I årsberetningen ser vi tilbake på året som har gått og redegjør for styrets arbeid med store og små saker. Vi har brukt både nettsidene våre, medlemsbladet, sosiale medier og avisinnlegg til å fortelle om mye av arbeidet vårt. Men samtidig er det ofte slik at det er arbeidet som ikke synes så godt, eller som ikke materialiserer seg i en konkret sak, som er viktigst.
Derfor har vi i denne årsberetningen forsøkt å løfte frem en del av det generelle, løpende styrearbeidet og vise hvordan vi følger opp sakene fra år til år. I flere av sakene har vi valgt å belyse hvordan saksbehandlingen foregår og beslutninger tas, etter at en sak om for eksempel inngrep har vært på høring og vi har uttalt oss. I noen av sakene får vi gjennomslag, i andre saker ikke.
Markaloven ble vedtatt torsdag 2. april 2009, og det ble sagt mange flotte ord om både Oslomarka og loven da Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) inviterte til stor jubileumskonferanse på Voksenåsen hotell- og konferansesenter på dagen ti år senere. Flere talere var inne på det samme: Markaloven er ti år gammel, men arbeidet med å beskytte Marka er ikke slutt.
Styret i Østmarkas Venner har arbeidet så hardt i 2019 at årsberetningen fyller hele 43 sider i medlemsbladet. Foran f.v. Ingunn Lian Nylund, Kjell Erik Sandberg, Bente Lise Dagenborg, Kristin Lund, Helga Gunnarsdóttir (leder). Bak bra venstre: Johan Ellingsen, Bjørnar Thøgersen, Jonas Ramsrud, Lars Lindland, Sigmund Hågvar. Foto: Steinar Saghaug.
Økt press mot Østmarka
Da loven ble vedtatt, trodde styret i ØV at vi kunne puste ut og konsentrere oss om hyggelige ting som informasjon og turer. Så feil kan man ta! Siden da har vi tvert imot sett et økt utbyggingspress. Østmarka er omkranset av kommuner som opplever voldsomme økninger i folketallet. Store boligområder legges tett opp til Marka. Med økt press på kommunenes byggearealer, er det et utviklingstrekk at kommunene søker å legge tung infrastruktur innenfor markagrensa. Enorme idrettsanlegg som Marikollen i Rælingen spiser av den befolkningsnære naturen.
Hvis denne utviklingen fortsetter i samme tempo, risikerer vi at de med korte eller gamle bein får reduserte muligheter til kortreiste markaopplevelser. Flere kommuner søker også å bruke Marka til aktiviteter som ikke naturlig hører hjemme der, istedenfor å legge aktiviteten i byggesonen. Vi ser også at unntaket fra byggeforbudet i Marka for samfunnsviktig infrastruktur utgjør en vedvarende trussel. I Østmarka er en ny trafostasjon ved Grønmo og beredskapssenteret på Taraldrud, med tilhørende støy, eksempler på nye utfordringer. Og over 20 år etter lekkasjene til Romeriksporten, dukker tanken om en ny tunnel under Østmarka opp igjen.
Arbeide hele tiden
På tross av markaloven må ØV derfor hele tiden arbeide for å avverge både små og store, og til dels systematiske, eksempler på omgåelse av loven. Vår strategi er å kreve at kommunene overholder lovverket. Først tok vi tak i Oslo kommunes praksis med å ikke søke om tiltak som var søknadspliktige etter markaloven. Ved hjelp av Fylkesmannen og takket være byråd Lan Marie Nguyen Berg, som kalte Bymiljøetaten inn på teppet, er det nå helt andre tilstander i etatens praksis.
Alvorlig sak i 2019: Veien opp mot Marikollen i Rælingen er anlagt med store avvik fra bestemmelsene i reguleringsplanen som er stadfestet av Klima- og miljødepartementet. Foto: ØV.
I de siste årene har vi arbeidet tett og grundig med flere plansaker i Rælingen. Den mest alvorlige er veisaken i tilknytningen til Marikollen, som vi sendte over til Fylkesmannen i 2018. Det var en delseier da fylkesmannen sendte saken over til kommunen høsten 2019 og ba dem forklare seg. Vi har nå merket en holdningsendring i plansaker i Rælingen. Kommunen hører mer på våre innspill og inviterer til befaringer og dialog. Som årsberetningen viser, følger vi sakene tett opp med at vi blant annet klager på avgjørelser.
Østmarkas Venner ser det samlede trykket
For å imøtegå utviklingen har ØV i flere år arbeidet grundig med kommuneplanene og andre planer som angår Østmarka. I det siste har vi arbeidet på den måten med planer for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Oslo, Enebakk og nå sist i Lørenskog. Vi har fått betydelige gjennomslag for gode føringer som vil beskytte Østmarka mot inngrep og forhåpentlig føre til færre alvorlige saker framover. Vi har også fått gjennomslag for flere viktige og positive saker som har stor betydning for det egenorganiserte friluftslivet, for eksempel besøksgård på Sørli.
Hyggelig sak i 2019: Ragna Kronstad ble ansatt som bestyrer på Sørli besøksgård i Oslo. Foto: Bjarne Røsjø.
Østmarkas Venner er på mange måter i en unik posisjon, fordi vi arbeider med saker fra alle randkommunene. Vi ser derfor det samlede trykket på Østmarka, mens den enkelte kommune og lokale organisasjon bare ser «sine biter». Et helt markert trekk ved utviklingen er at stadig mindre deler av Marka er «langt inni skauen». Vi tror at muligheten for å ferdes i inngrepsfri natur er en kvalitet ved Østmarka som verdsettes høyt, og som vil verdsettes enda høyere i framtida. Markaloven sikrer ikke denne muligheten i tilstrekkelig grad for nye generasjoner.
Det er tilstrekkelig å peke på at det ikke er lagt opp til noen reell sentral håndhevings-myndighet, med evne til å se den totale mengden inngrep under ett. Markaloven gjelder heller ikke for skogbruket, som fortsatt kan bedrive flatehogst og bygge skogsbilveier inn i de inngrepsfrie områdene – hvilket årsberetningen viser eksempler på. Her er vi ganske maktesløse og våre klagesaker fører ikke fram, selv ikke i områder som vil bli utredet som nasjonalpark eller annet vern.
Et stort fremskritt
På tross av alle kampene, vil vi huske 2019 som et år med et stort fremskritt. 2019 vil nemlig gå inn i historien som året da klima- og miljøminister Ola Elvestuen erklærte oppstart av verneprosess for nasjonalpark i Østmarka. Året vi har bak oss har vært begivenhetsrikt og avgjørende, og vi går spennende tider i møte. Saken er grundig belyst i årsberetningen. Vi mener at befolkningen i det mest folkerike distriktet i landet fortjener en nasjonalpark hvor store naturopplevelser sikres også for kommende generasjoner.
Vi gjentar nok en gang at en nasjonalpark i Østmarka vil romme både verdifull natur, kulturhistorie, skiløyper, sykkelmuligheter, markastuer og hytter – akkurat som i dag! Det er nettopp disse verdiene som skal sikres for fremtiden.
Flere medlemmer gjør oss sterkere
ØVs medlemmer fikk medlemsbladet – med den svært fyldige årsberetningen – i postkassene sine i begynnelsen av mars. Vi har også publisert en pdf-versjon av medlemsbladet på nettsidene våre under vignetten «Nytt fra Østmarka». I årsberetningen vil du finne mye informasjon om hvordan vi har behandlet saker som omhandler både Østmarka generelt og akkurat den kommunen du bor i, enten det er Oslo, Enebakk, Lørenskog, Rælingen eller Nordre Follo.
Medlemsbladet inneholder også mye annet stoff, som vi håper at medlemmene og mange andre vil sette pris på.
