Til hovedinnhold

17.04.23

Hvor gikk Plankeveien?

Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.

Plankeveien – eller «Almindelig Vinter Vej» – som det står på dette kartet fra 1802. Milekart nr. 63, 1802; original i Kartverket.

Beskrivelsen av traseen i denne artikkelen bygger for det aller meste på Reidar Fønnebøs registreringer (publisert blant annet i hans bok “Oldtidsveger, slep og kongeveier” fra 2004), og tolkninger og videreutvikling av hans kartlegginger og beskrivelser. Og Fønnebøs viktigste kilder er sannsynligvis Hans Lemmich Juells kart fra 1802 (kvadratmilkart nr 63; original i Statens kartverk).

Plankeveien gikk fra Enebakk forbi bygdeborgen på Slottsåsen tilhørende Ekeberg, opp Børterdalen og ut på Børtervann, gjennom Rausjøgrenda opp til Mosjøen, nordvestover til Skjelbreia og Eriksvann, ut på Sør-Elvåga, videre nordover til sydenden av Nord-Elvåga og så vestover opp langs bekken til nordenden av Langvann. Videre gikk veien nordover langs Kruggmyr og ned til Ødegården, og så ut på Nøklevann og ned til Østensjøvannet og inn til byen.

En tidligere trasé av Plankeveien fulgte Elvåga-vassdraget nordover forbi Nuggerud og Ellingsrud, før den dreide av mot byen langs Strømsveien. På slutten av 1760-tallet ble denne traseen lagt om slik som vi beskriver over, og veien ble dermed ca. 10 km kortere.