Levningene etter flere av Milorg-heltene ved Sarabråten kan være funnet

Nyheten om funnet ble offentlig kjent på dagen 80 år etter at 14 nordmenn ble henrettet på Akershus festning 17. mars 1945. Det er Foreningen Æresgjeld som står bak det oppsiktsvekkende funnet, som blant annet ble presentert som hovedoppslag på Dagsrevyen mandag 17. mars. Foreningen har gjennom arkivarbeid oppdaget at likene etter de henrettede ble senket i Oslofjorden utenfor Nesodden, pakket i to trekasser fylt med stein.

Den ene av disse trekassene er nå funnet, sannsynligvis med levninger etter sju av de som ble henrettet 17. mars 1945. Trekassen ble funnet med hjelp av sonar og ROV fra taubåten Gyltingen, som har base i Drøbak. Foreningen Æresgjeld har samarbeidet tett med Rettsmedisinsk institutt og Øst politidistrikt. Levningene er foreløpig ikke hevet, men vil trolig bli det.

– Det er en åpenbar kobling fra funnet i Oslofjorden til Milorg-bautaen på Sarabråten. Jeg finner igjen sju av navnene på bautaen i listen over de som ble henrettet 17. mars 1945, forteller Foreningen Æresgjelds leder Per Otto Hansen til Østmarkas Venner. Han presiserer at levningene foreløpig ikke er sikkert identifisert, men det er fullt mulig at kassen som er funnet inneholder levningene etter i alle fall noen av de som har sine navn på Milorg-bautaen: Erik Bruun, Johan Nordstrøm, Kåre Olafsen, Frank Olsen, Kjell Ramberg, Henry Gundersen og Storm Weinholdt.

– Vi har jo tidligere hørt om at de henrettede antakelig ble dumpet i Oslofjorden, og politiet lette etter dem allerede i 1945 men uten resultat. Nå har vi altså fått vite at de 14 ble dumpet i to trekasser, og den ene kassa er nå funnet. Dermed er det omtrent 50/50 sjanse for at Kåres levninger ligger i denne kassa. Vi får jo håpe at også den andre kassa blir funnet, forteller Knutsen.

Per-Erik Knutsen forteller at han var bare 14 år gammel første gang han var inne ved Milorg-bautaen. – Det var på julaften, og jeg gikk inn fordi mormor Kirsten Andersen – Kåres mor – veldig gjerne ville at det skulle pyntes der. Hun var blitt for dårlig til beins til å gå inn der selv, så dermed fikk jeg den jobben, forteller Knutsen.

Senere har Knutsen vært med på de årlige minneseremoniene flere ganger. – Jeg er opprinnelig Oppsalgutt og går mye tur i området rundt Sarabråten, og da går jeg alltid innom bautaen for å gjøre en liten honnør. Jeg har også en bror og en søster som har vært der inne, og jeg har vært der inne med ungene mine. Det har vært veldig viktig for meg og flere andre i familien å ha denne støtten å gå til, forteller Knutsen.

Minnestund ved Sarabråten hvert år siden 1946

Minnebautaen ved Sarabråten ble reist av Milorg-foreningen 13132 16. juni 1946, og deretter er det blitt arrangert minnestunder hvert år. De første 20 årene vekslet ansvaret for minnestundene mellom karene i Milorg-foreningen, men i 1967 var det Bøler Vel og Fellesråd som overtok ansvaret – etter et initiativ fra Kai Ekanger (1928-2018). Han påtok seg også et personlig ansvar for arrangementet og fungerte som primus motor for minnestunden i utrolige 51 år.

Etter at Fellesrådet hadde hatt ansvaret i 20 år kom ØV med på arrangørsiden, og venneforeningen har arrangert minnestunder helt fram til i dag. Den foreløpig siste minnestunden ble arrangert 6. juni 2024.

Da Oslos daværende ordfører Marianne Borgen holdt minnetalen ved Milorg-bautaen i 2023, trakk hun parallellen mellom Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge i 1940-1945 og Vladimir Putins og Russlands brutale angrepskrig og invasjon i Ukraina.

– Ukrainernes kamp har mye til felles med den kampen de unge Milorg-jegerne kjempet. Det handler om forsvar av eget land og suverenitet, men også om forsvar av demokrati, menneskerettigheter og rettssamfunn, sa Borgen

Minnestund ved Akershus festning

På Akershus festning er det satt opp et minnesmerke over de 42 nordmennene som ble henrettet der i løpet av krigen. Foreningen Æresgjeld sto i spissen for arrangementet 17. mars 2025.

– Vi hadde nesten 60 pårørende på Akershus festning nå på mandag, på 80-årsdagen for henrettelsene. Flere av de henrettede var så unge at de ikke hadde noen direkte etterkommere, derfor er det for eksempel nevøer og nieser og deres etterkommere som deltok. Arrangementet viste tydelig at det var viktig for dem å endelig få vite hva som skjedde med levningene etter deres pårørende, sier Per Otto Hansen til ØV.

Per Otto Hansen forteller at Foreningen Æresgjeld springer ut av Helge G. Simonsens mangeårige arbeid med kartlegge levningene etter norske frihetskjempere.

Mer informasjon:

Foreningen Æresgjeld på internett

NRK: Her ligg truleg leivningane etter sju nordmenn som blei avretta under krigen. Publisert 17. mars 2025

VG: Mulig funn av syv nordmenn som ble henrettet under krigen. Publisert 17. mars 2025

Østmarkas Venner: – Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur. Publisert 9. juni 2023

Østmarkas Venner: Historien om Milorg-bautaen ved Sarabråten. Publisert 26. mai 2023

Kai Ekanger: Historien om Milorg-bautaen på Sarabråten. Publisert i 2018

Østmarkas Venner: – Vi har en æresgjeld å betale. Publisert 23. juni 2015