Mellom Tonevann og Steinsjøen skjedde 12. mars 1943 det første fallskjermslippet i Østmarka under andre verdenskrig. Det var Max Manus og Gregers Gram – og en mengde våpen, ammunisjon og annet utstyr – som ble sluppet fra fly. Dette var innledningen til den seinere operasjon Mardonius, en sabotasjeaksjon på Oslo havn natt til 27. april 1943.
Rustne konteinere kan fortsatt sees i området. En av disse konteinerne er frakta til Vangen. Det ble også funnet en gjenglemt limpet (for sprenging av skip) i området for noen år siden.
Ut fra beskrivelsen Max Manus gir i en av bøkene sine lå de sannsynligvis i telt ved Steinsjøen i kløfta som er på østsiden av vannet. Transporten av våpen og utstyr ble gjort med båt over Mosjøen (i boka kalt Movann), derfra over Børtervanna eller Rausjø til en gård de brukte som skjulested i Enebakk. Han skal visstnok også ha brukt Rausjø for utprøving av noen egenproduserte torpedoer som skulle brukes til skipssabotasje.
Max Manus skriver om dette slippet og strabasene etterpå i selvbiografien «Det vil helst gå godt», fra 1945.
Max Manus var også med på sprengningen av troppetransportskipet DS «Donau» nord for Drøbak 16. januar 1945. Skipet er kjent for å ha stått for den største enkeltdeportasjonen av norske jøder under krigen. Under sprengningen var det 1500 tyske soldater og 450 hester ombord. Sju år etter senkingen ble vraket trukket av grunnen det var landet på og slept til Bremerhaven for opphugging.
Ved Bjønnebete mellom Drettvann og Sør-Elvåga lå en av de mest kjente og brukte milorg-hyttene. Slik så stedet ut i 2020: Man kan tydelig se forsenkningen i terrenget der koia stod. Se også rester av blikkbokser, mm. bak personen. Foto: Lars Rogstad.