På vår kant av byen var det mange som oppsøkte Østmarka for første gang. Ja, selv statsminister Erna Solberg tok seg en tur for å hilse på bamsen Baloo, som gleder mange turgåere der han sitter på en stubbe ved veien til Kattisa.
I påska var det reine 17. mai-stemningen på hver kolle og hvert nes i nærskogene våre, og slik fortsatte det utover våren og sommeren. Jovisst ble det mer søppel og en del uvettig bruk av Marka. Men Bymiljøetatens ansatte i Oslo – og tilsvarende i de andre kommunene – har sammen med frivillige gjort en stor innsats for å rydde opp. Østmarka har virkelig vært et verdifullt bidrag til folkehelsa!
Omtrent samtidig som samfunnet stengte ned igjen i oktober kom det en etterlengtet kunngjøring fra Fylkesmannen i Oslo og Viken: Melding om oppstart av verneplanarbeid i Østmarka ble kunngjort 7. oktober, ti dager før Sverre M. Fjelstads 90-årsdag og nesten på dagen ni år etter at styret i Østmarkas Venner vedtok å arbeide for nasjonalpark.
Endelig har den formelle verneprosessen startet. Saken er nå på det rikspolitiske plan, og utover høsten har det stadig kommet støtte fra ulike hold. I skrivende stund sitter jeg og leser i A-magasinet en fin reportasje hvor professor emeritus i botanikk, Leif Ryvarden, er på tur i Østmarka. Han har mer enn de fleste engasjert seg i Norges nasjonalparker. For Ryvarden er mangfoldet i Oslos nærskoger like viktig å ta vare på som jungel og savanner i andre land! For å beskytte den naturen han står midt i, mener han det er helt nødvendig at Oslo-området får sin egen nasjonalpark. Selv om 85-åringen har levd et friluftsliv rikt på eksotiske opplevelser, fascineres han fortsatt av skogene fra barndommen.
– Å være her gir meg intens glede. Her kommer jeg i kontakt med det opprinnelige i sjelen min. Noe ekte som ligger dypt forankret i oss mennesker, sier Ryvarden i reportasjen.
Akkurat den samme intense gleden og lykken har jeg og styret i Østmarkas Venner følt ekstra mye på i høst. Vi har nemlig trasket Østmarka på kryss og tvers for å befare verneverdige områder som vi skal spille inn for vern som nasjonalpark, eller etter eventyrskogparagrafen i markaloven. Det har vært en stor naturopplevelse, særlig fordi vi stort sett har gått i områder utenfor det store stinettet hvor vi ikke har vært før.
Det som har forundret oss alle er mosaikken og variasjonen i landskap og vegetasjon, selv innenfor et lite område. Det er ofte kort avstand mellom de vakre kollene med gammel furuskog som aldri har vært flatehogd, til små og store sprekkedaler og kløfter med skygge og mer fuktighet. Der finner du den spennende gransumpskogen med all sin rikdom. En egen verden hvor gamlingene til slutt går over ende, for å gi liv til hundrevis av arter som lever av død ved. Vi har rastet ved idylliske tjern og innsjøer, beundret og lyttet til buldrende fosser, eller nytt stillheten ved de mange myrene som Østmarka har å by på. Og vi er bare blitt styrket i troen på at disse områdene må vernes.
Som Østmarkas Venner har påpekt gang på gang rommer nasjonalparkene i kongeriket nesten alle slags typer av vår natur. Vi mangler bare en nasjonalpark som bevarer den sentrale delen av lavlandsskogen på Østlandet. Leif Ryvarden understreker i A-magasinet at nasjonal-parkene er viktige av to grunner: De sikrer fremtidige generasjoners muligheter til å oppleve naturen, og de bidrar til å bevare naturens biodiversitet.
Akkurat disse to forholdene er det vi har kjempet for – og tapt – i forbindelse med hogsten i en gammel og opplevelsesrik nærskog i Rælingen som du kan lese om i dette bladet. Tanken på hvilke verdier for naturmangfoldet, friluftslivet og kommende generasjoner som er ødelagt, gjør meg både fortvilet og forbannet. Jeg håper i det minste at saken blir en vekker for kommunen og at hensynene til friluftsliv og naturmangfold vil veie tyngre i framtida.
Men samtidig som vi gråter over hogsten av skogen i Rælingen fikk vi en gledelig nyhet like før adventstiden begynte. Da ble et lite område, Tretjernshøla som ligger like nord for Skålsjøen i Lørenskog, vernet som naturreservat av regjeringen i statsråd. Vi jubler over at enda en liten perle er reddet for framtida og retter en stor takk til Erling Bergsaker, bestyrer for Losby Bruk, som har foreslått området vernet.
På vegne av styret i Østmarkas Venner ønsker jeg dere alle en gledelig julehøytid og et godt nytt år med mange fine opplevelser i Østmarka!
