østmarkas Venner (ØV) nådde fram med sin store visjon. En av dem er at styret i ØV bestod av nøkkelpersoner som hadde både høy kompetanse, strategiske evner, sterkt engasjement og stor tålmodighet. Samarbeidet internt i ØV-styret fungerte også svært godt hele tiden, og styremedlemmene hadde ulike kompetanser som utfylte hverandre.

En viktig faktor ser også ut til å være at ØV hadde sterke og svært gode argumenter for nasjonalparken helt fra starten. Da nasjonalparken ble vedtatt, viste det seg at de opprinnelige argumentene hadde stått seg svært godt i løpet av den lange prosessen.

Dette er den femte og siste i en serie artikler om prosessen som førte fram til at Østmarka fikk en stor og kortreist nasjonalpark.

Artikkel nr. 1: Argumentene var sterke allerede da ideen ble lansert i 2012.
Artikkel nr. 2: Hvorfor tok det så lang tid?
Artikkel nr. 3: Norges mest statsråd-besøkte branntårn?
Artikkel nr. 4: Nasjonalparken i Østmarka: En lang skaperprosess

Departementet gjentar ØVs argumenter

Den kongelige resolusjonen er det juridiske og faglige grunnlaget for etableringen av Østmarka nasjonalpark. Her gjennomgår Klima- og miljøverndepartementet punkt for punkt alle sider av saken og høringsuttalelsene. Det er interessant å lese at mange av ØVs viktigste argumenter blir bekreftet av departementet:

• Vernet vil bidra til å oppfylle nasjonale og internasjonale mål innen naturmangfold, bidra til å fylle manglene i skogvern i lavereliggende skogsområder på Sørøstlandet, og bidra til vern av store sammenhengende verneområder i skog i denne delen av landet
• Området har viktige naturkvaliteter og store opplevelsesverdier
• Vernet gir en sterkere beskyttelse av naturverdiene enn markaloven og markaforskriften, og vil være viktig for å sikre disse verdiene for nåværende og framtidige innbyggere nær Norges tettest befolkede områder
• De store høyspentledningene gjennom Østmarka kan legges utenfor nasjonalparken slik at vi får en tredelt nasjonalpark
• Fløtningsdammene kommer ikke i konflikt med kravet om at en nasjonalpark i det vesentlige skal fremstå som «uten tyngre naturinngrep». Vannene i Østmarka har også verdier knyttet til rekreasjon og naturopplevelser, og dammene har kulturhistoriske verdier
• Hytter er ikke tyngre tekniske inngrep. Hyttene i Rausjømarka har allerede restriksjoner i markaloven og disse vil bli videreført uten nevneverdige innstramminger i en nasjonalpark.

Departementet mente at området i sin helhet framstår som i det vesentlige uberørt av tyngre tekniske inngrep. Derfor hadde departementet hjemmel til å verne området som nasjonalpark, selv om deler av området har flere inngrep. Dette er en meget viktig fortolkning av bestemmelsen om nasjonalpark i naturmangfoldloven.

Les mer: Nasjonalpark-argumentene var sterke allerede ved lanseringen i 2012

Det viktigste er ikke å ha rett …

Men det er ikke nok å ha rett, det viktigste er å få rett. Det klarte ØV ved å ta et stort grep som førte til at organisasjonen kom på offensiven i en sak som var fremtidsrettet på et nasjonalt nivå. Her var det nemlig mange nasjonale perspektiver:

Nasjonalparkene i Norge skal i prinsippet gjenspeile det nasjonale naturmangfoldet, men det fantes ingen nasjonalpark i de lavereliggende skogsområdene på Sørøstlandet med den skogstypen som finnes i Østmarka. Østmarka var faktisk den siste muligheten, fordi de andre delene av Oslomarka var for sterkt påvirket av hogst, skogsbilveier og andre inngrep. I den indre delen av Østmarka (fra Skogsmåsan mot Østmarka naturreservat) lå også det største sammenhengende inngrepsfrie området (INON) i Oslo, Akershus og Østfold og i hele Oslomarka.

Oslo og Akershus var dessuten – ved siden av Rogaland – de eneste fylkene som ikke hadde del i en nasjonalpark. De andre nasjonalparkene ligger stort sett langt mot nord, høyt til fjells eller langt fra folk. Ved å tenke den «umulige» tanken om nasjonalpark like utenfor hovedstaden, tok ØV på en måte luven fra motstandere som aldri kom med de helt gode argumentene mot ideen.

Strategisk arbeid

ØV jobbet helt fra start til mål strategisk med politikere i de ulike kommunene, offentlige myndigheter og andre miljø- og naturvernorganisasjoner. Ola Elvestuens støtte som miljøbyråd førte til at Oslos bystyre gikk begeistret inn for nasjonalparken med et viktig og nesten enstemmig vedtak allerede 6. mars 2013. Vedtaket lød slik:

“Bystyret gir byrådet fullmakt til å fremme en sak for statlige myndigheter med en bredest mulig regional forankring om en nasjonalpark i Østmarka”.

En rekke frilufts- og naturvernorganisasjoner gikk tidlig sammen med et opprop til støtte for nasjonalparken.

En tabbe i starten

Dermed er det ikke sagt at ØV-styret gjorde alt riktig hele tiden. En tabbe helt i starten av prosessen var at ØV i 2012 illustrerte nasjonalpark-ideen med et kart som «innlemmet» både deler av Losby-skogen og områder som tilhørte private skogeiere i Rælingen – uten at disse var blitt kontaktet.

Dette vakte mye motstand og kunne muligens ha veltet hele prosessen, men ØV klarte å ro det hele i land ved å foreslå for Oslo kommune å redusere omfanget til å omfatte kun offentlig eid skog. Etter at alle Akershus-kommunene fikk brev fra byrådet i Oslo snudde de og gikk inn for nasjonalparken, unntatt Enebakk.

Satsing på kommunikasjon

Organisasjonen satset mye på informasjon og kommunikasjon via egne nettsider, sosiale medier og mediekontakt etter hvert som prosessen skred fram. Dagsavisen utmerket seg ved å følge prosessen gjennom flere år, mens NRK og Aftenposten dekket nasjonalparken mer lunkent og sporadisk. Lokalavisene hadde ikke en systematisk oppfølging av nasjonalpark-prosessen.

Østmarkas Venner ble stiftet 8. november 1966, og da organisasjonen skulle feire sin femtiårs-bursdag i 2016 ble jubileumsboka «Hyllest til Østmarka» utgitt. Boka inneholdt både personlige beretninger om friluftsliv og naturopplevelser i Østmarka, samt mange artikler om Østmarkas naturkvaliteter. Boka avslutter med et eget kapittel om Østmarka nasjonalpark. Naturfotografen, forfatteren og fjernsynspioneren Sverre M. Fjelstad var en av bidragsyterne, og Fjelstad var i det hele tatt en viktig ambassadør for nasjonalparken helt fra lanseringen i 2012.

– Det er naturen og Marka som har formet meg, og som hele tiden har gitt meg ny energi, sa Fjelstad i et intervju med ØV da han fylte 90 år i 2020.

Østmarkas Venner markerte også jubileumsåret med nærmere 40 offentlige arrangementer, hvor nasjonalpark-visjonen var et gjennomgående tema.

Gode og grundige høringsuttalelser

ØV-styret la ned svært mye arbeid i å levere gode høringsuttalelser i flere omganger. Uttalelsene ble hver gang publisert på organisasjonens nettsider og spredd videre via Facebook og Twitter.

Den formelle verneprosessen startet i november 2019, da klima- og miljøminister Ola Elvestuen holdt pressebriefing på Vangen skistue. Oppdraget om å gjennomføre verneprosessen gikk fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Miljødirektoratet og derfra til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som høsten 2020 ba om innspill. Dette utløste en stor aktivitet blant styret i ØV, som i løpet av høsten foretok seks store befaringer av naturen. Befaringene ble oppsummert i faktaark om områdenes natur- og friluftslivskvaliteter.

«Store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier og verdifulle kulturminner og er viktig for naturopplevelsen til turfolket. Disse områdene hører opplagt hjemme i en todelt nasjonalpark», skrev ØV i en høringsuttalelse til Fylkesmannen i Oslo og Viken 15. desember 2020.

Dessuten sammenstilte ØV en omfattende dokumentasjon av kulturminner i de områdene som kunne være aktuelle for en nasjonalpark eller annen verneform.

– En nasjonalpark i Østmarka vil være en gave til naturen og framtidas generasjoner, skrev ØV i en ny høringsuttalelse til selve verneforslaget som ble levert til Statsforvalteren i Oslo og Viken 15. januar 2023. ØV påpekte gunstige virkninger for både naturen, friluftslivet, folkehelsa og kulturminnene – og mere til.

Motstandernes svake argumenter

Det var også en slags suksessfaktor at motstanderne ikke kom med gode argumenter for sitt syn. I starten av prosessen kom det blant annet påstander om at nasjonalparken ville bli som en «osteklokke over Østmarka», hvor det blant annet skulle være forbudt å preparere skiløyper. Dessuten ville en skog uten hogst utvikle seg til et ugjennomtrengelig kratt, ble det påstått både titt og ofte.

Nasjonalpark-motstanderne i Enebakk, skogeier-organisasjonen Norskog og Skiforeningen var blant dem som hevdet at Østmarkas naturkvaliteter var godt nok sikret gjennom markaloven. Det var jo ikke riktig, blant annet fordi markaloven ikke regulerer skogbruksaktiviteter. Med dagens markalov er det fullt tillatt å forlenge veinettet inn i de mest uberørte skogsområdene og hogge der, og dermed er ikke naturen og økosystemene vernet.

Andre tekniske inngrep som kraftledninger, trafostasjoner og idrettsanlegg kan også tillates innenfor markalovens virkeområde. Men denne innsikten gjorde ikke inntrykk på motstanderne, som fortsatte å terpe på sitt.

Miljødirektoratet foreslo i sin første uttalelse om nasjonalparken i 2019 at eksisterende veier og dammer i en nasjonalpark i Østmarka skulle «tilbakeføres», men dette forslaget ble raskt skutt ned av Ola Elvestuen da han kom med noen viktige avklaringer mens han var statsråd. Han gjorde det krystallklart at bomveiene til Rausjø og Vangen skulle bestå, i likhet med demningene ved Rausjø, Mosjøen og Børtervann. Kulturminner skulle tas vare på, folk med kjøretillatelse skulle fortsatt kunne kjøre til Vangen og hyttene i Rausjø, og så videre. Men noen motstandere fortsatte å bruke fantasien om stenging av veier og riving av dammer som skremmebilde.

Nasjonalparken: En seier for demokratiet

Hovedargumentet for en nasjonalpark var hele tiden at Østmarka er et unikt skogsområde, av en type som tidligere ikke var blitt vernet som en nasjonalpark i Norge. Østmarka nasjonalpark fyller nå både en mangel i nasjonalparksystemet og i skogvernet, med et skogøkosystem som gjør det mulig for at et rikt biologisk mangfold kan overleve. Vernet av offentlig eid skog i Østmarka vil dessuten minske behovet for vern av privat skog på Østlandet.

Det endelige resultatet – at Østmarka nasjonalpark med tilstøtende friluftslivsområder ble opprettet – kan derfor oppfattes som en seier for demokratiet. Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og Statsforvalteren sto i spissen for en demokratisk prosess hvor alle interessenter fikk anledning til å si sin mening. Til slutt var det de gode argumentene som avgjorde saken, ikke de lettvinte motargumentene.
…………………………………………………………………………………………………………..