Landbrukskontoret godkjente alle hogstsøknader i Lørenskog og Rælingen i 2024

Skogeiere i Oslo, Lørenskog og Rælingen må søke Regionkontor Landbruk for Lørenskog, Oslo og Rælingen (heretter kalt landbrukskontoret) om få godkjent hogstplanene, før de kan hogge. Det betyr i praksis at hogstens påvirkning på natur- og opplevelsesverdier i stor grad avhenger av landbrukskontorets vurderinger og kravene kontoret stiller til gjennomføringen av hogsten.

– Når hogstplanene er godkjent – det blir de alltid – får vi informasjon om disse og landbrukskontorets vurdering og vedtak. Landbrukskontorets behandling av hogstsøknader generelt viser at hensynet til friluftsliv, landskap og naturmiljø tillegges svært liten vekt, sier nestleder Øyvind Pettersen i styret i Østmarkas Venner (ØV).

Det er ikke bare hogstsaker som blir behandlet av landbrukskontoret, som også behandler søknader om bygging av skogsbilveier. Den omstridte Dammyrveien øst for Elvåga er et – bokstavelig talt – stygt eksempel på hvordan skogbrukssaker blir behandlet uten at saksbehandlerne tar hensyn til naturverdier og friluftslivet.

Landbrukskontoret ignorerer andre hensyn

– Landbrukskontorets godkjenninger skjer til tross for at markaforskriften, som regulerer skogsdriften i Oslomarka, krever at det skal tas hensyn til friluftsliv, naturmiljø, landskap og kulturminner, tilføyer Pettersen.

Landbrukskontorets vedtak skjer også til tross for at det i arealdelen av Lørenskogs kommuneplan for 2023-2035 står følgende:

«Skogen og marka i kommunen skal underlegges en streng forvaltning, slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike. Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på».

Omfattende hogst i Lørenskog og Rælingen

Det har foregått svært omfattende hogst i denne delen av Østmarka i 2024, viser en gjennomgang i regi av ØV. Organisasjonen har totalt fått informasjon om 61 godkjente hogster i de to kommunene, med et samlet areal på 1207 dekar – det vil si 1,2 kvadratkilometer. Av disse er 40 flatehogster med et samlet areal på 679 dekar, som tilsvarer 95 fotballbaner. I de øvrige hogstene er det benyttet lukkede hogstformer, det vil si at det står igjen mer enn 15 trær per dekar eller at hogstflatene er under to dekar.

Losby Bruk, som eier skog både i Lørenskog og Rælingen, står for 35 av hogstene. Samlet areal for disse er 723 dekar, det vil si 60 prosent av samlet hogstareal i de to kommunene. Men det er verdt å merke seg at selskapet sto for 18 av de 21 lukkede hogstene.

Hogster i nærskogen

Flere av hogstsakene som landbrukskontoret godkjente i 2024, skulle foregå i viktige friluftslivsområder for store befolkningsgrupper i Oslo øst, Lørenskog og Rælingen. Søndre Hauger gård fikk i begynnelsen av oktober godkjent syv hogster med et samlet areal på 123 dekar langs og i nærheten av Knuttjernveien og Mariholtløypa. Blant annet skulle det flatehogges 22 dekar i og tett inntil den svært mye brukte blåmerkete stien langs østsiden av fri-Elvåga.

To av disse hogstene omfatter skog som er henholdsvis 91-101 og 96-126 år gammel og således viktig for utvikling av biologisk mangfold. ØV har grunn til å tro at det er mer enn 20 år siden det sist ble gjennomført en miljøregistrering på eiendommen, og ser det derfor som uakseptabelt å hogge i den gamle skogen før det er foretatt en ny registrering.

– Vi fant det derfor nødvendig å klage på vedtaket om å godkjenne hogstene. Klagen ble sendt i slutten av oktober, og saken er fortsatt til behandling ved landbrukskontoret i mars 2025, forteller Pettersen.

Aldri noen tvil om hvilke interesser som vektlegges

Landbrukskontoret godkjente også Losby Bruks søknader om 15 hogster spredt over et område på totalt 245 dekar mellom Blystadlia og Bjønnåsen i Rælingen.

– Etter vår oppfatning er de godkjente hogstplanene i strid med markaforskriften som regulerer skogbruket i Oslomarka, og den såkalte PEFC-skogstandarden som Losby Bruk er sertifisert etter, sier Øyvind Pettersen og fortsetter:

– Vi besluttet derfor å sende to klager; både på vedtaket om å tillate flatehogst, og dessuten krevde vi at det måtte benyttes mer skånsomme hogstformer enn gruppehogst i flere av de andre hogstene. Vi ba samtidig om at klagene ble gitt oppsettende virkning slik at disse hogstene ikke blir igangsatt mens Statsforvalteren behandler vår klage. Og dette ble faktisk innvilget for gruppehogstene. Men behandlingen hos Statsforvalteren endte som vanlig med at klagene ikke ble tatt til følge. De mente, i likhet med landbrukskontoret, at hogstene «ikke vil være til vesentlig ulempe for friluftslivet».

– Konklusjonen er – nok en gang – at det aldri er tvil om hvilke interesser som tillegges størst vekt!

Hogst i Obos-skogen

I slutten av mai 2023 godkjente landbrukskontoret søknader om seks flatehogster på til sammen 100 dekar samt en småflate-/gjennomhogst på 15 dekar på og omkring Langåsen, det vil si på vestsiden av Mariholtløypa. Det er Obos som eier skogen her, i et svært mye brukt friluftslivsområde.

Søknadene ble godkjent til tross for sterke innvendinger fra både Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og ØV og sterke reaksjoner blant beboerne på Vallerud og Røykås. Dessuten viet Romerikes Blad en helside i papiravisen til protestene, og avisen hadde også leserinnlegg mot planene.

Mesteparten av hogsten ble likevel gjennomført høsten 2024. Resultatet er at store deler av Obos-skogen er blitt så rasert med dype kjøreskader på kryss og tvers og hogstavfall at det til dels er uframkommelig der, kunne ØV fastslå etter en befaring i området.

27 godkjente hogster i Lørenskog, 34 i Rælingen

Samlet areal for de 27 godkjente hogstene i Lørenskog er 483 dekar. Av dette er 218 dekar på Losby Bruks eiendom, og det omfatter 12 hogster: én på Linfjellet, tre på østsiden av Losbydalen, syv på østsiden av Losbyvassdraget og én ved begynnelsen på Bjønnebetveien. De øvrige hogstene i Lørenskog er fordelt på fire eiendommer, blant dem Søndre Hauger omtalt foran.

Samlet areal for de 34 godkjente hogstene i Rælingen er 724 dekar. Av dette er 23 hogster med et samlet areal på 505 dekar på Losby Bruks eiendom. Foruten hogstene mellom Blystadlia og Bjønnåsen, fant ØV det nødvendig å klage på hogster ved Skurvåsen og i Splinteråsen.

En mye omtalt skogbrukssak i Rælingen gjelder Brudalsveien fra Marikollen til Ramstadsjøen. Dette har i flere år vært en omstridt trasé, ettersom den brukes til utkjøring av tømmer og samtidig er en mye benyttet turvei. En hogst høsten 2022 endret standarden på veien dramatisk til det verre. ØV sendte i 2023 et skarpt brev til landbrukskontoret og forlangte at kjøresporene skulle utbedres. Dette ble omsider gjort i slutten av juni, men det var så dårlig utført at turveien fortsatt framsto som ganske ødelagt.

Status ved utgangen av 2024 er at veien fortsatt framstår som svært ødelagt.  Rælingen Friluftsråd hvor ØV også er representert, har engasjert seg i saken. Men til tross for flere forsøk på å få de ansvarlige på banen, er traseen fortsatt svært ødelagt.

En mer omfattende gjennomgang av hogstsaker i Lørenskog og Rælingen kommer i Østmarkas Venners årsberetning for 2024, som blir publisert i medlemsbladet Nytt fra Østmarka nr. 1/2025.