– Håper og tror at fremtidige generasjoner vil glede seg med oss

Bjørn Bakke var langt fra den eneste som trakk opp store og glade perspektiver da kommunestyret i Lørenskog diskuterte Losby Bruks søknad om å få anlegge den nesten fire kilometer lange Dammyrveien i et nær uberørt område i Østmarka øst for Elvåga.

– I denne saken har partiene tatt ansvar og satt ned foten på vegne av samfunnet, på vegne av kommende generasjoner av både lørenskauinger, Oslo-folk og alle andre som er blitt lykkeligere og friskere i kropp og sjel av å ferdes i Marka, sa Lisa Kara Frøyland fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) i det siste innlegget før kommunestyrets votering.

Per Ivar Løkken fra Rødt nevnte blant annet at de aller fleste truede artene i Norge finnes i skogen, og særlig i naturskog som aldri har vært flatehogd. – Derfor håper vi at flere områder i Østmarka blir vernet og til slutt blir en del av Østmarka nasjonalpark, sa Løkken i sitt innlegg.

Kommunestyrets «nei»

Debatten endte med at kommunestyret sa «nei» til Losby Bruks veisøknad med stort flertall: Formannskapet hadde sagt «Nei» til Dammyrveien i sin behandling av saken i møte 8. mai, og en uke senere støttet hele 38 av de 47 politikerne i kommunestyret formannskapets innstilling i saken. Bare ni politikere stemte for veibyggingen: De seks fra Fremskrittspartiet (FrP),de  to fra Senterpartiet, og én utbryter fra Høyre (H) .

Knut Berg (H) åpnet debatten med å fortelle at dette hadde vært en vanskelig sak som partiet hadde vurdert nøye. Hensynet til næringsinteresser er veid opp mot hensynet til natur og miljø, fortalte han – og presiserte at Losby Bruk AS har rett til å foreta skogsdrift i Marka i henhold til de regler som markaloven setter. Men:

– Den omsøkte veien vil utgjøre et stort inngrep i et kupert område av Østmarka, med kraftige skjæringer og store fyllinger, noe som er godt dokumentert i søknaden. Slik veien er prosjektert, vil den bygge ned blåmerkede stier og skiløyper. Lørenskog Høyre har etter grundig vurdering kommet til at å anlegge en skogsbilvei i dette området, er et for stort irreversibelt inngrep, og at vi derfor vil avslå søknaden, sa Berg.

FrP ville ha folkeavstemning

Den neste taleren var Cato Ruud fra Fremskrittspartiet (FrP), som ba om at saken skulle utsettes slik at det kunne holdes en rådgivende folkeavstemning i Lørenskog. I begrunnelsen sa Ruud blant annet at Østmarka er vårt store felles rekreasjonsområde, og at flest mulig bør få tilgang til å oppleve våre flotte skogsområder.

Cato Ruud sa også at byggingen av denne veien er av stor samfunnsmessig betydning som et fritidstilbud for tusenvis av innbyggere. – En rådgivende folkeavstemning vil gi oss svar på hva befolkningen ønsker i denne saken, sa han.

Utsettelsesforslaget førte til at ordfører Amine Mabel Andresen stanset realitetsbehandlingen av Dammyrveien og inviterte til diskusjon om FrPs forslag. Den eneste som tok ordet til dette var Anita Patel fra Arbeiderpartiet (AP). Hun mente blant annet at saken ikke er av en så prinsipiell karakter at det er nødvendig med folkeavstemning. Dessuten hadde politikerne allerede flere indikasjoner på hva folk i Lørenskog mener.

– Vi har jo sett opprop og ulike avisutspill. Vi i AP har også gått til våre medlemmer og spurt om råd. Folkeavstemning kommer vi derfor til å stemme imot, sa Patel.

Deretter stemte kommunestyret over FrPs forslag, som falt med 40 mot sju stemmer.

– En gledens dag

Per Ivar Løkken fra Rødt var den første som fikk ordet da realitetsbehandlingen startet igjen. Han var glad for at kommunestyret – på tvers av politiske skillelinjer – var i ferd med å si nei til byggingen av en ny skogsbilvei i et høyt skattet og vakkert naturområde i Østmarka.

– Dette er en gledens dag for alle de som har stått på for å sette naturens hensyn først: Naturvernforbundet, Østmarkas Venner, samt alle enkeltpersoner og grupper som har vært med og kjempet mot denne veien. Uten deres engasjement ville ikke dette skjedd; takk til dere alle sammen, sa Løkken. Han understreket for øvrig at Lørenskog-politikerne snart skal i gang med å utarbeide en kommunal naturmangfoldsplan, og der bør det legges vekt på å bevare naturverdier for kommende generasjoner.

– Engasjementet viser tydelig hvor utrolig mye Østmarka betyr for folk, og Østmarka vil bare bli mer og mer viktig i fremtiden, sa Løkken.

Rødt-representanten minte også om at hele 8300 personer hadde undertegnet et opprop mot bygging av veien. Men det kan også bli en omkamp i saken i nær fremtid, fordi Losby Bruk har varslet en ankesak som kan bli avgjort hos Statsforvalteren.

Den neste på talerlisten var Tom Arne Pedersen fra Senterpartiet (SP), som for lengst hadde forstått at hans parti tilhørte kommunestyrets mindretall i denne saken. Han nøyde seg derfor med å fortelle at hans parti ville støtte kommunedirektørens opprinnelige forslag, om å godkjenne Losby Bruks vei-søknad med noen mindre innstramminger. Ruud leste deretter opp kommunedirektørens forslag, slik det var formulert i saksframlegget som ble offentliggjort 22. april. Saksframlegget kan leses på denne nettsiden, og Østmarkas Venners kritikk av forslaget ble offentliggjort to dager senere.

En voldsom vei i villmarka

Bjørn Bakke fra Sosialistisk Venstreparti (SV) åpnet sitt innlegg med å beskrive Losby Bruks søknad om en skogsbilvei som ifølge planene skal bli nesten fire kilometer lang, med høye fjellskjæringer, med møteplasser og snuplasser for store tømmertrailere, med grøfter og rør som drenerer våte områder, og i tillegg skal det hogges en 20 meter bred gate i hele veiens lengde. Dette er ganske voldsomt, mente Bakke, og minte om at saken angår langt flere enn Lørenskogs innbyggere.

Bjørn Bakke hadde selv vokst opp på vestsiden av Østmarka, og i oppveksten rakk ikke ungene så langt inn i skogen som øst for Elvåga. Området ble oppfattet som fremmedartet og mystisk, og nå er det altså planlagt en massiv skogsbilvei der.

– Store Norske Leksikon sier at navnet Elvåga er norrønt og henger sammen med Élivágar fra Edda, den mytiske grenseelven mellom jotnenes og menneskenes verden. I dette mytiske området ønsker altså Losby Bruk å bygge en svær, bred skogsbilvei som bokstavelig talt skal skjære gjennom landskapet, sa Bakke.

Deretter viste Bakke blant annet til at Østmarkas Venner (ØV) med tyngde har hevdet at Losby Bruks egen kartlegging av naturverdier er lite grundig. – Dermed er naturverdiene i området underkommunisert både i saksframlegget fra kommunedirektøren og i begrunnelsen fra Losby Bruk, sa Bakke.

Han var også kritisk til påstander fra Losby Bruk og andre vei-tilhengere om at valget liksom står mellom to motsetninger: Enten et inngripende veianlegg som gjør det mulig med tynning og lukket hogst på den ene siden – eller en massiv flatehogst med tunge maskiner og dermed store kjøreskader dersom Losby Bruk ikke får lov til å bygge Dammyrveien.

– Da må vi huske på én ting: Slike dokumenter skrives med markedsføring som formål. Anlegget skal selges inn til beslutningstakerne, blant andre oss, og da vektlegges momenter man tror selger. Mens det som taler imot tones ned, påpekte Bakke.

– Hva vil telle mest for fremtidige styrer i Losby Bruk når veien ligger der? Brukets bunnlinje – ellet en søknad som de skrev for åtte-ni år siden? Om dette har vi ingen garantier, vi har ingen forpliktelser for framtidens skogbruk. For meg ser det ut som om denne veien er designet for mest mulig effektivt uttak av store volumer tømmer på kortest mulig tid. I dette området kan ikke landbruksfaglige løsninger ha hovedfokus, men helhetsløsninger som ivaretar den voksende befolkningens behov for naturopplevelser og rekreasjon. Det er svært gledelig at det ser ut til å bli et bredt politisk flertall mot dette veianlegget, sa Bakke.

Lokalpolitiske dilemmaer for AP

Anita Patel (AP) åpnet sitt hovedinnlegg med å fortelle at hun tre uker tidligere hadde mottatt en melding fra partifellen Mani Hussaini, som er stortingsrepresentant fra Akershus og medlem av Stortingets energi- og miljøkomite. Han hadde fått mange spørsmål fra folk i Oslo om Dammyrveien og lurte på hva som foregikk. Patel inviterte ham straks til Lørenskog Aps medlemsmøte den samme kvelden, der saken skulle diskuteres. Hussaini meldte tilbake at det kunne han ikke være med på, men tilføyde at «Bare si fra hvis det er noe vi eller KLD [1] kan bidra med. Men fint å vite at du har kontroll på saken».

– Jeg svarte Mani med at «på sikt blir det kanskje nødvendig med en lovgivning som matcher Oppsynsmannen. Inntil videre kan vi nøye oss med å lese det som står i Hurdalsplattformen på side 21, om skogsbilveier og skogforvaltning [2], skrev Patel tilbake. Da fikk hun en glisende emoji i retur, fortalte hun – mens kommunestyret humret.

Deretter redegjorde Patel for at søknaden om bygging av landbruksvei hadde satt lokalpolitikerne i flere dilemmaer. – En aktiv skogbruksnæring versus et krav om vern av skog, flatehogst kontra lukkede hogster, motsetninger i tolkninger av lovverket og hvilke forskrifter som gjelder Østmarka, og hvilket departement saken sogner under, sa Patel, og tilføyde:

– Høringsinnspill synliggjør motsetninger også når det gjelder friluftslivet: Mens mange mener en slik vei ødelegger friluftslivsopplevelsen, hilser syklister og skigåere en slik type vei velkommen. Rådet for personer med funksjonsnedsettelser her i Lørenskog vedtok blant annet følgende: «Bygging av Dammyrveien vil øke tilgjengeligheten for denne delen av Marka til grupper av mennesker som benytter seg av veier (og) som driver et aktivt friluftsliv».

– Det synes også å være ulike faglige tilnærminger til kartlegging og registrering av miljøverdier. I media har det også vært søkelys på hvem som foretar miljøregistreringer, og på oppdrag fra hvem. På toppen av dette, uttrykker Lørenskog APs partiprogram at vi har gått til valg på at vi ønsker å ta vare på marka. Vi ønsker å ta vare på landbruksområder. Samtidig sier vi i vårt program at vi ønsker vi et sammenhengende turveinett innover i skauen, redegjorde Patel.

Konklusjonen på Patels innlegg ble at Ap ville stemme for formannskapets innstilling om å si «nei» til Dammyrveien.

[1] KLD er forkortelse for Klima- og miljødepartementet, hvor AP-politikeren Andreas Bjelland Eriksen er statsråd.

[2] Der står det blant annet at Regjeringen vil «Auke satsinga på skogsbilvegnettet for å tilpasse det til endra klimatilhøve og moderne tømmertransport».

– Folk flest reagerer for seint

Cato Ruud (FrP) fikk ordet igjen, og denne gangen sa han blant annet at naturvernbevegelsen har «vist sin makt ved å mobilisere til kamp for å vinne fram med sine meninger».

– Det er en enkel kamp, for naturvern har egentlig ingen organiserte motstandere. Flere av de politiske partiene tar på seg sine grønne antrekk, for å verne om natur og miljø. Det er i tiden. Det arrangeres kunnskapsbaserte folkemøter, og det trekkes profilerte politikere med seg, for å legitimere kunnskapen. Media formidler sine inntrykk til de som ikke var til stede, sa Ruud.

Deretter fortsatte han: – Men hvem er det som egentlig ikke henger med i denne prosessen? Det er kanskje folk flest, som begynner å reagere når det er for seint. Når vedtaket er fattet og tiltak er iverksatt. For ikke å snakke om når store monstre av noen skogsmaskiner går til angrep på åssidene, og flatehogst lager åpne sår i naturen for lang tid fremover.

Til tross for denne beskrivelsen av en flatehogst, ville FrP si «ja» til Losby Bruks vei-søknad. Ruud mente at en rådgivende folkeavstemning trolig ville gitt et annet resultat enn det kommunestyrets flertall anbefalte.

– Det bor nærmere en halv million mennesker i kommuner med nærhet til Østmarka. Da blir 8000 underskrifter fra Østmarkas Venner ikke særlig overbevisende. En gruslagt, solid turvei (vil være) til glede for både skogeier og folk flest, og særlig til de av oss som ikke er blant den fysiske eliten. Også vi ønsker å komme oss rundt med sykkel eller elektriske hjelpemidler, og glede oss over flott natur, sa Ruud.

Kanskje Losby Bruk har lært noe?

Bjørn Gran fra Venstre var glad for at saken om Dammyrveien var i ferd med å bli avgjort med et bredt politisk forlik. Deretter kommenterte han Cato Ruuds påstand om at «naturen ikke har motstandere».

– Jeg håper jo at Cato Ruud har rett i det, men er redd for at det kanskje ikke er tilfelle. Dessuten er 8000 underskrifter faktisk en god del, sa Gran.

Han understreket også at Dammyrveien var blitt gjenstand for en god politisk debatt, mye takket være Østmarkas Venner og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus. Venstre arrangerte også et folkemøte om saken – det kan du lese mer om i to artikler på Østmarkas Venners nettsider: Temperaturen øker i kampen om Dammyrveien, og – Skiløyper i Oslomarka krever reguleringsplan, men ikke skogsbilveier.

– Vi håper at denne prosessen kan føre til at Losby Bruk ser at det vil være lønnsomt å gå til dette som kalles frivillig vern, i større grad enn tidligere. Det er ikke tvil om at helheten med å unngå denne skogsbilveien er viktig for Østmarka. Dette er et område som grenser til Østmarka nasjonalpark, og som blir brukt mye, sa Gran.
Til sist påpekte han at kommunestyret var i ferd med å oppnå tre goder samtidig: Verne natur, ivareta klimaet, og styrke friluftslivet.

– Politikerne har lært mye av denne saken

Fawad Mahmood Khan fra AP holdt det neste innlegget. Han sa blant annet at det er store naturverdier i området, og at Dammyrveien vil føre til store naturødeleggelser.

– Verden står foran en global naturkrise. Verden signerte i november 2022 en global naturavtale som sier at man skal verne 30 prosent av naturen. Norge har også sluttet seg til en internasjonal klima-avtale i Glasgow i 2021, med over 100 land, om å stoppe all avskoging innen 2030, sa Khan. Å si nei til Losby Bruks vei-planer kunne fungere som en lokal oppfølging av disse forpliktelsene.

Ragnhild Bergheim (AP) fortalte at hun lenge hadde vært i tvil men hadde landet på å være imot denne veien.

– Det har vært argumentert godt både for og imot denne veien, både i saksframlegget fra administrasjonen, fra Losby Bruk, og fra Østmarkas Venner. Vi har lært utrolig mye av denne saken, både om naturforvaltning og om verdien av Østmarka som friluftslivsområde, sa hun.

Men politikerne har også lært om skogsdrift og hva som ligger foran oss i form av en mer moderne og bærekraftig skogsdrift, mente hun.

– Jeg tror det er veldig viktig at vi engasjerer oss mer i forhold til Østmarka og det fantastiske området vi har fått i oppgave å ta vare på. Jeg tror også at moderne skogsdrift og vern av Østmarka er to ting som bør forenes. Det er ingen ting som tyder på at det blir slutt på skogsdrifta i Østmarka, og det vil komme godt med at vi har godt kunnskapsgrunnlag på begge områder når vi antakelig får nye runder framover i denne saken, sa Bergheim.

– Politikerne har brukt hodet usedvanlig godt

Lisa Kara Frøyland fra MDG holdt det siste innlegget i debatten. – Det er alltid gledelig når politikerne finner sammen over partiskillelinjene og kan enes om noen overordnede prinsipper og visjoner, slik vi har sett når denne saken har gått gjennom utvalg og formannskap før den kom til kommunestyret, sa hun. MDG-politikeren rettet deretter en stor takk til ØV, NOA og veldig mange enkeltpersoner med stort engasjement.

Frøyland var også glad for at politikerne i denne saken hadde lyttet til grasrota, kjent etter i eget hjerte, og brukt hodet godt. Hun presiserte straks at det ikke var meningen å beskylde politikerne for at de ikke bruker hodet til vanlig. – Men i denne saken har politikerne brukt hodet usedvanlig godt, sa Frøyland.

Lisa Kara Frøyland var blitt inspirert av Henrik Ibsens teaterstykke «Brand» fra 1866 da hun skulle skrive sitt innlegg til kommunestyret. Dette stykket utforsker nemlig blant annet forholdet mellom enkeltindividet og samfunnet.

– Her har Lørenskog satt fokus på et universelt tema som altfor sjeldent får den slags oppmerksomhet i lokalpolitikken: Hvor langt skal den individuelle friheten strekke seg, før den møter motstand? I denne saken har partiene tatt ansvar og satt ned foten på vegne av samfunnet, på vegne av kommende generasjoner av lørenskauinger, og på vegne av Oslo-folk og alle andre som er blitt lykkeligere og friskere i kropp og sjel, av å ferdes i Marka.

– Jeg er stolt av mine kolleger i kommunestyret. Skogen er vårt felles gode, sa Frøyland.

Deretter ble innstillingen fra formannskapet, om å si «nei» til Losby Bruks søknad om å bygge Dammyrveien i Østmarka øst for Elvåga, vedtatt med 38 mot ni stemmer.

Hva skjer etterpå?

Hva skjer etter at kommunestyret har avvist søknaden? Det spørsmålet ble besvart av kommuneadvokat Hans Tore Hoff under formannskapets møte 8. mai. Der fortalte han at Losby Bruk kan sende en klage på vedtaket til kommunen, som må behandle saken en gang til. Kommunen kan da vurdere om man skal omgjøre det vedtaket man har gjort, eller opprettholde det. Hvis nei-vedtaket blir opprettholdt sendes saken videre til klageinstansen, som er Statsforvalteren.

– Statsforvalteren kan fatte realitetsvedtak og tillate veien, eller opprettholde kommunens vedtak, fortalte kommuneadvokaten.

Men Statsforvalteren kan også oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling, med noen føringer om hva Statsforvalteren mener kommunen bør gjøre bedre, tilføyde kommuneadvokaten. Med andre ord: Siste ord er ikke sagt i diskusjonen om Dammyrveien.

Parentesene i enkelte direkte sitater er redaksjonelle tilføyelser for å klargjøre meningsinnholdet i muntlige uttalelser.

Mer informasjon:

Lørenskog kommune: Saksframlegget som ble publisert 22. april 2024.

Lørenskog kommune: Kommunestyrets representanter 2023-2027

Aftenposten: Vil bygge fire kilometer ny skogsbilvei i Østmarka. Største inngrep i nyere tid. Publisert 7. februar 2024.

VG: Ny skogsvei vekker sterke reaksjoner. Publisert 11. februar 2024

ØV: Lørenskog kommune må avvise Losby Bruks søknad om skogsbilvei i hjertet av Østmarka. Publisert 5. oktober 2022.