Det måtte reportasjer i NRK og en komiker av Bård Tufte Johansens format til, før folk flest fikk opp øynene for at naturen i Norge bygges ned bit for bit i stor hastighet. 79 kvadratmeter bygges ned per minutt, og totalt er det gjennomført 44 000 store og små naturinngrep de siste fem årene ifølge NRKs beregninger. Bygninger, motorveier, hyttefelt og industriområder er det som beslaglegger mest areal. Men reportasjene viser også at én type inngrep fortsatt går under radaren og ikke teller med i statistikken, nemlig skogsbilveier og hogst.
I et opprop har 167 forskere, deriblant Anne Sverdrup-Thygeson og mange andre ledende skogforskere, bedt regjeringen registrere og kartfeste de siste naturskogene. Oppropet har heldigvis fått regjeringen til å reagere. I løpet av 2024 skal det etableres et offentlig tilgjengelig kart over naturskog, det vil si skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940. Men skogen får ingen beskyttelse mens kartleggingen foregår.
Som våre medlemmer vet, hogges nå naturskogene i Østmarka ned for fote – på tross av markaloven, som i skrivende stund fyller 15 år. Selv om markalovens formål sier at hensynet til friluftsliv og naturopplevelse i Marka skal gis forrang, altså gå foran hensynet til «annen bærekraftig bruk» som skogbruk, viser praksis noe helt annet. Dette ser vi aller klarest i saken om Dammyrveien, som dukket opp som troll av eske sommeren 2022.
Da søkte Losby Bruk om å bygge en nesten fire kilometer lang og svært omfattende skogsbilvei i et inngrepsfritt område mellom drikkevannskilden Elvåga og høyspentledningen som deler Østmarka i to. Store naturopplevelsesverdier i inngrepsfri natur vil bli ødelagt dersom veien blir bygd. Samtlige blåstier og ikoniske skiløyper i området blir sterkt berørt og til dels ødelagt. Veien vil ha meget negative konsekvenser for skogsfugl og flere andre biologiske verdier. Og veien vil føre til omfattende hogst av viktig naturskog. Søknaden fra Losby Bruk underkommuniserer områdets naturverdier og den meget store betydningen området har for befolkningen i Lørenskog, Oslos østlige bydeler og de andre Østmarka-kommunene. Bruk av eksisterende veier som Knuttjernveien og Elvågaveien er ikke utredet.
Veisøknaden skal nå behandles i politiske organer i Lørenskog og er utsatt to ganger. Grunnen til utsettelsene er antakelig at veisaken møter svært stor folkelig motstand og dessuten vekker nasjonal interesse. Nærmere 8000 mennesker har underskrevet et opprop mot veiplanene.
I skrivende stund tyder alt på at den politiske behandlingen starter i begynnelsen av mai. I mellomtida venter alle på saksframlegget fra kommunedirektøren til politikerne i Lørenskog. Det blir interessant å se om kommunedirektøren kun legger vekt på Landbrukskontorets vurderinger, eller om den delen av kommuneadministrasjonen som skal ivareta det planfaglige, naturmangfoldet og friluftslivet, slipper til i saksframlegget.
Dynekjuke er en av mange sårbare arter i den gjenværende naturskogen i nærheten av den planlagte veien. Foto: NOA.
Under behandling av veisøknaden har politikerne i Lørenskog mulighet til å vise at de tar markalovens formålsparagraf på alvor, og ikke minst sine egne tydelige føringer i kommuneplanens arealdel. Der står det som følger:
«Skogen/ marka underlegges en streng forvaltning slik at områdene ikke forringes i verdi og at natur- og friluftsinteressene ivaretas også for framtidige generasjoner. Særlig gjelder dette de gjenværende naturskogene (skog som ikke er flatehogd) og skog som i dag har sårbare arter eller har potensial for å bli levested for slike. Områder av særlig verdi for befolkningens naturopplevelse skal tas særlig godt vare på. Pbl § 12-1 tredje ledd, at gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn krever reguleringsplan, skal forstås og praktiseres i lys av dette».
I realiteten forplikter denne sterke føringen politikerne i Lørenskog til å si nei til veisøknaden. Men i første omgang kan de kreve at Losby Bruk utarbeider en reguleringsplan for veien. Hvis veisøknaden isteden blir godkjent uten et slikt krav, vil det være stikk i strid med politikernes eget vedtak i kommuneplanen. Min appell til kommunestyret i Lørenskog er derfor som følger:
Dette er det største inngrepet og den viktigste Østmarka-saken som Lørenskog kommune vil behandle på flere tiår. Østmarkas brukere fortjener å bli hørt.
Dere må sørge for at saken følger offentlige saksbehandlingsregler og blir meget godt belyst. Det betyr blant annet å avveie interessene til egne og de andre kommunenes innbyggere og hensynet til naturmangfoldet, opp mot interessen til de ti eierne av Losby Bruk og verdien av 40.000 kubikkmeter tømmer.
Østmarkas Venner mener det hviler et tungt ansvar på dere som politikere i denne saken. Dere må ta hensyn til at vedtaket dere gjør får konsekvenser ikke bare for innbyggerne i Lørenskog, men også for flere hundre tusen mennesker i hele regionen som har Østmarka som sitt nærmeste friluftslivsområde. Ikke minst må dere som folkevalgte ta på alvor ansvaret dere har for kommende generasjoner. Vår generasjon kan ikke bli den som forsynte seg med alt. Noe skal være igjen til dem som kommer etter oss, og dere bør vise at dere er på parti med fremtiden.
Dette er lederartikkelen som ble trykket i medlemsbladet Nytt fra Østmarka nr. 1/2024.
