– Hvis du ser navnet på et kart, skal du også finne det i boka!

Tekst: Bjarne Røsjø

Den ferske utgaven av Østmarka fra A til Å inneholder svært mye nytt stoff i forhold til førsteutgaven som kom for 22 år siden. Forfatteren og Østmarka-entusiasten Even Saugstad lover at også de som har andreutgaven fra 2012 vil oppleve at de blar i en nesten ny bok.

– Man skulle jo tro at det skjer nokså lite i en skau i løpet av ti år, men sånn er det ikke i Østmarka! Her har vi for eksempel fått to nye friluftslivsområder og flere nye DNT-hytter, i tillegg til mye annet. Det ville jo blitt helt feil å lage et nytt opplag uten å nevne slike ting, forteller Saugstad.

Den nye utgaven av Østmarka fra A til Å er fortsatt bygd opp som et leksikon, og forfatterens idé med boka er både enkel og komplisert: – Hvis du finner et Østmarka-sted på et kart, skal du også finne stedet omtalt i boka! forteller han.

Fra den minste myr til den høyeste topp

Stikkordene i boka rommer derfor alt fra den minste myr og putt til den høyeste topp, og leserne får informasjon om både beliggenhet, historikk og navneforklaringer. Annekloppa er et godt eksempel: Dette er et av de nye oppslagsordene, og her kan vi lese at den opprinnelige brua på stedet var oppkalt etter Anne Kristensdatter. Hun ble angivelig drept av en bjørn her på slutten av 1600-tallet.

Saugstad har også tatt med nye opplysninger om blant annet tilretteleggingen ved Ulsrudvann på 1930-tallet. Da ble det satt opp badebrygger, trapper og stupebrett, og det ble anlagt en sandstrand. Dette ble faktisk i stor grad bekostet av selskapet som anla trikkelinja til Oppsal i 1926. Stupebrettet sto til et stykke ut på 1960-tallet, og Saugstad fant et bilde fra 1949 i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Det bildet pryder forsiden på den nye boka, sammen med et par «klassikere» som blant annet sauene på Sandbakken.

I tillegg til steder, er også aktiviteter og personer knyttet til Østmarka med som oppslagsord. Boka har over 400 bilder, og av disse er om lag en firedel byttet ut fra den forrige utgaven.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha fått tak i et bilde av en av Grønbergbrødrene, de legendariske tømmerhoggerne fra Lørenskog. Jeg har også bilder av damene som slo seg ned på plassen de kalte Solåsen opp for Skullerud. Et bilde av eneboeren Korpås-Olsen er også nytt og med i boka, forteller Saugstad. I tillegg er boka utstyrt med kart i målestokk 1:50 000, som gjør det lett å finne fram til de omtalte stedene.

Nye tema-artikler

I den nye utgaven har Saugstad beholdt de større tema-artiklene om blant annet Sarabråten, Losby, Rausjø og Østmarka under krigen. I tillegg har han skrevet nye tema-artikler om blant annet Østmarka nasjonalpark og en innledning om Østmarkas generelle historie.

De to friluftslivsområdene som ble opprettet i Østmarka i 2013 har naturligvis fått sine egne oppslagsord i boka. Hauktjern friluftslivsområde omkranser de nordre delene av Nøklevann og strekker seg nordover på østsiden av Lutvann, mens Spinneren friluftslivsområde omfatter flere langstrakte åsrygger mellom Grønmo i vest og Elvåga i øst. Den bautaliknende steinen nord på Spinneren-åsen kan være en gammel grensestein mellom to eiendommer, og er for øvrig et fint turmål.

– Visste du at vi har fått så mye som fire nye selvbetjente DNT-hytter i Østmarka? Vi har Huldreheim ved Ramstadsjøen, Fiskelaushytta sør for Losby, Dølerud i skauen øst for Grønmo og Stallen ved siden av Røyrivannskoia. Alle sammen er verdt et besøk, anbefaler Saugstad.

Hvem var Aslak?

Det er ikke bare de store trekkene i landskapet som stimulerer Saugstads nysgjerrighet og skrivekløe. Den populære foredragsholderen og Østmarka-kjenneren lurte for eksempel lenge på hvorfor et lite område øst for Skytten er merket som Aslaktomta på kartet? Løsningen kom via Sverre M. Fjelstad, som kunne fortelle at han faktisk hadde møtt denne Aslak. Dermed fikk Saugstad et spor å nøste i, og etter hvert fant han fram til Aslaks fulle navn og når han levde.

Det viste seg at Aslak var en kar som foretrakk det enkle, anonyme livet i skogen framfor å bo mer tradisjonelt, og derfor hadde han lagd seg et lite krypinn inn mot bergveggen. På en liten åkerflekk dyrket han poteter og grønnsaker, og dermed var han nokså selvhjulpen. Even Saugstad har for øvrig også en blogg – Østafor byen og vestafor Øyeren – og der har han skrevet en hel artikkel om og gutte- og jentenavn på kartet og i terrengeti Østmarka.

– Har du hørt om Sølvhølet? Det er en liten putt i en ås nord for Ramstadsjøen, og putten er der på grunn av en gårdbruker på 1700-tallet som trodde det skulle være mulig å finne sølv i Østmarka. Derfor gravde han seg i alle fall fire meter ned i bakken i denne åsen før han ga opp, og hølet etter ham er der ennå. Han gravde visst flere steder også, men fant aldri noen ting.

Men Sølvdobla øst for Grønmo har neppe noe med det edle metallet å gjøre. Her skal navnet heller ha sitt opphav i at vannet har form som en dobbe, og så blinker vannet så fint i sola når du kommer ut av skauen og får øye på det.

De gode hjelperne

Even Saugstad understreker at mange gode hjelpere har bidratt med informasjon til den nye utgaven. Mange av historielagene i kommunene rundt Østmarka har vært ivrige samarbeidspartnere, og Østmarkas Venner har støttet utgivelsen økonomisk.

– Jeg har også hatt mye støtte i Sarabråtens venner, og så må jeg nevne Egil Engen. Han fyker rundt i Østmarka hele tiden og kjenner skauen bedre enn de fleste. For ti år siden skrev jeg for eksempel om en topp hvor det var fin utsikt, men nå kunne Egil fortelle at det har vokst til med så mye kratt at utsikten er blitt borte. Det er kjekt å få med sånne rettelser, kommenterer Saugstad.

Den nye utgaven av Østmarka fra A til Å blir lansert på Skullerudstua onsdag 9. november kl. 19.00. Kaféen er åpen fra 17.30, med mulighet for middag og andre godsaker i disken. Arrangementet er åpent for alle og fordrer ingen påmelding. Medlemmer av Østmarkas Venner får rabatt på boka.

Saugstad skal også presentere boka under et arrangement på Bøler bibliotek tirsdag 22. november kl. 18.00. Se for øvrig nettsiden til Frie Fuglers Forlag.