Til hovedinnhold

02.05.23

Kritikk mot OOFs behandling av nasjonalparken i Østmarka

Årsmøtene i OOF er ofte preget av bred enighet, men på årets møte kom det kritikk mot styrets behandling av nasjonalparken i Østmarka. Flere store medlemsorganisasjoner og 77 prosent av politikerne i de berørte kommunene gikk inn for Statsforvalterens anbefaling i saken, men flertallet i OOFs styre ville likevel redusere vernearealet med nærmere 40 prosent.

Oslo og Omland Friluftsråds årsmøte 25. april 2023

Årsmøtet i Oslo og Omland Friluftsråd foregikk på Frognerseteren Friluftssenter. Her er det styreleder Hans-Petter Aas som snakker til forsamlingen. Generalsekretær Reidun Bolsø til venstre. Foto: Steinar Saghaug.

Kritikken ble reist av styreleder Helga Gunnarsdóttir i Østmarkas Venner (ØV) da årsmøtet i Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) 25. april skulle behandle styrets årsberetning for 2022. Hun innledet med å takke de avtroppende styremedlemmene Lars Wilhelmsen og Are Hedén for deres støtte til Statsforvalterens forslag, stemmegivning i styret og en protokolltilførsel i nasjonalpark-saken.

Overrasket over OOF-styrets flertall

Helga Gunnarsdóttir fortalte innledningsvis at sju av de ni styremedlemmene som var med på å vedta OOFs uttalelse hadde gått inn for å etablere en nasjonalpark i deler av Nordre Follo og i Enebakk. Men i Oslo ville flertallet i styret bare ha nasjonalpark i en smal stripe langs vestsiden av Sør-Elvåga. Statsforvalteren hadde tilrådt at et vesentlig større område hvor blant annet Trolldalen, Smalvannsmåsan, Svartkulp og Spinneren ble inkludert i nasjonalparken.

– Men det som kanskje var mer overraskende, var at flertallet i styret gikk imot hele forslaget om et nytt friluftslivsvern etter markaloven, påpekte Gunnarsdóttir. Statsforvalteren i Oslo og Viken hadde nemlig foreslått en ny brem av friluftslivsområder rundt nasjonalparken og å binde sammen nasjonalparken og det eksisterende friluftslivsvernet på Haukåsen.

Årsmøte-deltakerne lyttet intenst mens Helga Gunnarsdóttir fremførte sin kritikk. Foto: Steinar Saghaug.

Årsmøte-deltakerne lyttet intenst mens Helga Gunnarsdóttir fremførte sin kritikk. Foto: Steinar Saghaug.

OOF ville redusere vernet med nærmere 40 prosent

– Hvis synspunktet til OOF hadde vunnet fram i høringa ville verneområdet blitt nærmere 20 kvadratkilometer (km2) mindre, som er nærmere 40 prosent reduksjon av det nye vernet, påpekte Gunnarsdóttir. Deretter påpekte hun at OOF her var i utakt med en rekke av sine egne store medlemsorganisasjoner som Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), Den norske Turistforening (DNT), Norges Jeger- og Fiskerforbund i både Oslo og Akershus, og med Østmarkas Venner.

– Dere er også i utakt med flertallet i medlemskommunene Nordre Follo, Oslo, Lørenskog og Rælingen. Jeg har hatt gleden av å sitte og regne ut hvor stor prosent av kommunestyremedlemmene i alle Østmarka-kommunene som stemte for Statsforvalterens anbefalte forslag, og det var 77 prosent av kommunestyremedlemmene, påpekte hun.

– For å sette det litt på spissen, med litt humor og litt alvor: I det viktigste naturvernspørsmålet i Oslo og Akershus på flere tiår, er dere mer på lag med idretten og Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som var de eneste partiene som stemte konsekvent imot nasjonalparken, sa Gunnarsdóttir.

Hun tilføyde at OOFs behandling skjedde bare én måned etter at nesten samtlige land i verden undertegnet naturavtalen i Montreal, hvor vern av natur er et av de aller viktigste tiltakene.

– Vi i ØV spør oss hvordan dette rimer med OOFs formål, som er å være «samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner med formål å arbeide for friluftsliv og naturvern», sa Gunnarsdóttir.

ØV-lederen trakk deretter en parallell til OOFs behandling av et forslag om en helårs turvei i Vestmarka i Bærum. I den saken avstod OOF fra å gi en uttalelse, fordi det blant medlemsorganisasjonene var «svært ulikt syn på tiltaket», som det står på side 30 i årsberetningen. Men i saken om en nasjonalpark i Østmarka tenkte styret i OOF motsatt og uttalte seg på tross av at medlemsorganisasjonene hadde svært ulikt syn på vernet. – Dere uttalte dere i alle fall ikke på vegne av oss, sa ØV-lederen.

OOF informerte ikke ØV

Helga Gunnarsdóttir var også kritisk til styrelederens fremstilling i årsberetningen, av opptakten til et møte mellom noen av OOFs medlemsorganisasjoner og samferdsels- og miljøutvalget i Oslo. Utvalget skulle behandle byrådets innstilling i nasjonalparksaken og forberede bystyrets behandling – som for øvrig endte med at Statsforvalterens tilråding ble vedtatt mot tre stemmer fra Fremskrittspartiet. De fleste som leser fremstillingen i årsberetningen, vil få inntrykk av at OOF ba om at ØV skulle bli invitert til møtet.

– Det er ikke riktig. I en e-post dere sendte til utvalget ber dere om at Oslo idrettskrets, Skiforeningen, NOA og DNT blir invitert til møte i utvalget sammen med dere. Men dere unnlot både å informere og å invitere ØV. Vi var intetanende da utvalget heldigvis selv tok kontakt og invitere oss til å legge fram vårt syn, sa hun.

– På vegne av ØV må jeg få uttrykke at det er noe spesielt at OOF ikke inviterte oss med. Vi har vært medlem i OOF i over 50 år, og dette er den viktigste saken vi noen gang har behandlet og stått i bresjen for, sa Gunnarsdóttir.

– Denne og flere andre saker, blant annet OOFs iver etter flere helårstraseer eller grusveier – til og med i eksisterende og foreslåtte verneområdene – gjør at vi nærmer oss et punkt hvor vi må stille oss spørsmålet om vi har noen plass i OOF, sa Gunnarsdóttir.

Debatten endte med en beklagelse fra OOFs styreleder Hans-Petter Aas. – Kommunikasjonen oss imellom har ikke vært god nok, sa han. Foto: Steinar Saghaug.

Debatten endte med en beklagelse fra OOFs styreleder Hans-Petter Aas. – Kommunikasjonen oss imellom har ikke vært god nok, sa han. Foto: Steinar Saghaug.

OOF-lederen kommenterte deler av kritikken

ØV-lederens innlegg utløste en kort replikkveksling som ga henne mye støtte, og som endte med at OOFs styreleder Hans-Petter Aas beklaget at ØV ikke var tatt med i henvendelsen til miljø- og samferdselsutvalget. Men før årsmøtet kom så langt, hadde Aas kommentert at nasjonalpark-saken var godt beskrevet i årsberetningen. Han sa blant annet at det hadde vært sterke diskusjoner i styret, men det var aldri tvil om at OOF skulle støtte nasjonalpark og verne barskogen i Østmarka. Men det OOF hadde gjort, var å stille noen betingelser.

– Vi har flere organisasjoner som DNT: De sa ja til nasjonalpark, men de bidro også med en del punkter som var viktige for en fremtidig nasjonalpark. Det går på hvilke typer aktivitet som kan aksepteres innenfor nasjonalparken. Vi har også Skiforeningen, som var veldig kritiske. De er jo her i dag og kan si en del om det.

DNTs uttalelse i saken: Sterk DNT-støtte til nasjonalparken i Østmarka.

– Jeg er helt enig: OOFs utgangspunkt må være et speilbilde av medlemsorganisasjonene og medlemskommunene, og det bestreber vi oss på i de fleste saker, og det kommer vi også til å gjøre framover, sa Aas.

Hans-Petter Aas kommenterte ikke OOFs motstand mot ytterligere vern av friluftslivsområder.

– En berettiget bekymring

Deretter gikk ordet til styreleder Nikolai Norman i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA), som forstod veldig godt at ØV ønsket å være involvert i denne saken på alle nivåer.  Han fortalte innledningsvis at NOA har satt stor pris på samarbeidet med OOF om blant annet større anleggstiltak som skogsbilveier, hvor de to organisasjonene har kommet fram til en felles uttalelse.

– Men det er klart at Statsforvalteren hadde et alternativ 1 som både DNT, NOA og ØV gikk inn for. Det er jo en «litt høvling» av det alternativet som er resultatet i OOFs uttalelse. Helga har satt ord på en bekymring som vi ser er berettiget, men vi fokuserer også veldig mye på det forsterkede samarbeidet vi har fått med OOF på en rekke andre viktige områder, sa Norman.

– Men det jeg vil si er at standpunktene i Vestmarka-veien og i nasjonalparksaken er litt uforenlige. I begge saker er det ulike oppfatninger i OOF-styret. I den ene saken avstår man fra å gi en uttalelse, og i den andre saken avgir man en uttalelse til tross for at det er en stor dissens. Det oppfordrer jeg det nye styret til å ta tak i, for å finne en prinsipiell linje, sa Norman.

– OOF får stå for sin egen uttalelse

Deretter tok Skiforeningens representant Espen Jonhaugen ordet og mente at det var helt legitimt at ØV stilte spørsmål til styret om dette. Men han syntes ikke det var rett som Hans-Petter Aas gjorde da han spilte ballen over til DNT og Skiforeningen.

– Det er styret i OOF som har behandlet sin høring, og det er de som må stå inne for sitt syn. Når det er sagt: Det er blitt fremstilt som om Skiforeningen er negativ til nasjonalpark, men det har ikke vi sagt. Det vi har sagt, er at nasjonalpark ikke er nødvendig for friluftslivet, sa Jonhaugen.

– ØVs påpekning fortjener en brei debatt

Bjørn Ivar Gran fra Lørenskog kommune sa at dette var en veldig flott påpekning fra ØV, og at den fortjener en brei debatt.

– I motsetning til veldig mange av de andre sakene vi har, hvor uenigheten er av relativt lett og overfladisk karakter, er vi her inne på noe mer eksistensielt. Jeg er ikke enig med NOA som ønsker at man skal dra noen prinsipielle linjer. Vår oppfatning er at OOF skal være en samlende organisasjon, og det skal dere fortsette å være. Men i denne saken kunne jeg ønsket at dere redegjør enda mer grundig for den prosessen som kom fram til at dere ikke støttet helhjertet opp om den største og mest utbygde vernekategorien, sa Gran.

– Det skal også være mennesker i nasjonalparken

Styreleder Hans-Petter Aas svarte med å minne om at OOF blant annet hadde arrangert et åpent møte på Skullerudstua, med ca. 100 deltakere og hvor alle synspunktene på nasjonalparken i Østmarka kom fram. De hadde også et eget møte med ØV om saken.

– Vi har hele tiden ønsket saken best mulig opplyst, for å finne fram til en best mulig løsning som ivaretar natur og friluftslivets engasjement knyttet opp mot nasjonalparken. Det har særlig gått på hva slags type muligheter, når det er naturmangfoldloven som er utgangspunkt, friluftslivet har innenfor denne nasjonalparken. Det har også flere organisasjoner advart om at det kan skape utfordringer.

– Vi har vært helt klare på at vi ønsker denne nasjonalparken, men det blir viktig framover at vi får en nasjonalpark som ivaretar alles ønsker, med utgangspunkt i at vi skal ta vare på natur, men det skal også være mennesker i denne nasjonalparken. Det er vårt mål i OOF, og det skal vi stå på.

Heller ikke denne gangen kommenterte Aas OOFs motstand mot ytterligere vern av friluftslivsområder.

– Kommunikasjonen var ikke god nok

Ordstyrer Bent Bull ba ØVs styreleder om å identifisere hvor det var direkte feil i årsberetningen, og hun henviste igjen til styreleders beskrivelse av møtet med utvalget i Oslo bystyre. Debatten endte med at styreleder Hans-Petter Aas beklaget at OOF ikke orienterte ØV om initiativet overfor samferdsels- og miljøutvalget i Oslo.

– Jeg beklager at ikke det skjedde, det var en forutsetning. Der har det vært en kommunikasjon oss imellom som ikke har vært god nok. Forutsetningen vår er at vi skal snakke med alle organisasjonene og ha en åpen dialog før vi vedtar uttalelser, sa Aas.

Dette førte til at Helga Gunnarsdóttir tok ordet igjen og takket for beklagelsen. – Den satte vi stor pris på, sa hun på vegne av Østmarkas Venner.

Fakta om OOF

Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) er et samarbeidsorgan og en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner. De frivillige organisasjonene skal, ifølge vedtektene, ha friluftsliv og naturvern som sitt formål. I dag er mer enn 40 organisasjoner medlem i OOF, i tillegg til 14 kommuner i regionen og de to fylkeskommunene Oslo og Viken.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har anbefalt en nasjonalpark i Østmarka som ofte blir beskrevet som «stor og kortreist», og fire av de fem kommunene som blir berørt har støttet Statsforvalterens forslag. De to kommunene som har tilbudt arealer til nasjonalparken – Oslo og Nordre Follo – har gått inn for Statsforvalterens forslag.

Høringsprosessen har ført til noen endringer i hvilke områder som skal vernes, og dette kartet viser endringene.

Høringsprosessen har ført til noen endringer i hvilke områder som skal vernes. Mørkegrønn farge markerer nasjonalparken, mens den lysegrønne fargen markerer friluftslivsområder. Rød farge markerer områder som går ut av det opprinnelige forslaget til friluftslivsområder, mens blå farge markerer nye friluftslivsområder. Illustrasjon: Statsforvalteren.