Enga er en av tre husmannsplasser under Ellingsrud gård som fortsatt står, i trass mot den nye tid. Det er en krokete historie bak alle tre. De to andre, Smedbakken og Nuggerud, er i dag begge boliger. Nuggerud og Enga eies av Oslo kommune, mens Smedbakken er i privat eie.
Det er likevel Enga som antagelig er nærmest sitt opphav: En liten, trang stue med et stykke jord ved siden av. Nå skal vi være glade for at husmannsvesenet med pliktarbeid ble avskaffet i første halvdel av forrige århundre. Knapt noen husker lenger husmannsfolk. Den ene av døtrene av forrige generasjon på Ellingsrud gård – døtre av Georg og Ragnhild Fossum – Gunhild Fossum Lauritzsen, kan erindre at det bodde et par der. Det var Gunnar og Borghild Nilsen – og kona hadde arbeid på «Hjemmet» på Ellingsrud gård, et aldershjem drevet av Frelsesarmeen. Dette var i årene før krigen.
Ildsjeler og aksjonsgruppe
Lise Jørstad i Bymiljøetaten tok kontakt med Anne Grete Orlien fra Ellingsrud i 2017 og la fram planer for en parsellhage på tomta. Orlien har senere vært en drivende kraft bak arbeidet med å ta vare på Enga. Hun kalte blant annet inn forskjellige lag og ildsjeler på Ellingsrud til et informasjonsmøte høsten 2018, under overskriften «Redd Enga!» Møtet resulterte i en aksjonsgruppe for å redde og bevare Enga, og Orlien har senere etablert en kontakt med Fortidsminneforeningen.
– Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet (NMBU) kom også med i planleggingsarbeidet i 2018, på en workshop om hva vi kunne dyrke på Enga, forteller Orlien til Østmarkas Venner.
Garasjen er ikke verneverdig, sier Byantikvaren. Men bikubene er nye av året! Foto: Bjarne Røsjø, ØV.
Området langs Ellingsrudelva er breddfullt av gammel historie fra den store industrivirksomheten frem til 1860-årene med mølle, sagbruk og teglverk. I så måte har Enga en helt ideell plassering for formidling og aktiviteter, de gamle ruinene er bare noen steinkast unna. Men også i nærområdet til industrivirksomheten har det skjedd mye. Gamle Strømsvei krysser Ellingsrudelva ved Ellingsrud gård og er en eldgammel ferdselsåre mellom Oslo og Romeriksbygdene. Særlig var frakt av plank og tømmer viktig, men også i krigstid spilte veien en viktig rolle.
Enga het opprinnelig Nuggerudengen. Vi finner plassen med navn på et kart over Østre Aker i 1881. Nuggerudengen ser heller ikke ut til å være registrert i folketellingene før i 1865. Til gjengjeld må det ha vært trangt der. Tolv personer er oppført boende på eiendommen. Dette stemmer noenlunde med Byantikvarens vurdering, som tidfester stua til å være oppført mellom 1870 og 1900. Ved folketellingen i 1900 har plassen gått over til bare å hete Engen. Den er listet som husmannsplass så sent som i 1920.
Byantikvaren støttet bevaring
Ingen kan argumentere bedre og med større tyngde for rehabiliteringsprosjektet enn Byantikvaren! Vi siterer derfor konklusjonen i Byantikvarens brev av 30. mai 2016 til Plan- og bygningsetaten i Oslo:
Husmannsplassen Enga representerer et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet rundt Ellingsrud gård. Husmannsplassen med våningshus og uthus har etter Byantikvarens vurdering høy kulturhistorisk verdi. Området ligger lett tilgjengelig og er et mye brukt turområde for befolkningen i nærområdene og av andre brukere av Marka. Husmannsplassen er derfor et viktig element i det opprinnelige kulturlandskapet. Bygningenes tilstand i dag er et resultat av manglende kommunalt vedlikehold over lang tid. Det er imidlertid fullt mulig å reparere skader uten at kulturminneverdiene svekkes vesentlig.
Byantikvaren fraråder sterkt riving av våningshus og uthus og vil, om rivesaken ikke trekkes, anmode om midlertidig forbud mot tiltak. Siden eiendommen er kommunal vil vi samtidig primært anmode om at kommunen koordinerer seg, og viser både kulturminneansvar og ressursforvaltningsansvar uten at det må vedtas forbud mot egne tiltak.
Plan- og bygningsetaten trakk etter dette tilbake sin rivesøknad for bygningene på Enga.
Husmannsplass med muligheter
Byantikvaren i Oslo mener også at husmannsplassen Engas plassering langs turveien til serveringsstedet Mariholtet gir store muligheter for historieformidling. Det er også mulig å benytte kulturlandskapet til for eksempel byøkologisk jordbruk.
– Bygningenes tilstand i dag er et resultat av manglende kommunalt vedlikehold over lang tid. Det er imidlertid fullt mulig å reparere skader uten at kulturminneverdiene svekkes vesentlig, uttalte Byantikvaren.
Leiekontrakt med Bymiljøetaten
Anne Grete Orlien fra Forening til minne om Kristian og Øyvind og Frithjof Funder fra Lørenskog Elveforum hadde et møte med Bymiljøetaten tidlig i februar 2020, og dette ga nyttige avklaringer.
– Bymiljøetaten har inngått en fem-års leiekontrakt med foreningen vår, slik at det blir mulig å starte dyrking der. Bymiljøetaten har blant annet drenert området og vil gjøre jorda klar for dyrking, forteller Anne Grete Orlien.
Dette er en forkortet og redigert versjon av en artikkel som står å lese i Nytt fra Østmarka nr. 2/2020.
