Venstre-politikeren Ola Elvestuen ble omtalt som en av Østmarka nasjonalparks fedre, da statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland 25. mai holdt en tale ved innvielsen av nasjonalparken. Hans politiske arbeid for nasjonalparken var nemlig avgjørende for etableringen av nasjonalparken, helt fra Østmarkas Venner presenterte ideen for den daværende miljø- og samferdselsbyråden i Oslo i 2012.
Sverre M. Fjelstad og Ola Elvestuen møtte hverandre blant annet under Østmarkas Venners høstmøte i 2012, da Elvestuen fortalte en begeistret forsamling at han ville gå videre med planene om nasjonalpark. Foto: Steinar Saghaug.
Sverre M. Fjelstad ble bisatt fra Nordstrand kirke i Oslo torsdag 6. juni.
Ola Elvestuen ble senere klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering, og da bestilte han en kartlegging av verneverdiene – som et første skritt på veien mot nasjonalparken ble vedtatt av Kongen i statsråd 10. november 2023. Elvestuen selv ser Østmarka nasjonalpark som et resultat av Sverre M. Fjelstads livsverk, og han gir Sverre en stor del av æren for sitt eget naturvern-engasjement.
– Som liten så jeg alt av naturprogrammer. Så i min oppvekst var Sverre M. Fjelstad alltid til stede. Jeg kan ennå kjenne på dramaet og spenningen fra filmene fra Afrika og det storslagne i filmene fra Østmarka, som jeg den gangen selvfølgelig ikke visste at var fra Østmarka. For meg var det bare skog, akkurat som den jeg selv lekte, gikk på tur og sov i, forteller Elvestuen.
– Men det største av alt var storheten i stemmen sammen med fortellingene og alt jeg lærte av det, ikke minst nysgjerrigheten det skapte. Hos meg, som for veldig mange andre, vekket og forsterket Sverre M. Fjelstad et engasjement for natur og naturvern. Han var helt klart med på å drive frem min interesse for natur og naturvern, tilføyer Elvestuen.
– Gjennom Østmarkas venner har jeg senere hatt gleden av kunne arbeide målrettet for å realisere hans store idé om en nasjonalpark i Østmarka. Han forstod tidlig nødvendigheten av å verne, restaurere og ta vare på mye mer natur. For meg vil Østmarka nasjonalpark alltid være der som et synlig resultat av Sverre M. Fjelstads storhet, oppsummerer han.
–En viktig innsats for natuvernet
Sverre M. Fjelstad er mest kjent som programskaper og naturbok-forfatter, men Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) er enig med Ola Elvestuen i at Sverre også har gjort en viktig innsats for naturvernet. Andersen vet hva han snakker om: Han har vært en sentral drivkraft i NOA helt siden 1980-tallet, blant annet som daglig leder, styreleder og leder av skogutvalget. Han har bidratt til å få vernet nær 100 områder i Oslomarka.
– Jeg har hatt gleden av å kjenne Sverre helt siden 1980-tallet, omtrent fra den tiden da jeg startet i NOA. Vi hadde blant annet en svær sak i Østmarka, mens Oslo kommune fortsatt var et råskinn på å hogge tømmer, forteller Andersen.
Ved årsskiftet 1989-1990 ville kommunen hogge ved Svartoren, omkring et hønsehaukreir som Sverre visste om. Men den hogsten ble det ikke noe av:
– Vi fikk med oss journalisten Kaja Korsvold og fotografen Morten Uglum fra Aftenposten på tur inn til Svartoren, forteller Andersen. Resultatet ble et svært oppslag i aftenutgaven 31. januar 1990 – med overskriften «Ikke raser skogsidyllen» på forsiden, og henvisning til side 2 hvor overskriften var «Økser truer Østmarka-idyll». – Hvis vi hadde bodd i England eller i Sverige, ville hele Oslomarka for lengst vært gjort om til nasjonalpark, sa Fjelstad i intervjuet.
Sverre M. Fjelstad og Gjermund Andersen fikk et stort oppslag i Aftenposten, som bidro til å endre skogbruket i Oslo. Faksimile fra Aftenposten.
Sverre bidro til å endre skogbruket
Oslo kommune hadde fire år tidligere nedsatt et utvalg som skulle diskutere mål og retningslinjer for forvaltningen av kommuneskogene, men utvalget hadde skogbrukerflertall og var preget av harde stridigheter gjennom flere år.
– Oppslaget med Sverre var et helt vesentlig bidrag ved den politiske behandlingen som fulgte etterpå. Det førte nemlig til at Skogstyret behandlet saken, og bidro til et enstemmig bystyrevedtak om at friluftsliv og naturvern skulle gå foran økonomisk avkastning. Den reisen Oslos kommuneskoger har vært på siden – fra fremst i flatehogst-klassen til ledende på flerbruk og lukket hogst – hadde aldri funnet sted uten presset rundt 1990, forteller Gjermund Andersen.
Men oppslaget hadde også en tilleggseffekt. Flatehogstskogbruket var på sitt høyeste omkring i 1990, men nå økte motstemmene i styrke.
– Senere i 1990 arrangerte NOA et fagseminar om skogbruk med norske og svenske forskere, som absolutt ga signaler i nye retninger. Oppslaget med Sverre gjorde at også byens politikere var interesserte og ga støtte til endringer. Saken hadde aldri fått slike dimensjoner uten Sverres medvirkning, understreker Andersen.
Den siste oppdateringen av dokumentet som beskriver Oslo kommunes mål og retningslinjer for forvaltning og drift av kommuneskogene skjedde i 2018, og det dokumentet finner du her. Helt i starten av dokumentet blir det fastslått at «Kommuneskogene er Oslos stolthet. Helt siden Oslo kommune kjøpte det første skogsområdet i 1889, har målet vært å sikre god tilgang på frilufts- og naturopplevelser nærhet til byen».
I oktober 2023 ble det "stinn brakke" på Mariholtet, da Arne Nævra holdt foredrag om skogsmystikk og skogsverdier. Han fortalte hvordan Sverre M. Fjelstad hadde inspirert ham og viste utdrag fra "Naturmagasinet".
Arne Nævras store forbilde
– Sverre var en viktig årsak til at jeg begynte med en profesjonell filmkarriere. Han var også en veldig viktig stimulator og interessevekker for i hvert fall to generasjoner nordmenn, forteller naturfotografen, filmprodusenten og politikeren Arne Nævra (født 1953).
Arne Nævra var i mange år knyttet til naturredaksjonen i NRK og en hyppig bidragsyter til programserien Ut i naturen. Det programmet oppfattes som en videreføring av Fjelstads Naturmagasinet, som ble sendt på NRK Fjernsynet fra 1966 til 1974. Nævra var også stortingsrepresentant for SV fra 2017 til 2021.
Arne Nævra satt som klistret foran tv-skjermen da Naturmagasinet begynte i 1966 og bestemte seg allerede som 13-14-åring for å «bli som Sverre M.». Den gryende filminteressen ble kraftig stimulert da idolet kom til Øvre Eiker i 1970, for å lage et innslag til Naturmagasinet. Arne Nævra og kameraten Walter Henning Gundersen hadde nemlig gjort det første hekkefunnet av rosenfink i Norge – ved Fiskumvannet i Øvre Eiker.
– Jeg var da 16 år, og fem år seinere hadde jeg akkurat samme type kamera som Sverre. En Bolex med fjæropptrekk, forteller Nævra.
Sverre M. Fjelstad var ikke den eneste naturfilmskaperen på 1960- og 70-tallet. – Men det var Fjelstad som var det store forbildet, med sine månedlige programmer på NRK. Det var han som ga oss ville dyr inn tv-ruta, forteller han i dag.
I juli 2020 ble Sverre M. Fjelstad tildelt Friluftslivets hederspris, som takk for at han hadde «trollbundet publikum med sine TV-programmer, filmer og bøker fra naturen» i flere tiår. Det var Arne Nævra som foreslo ham.
Arne Nævra besøkte Sverre flere ganger på sykehjemmet i Oslo, og det var stimulerende for begge parter.
– Sverre fortjener all ære for å ha gitt minst to generasjoner så stor interesse for natur og friluftsliv. Jeg tror fuglene vil synge ekstra kraftig under hans bisettelse, sier Nævra til Østmarkas Venner.
Arne Nævra bestemte seg allerede som 13-14-åring for å «bli som Sverre M.». Foto: Stortinget.
Sverre ga skogbrukeren en vennlig korreks
Johan G. Ellingsen er æresmedlem i Østmarkas Venner (ØV) og var organisasjonens leder fra 2011 til 2017. Han har vært skogeier og skogbruker på Flateby i store deler av sitt voksne liv, men samtidig har han vært levende opptatt av et økologisk skogbruk. Han utviklet denne svært sjeldne kombinasjonen etter en samtale med Sverre M. Fjelstad.
– Jeg ble personlig kjent med Sverre en gang på slutten av 1980-tallet, da han kommenterte en hogst og en skogsbilvei jeg hadde lagd med gravemaskin i Haugstein-skogen. Han spurte om det virkelig var nødvendig å gjøre det på den måten? Jeg ble svar skyldig og fikk dårlig samvittighet, forteller Ellingsen.
Johan Ellingsen hadde meldt seg inn i Naturvernforbundet allerede på 1960-tallet, men hadde ikke praktisert naturvern-tanken aktivt i rollen som skogbruker.
– Men Sverre påvirket meg veldig til å se annerledes på skogen. Han ga meg en stillferdig og fornuftig korreks, som ga meg grunn til ettertanke . Han verken kjeftet eller brukte pekefingeren , men hadde en varm og rolig uttrykksmåte som gjorde inntrykk på meg. Han gjorde meg mer bevisst på at skogen også hadde andre verdier enn som ren tømmerproduksjon, minnes Ellingsen.
Johan Ellingsen meldte seg senere inn i ØV. Han pleide tett kontakt med Sverre M. Fjelstad helt til det siste, og den siste gangen de møttes snakket de sammen i hele tre timer.
– Han var blant annet veldig opptatt av hvordan det gikk med beveren i Østmarka. Han fortalte også mye om sine besøk i Canada på 1950-tallet. Moren var jo norsk-amerikaner og hadde introdusert Sverre for urfolk som Cree-folket i Canada, forteller Ellingsen.
Johan G. Ellingsen har overlatt gården og skogbruket på Flateby til neste generasjon, men hjemme på gården henger fortsatt et klenodium fra Østmarka: Et elggevir med en veldig stor rosenkrans, som er betegnelsen på den innerste delen av geviret der det er festet inn i skallen.
– Jeg viste geviret til Sverre, som trodde at det kunne være fra den samme store elgen som han hadde fulgt gjennom flere NRK-programmer. Gevirer med så store rosenkranser er veldig sjeldne, og Sverre sa at dette liknet veldig, forteller Ellingsen.
Johan G. Ellingsen var skogbruker på Flateby da Sverre M. Fjelstad ga ham en vennlig korreks. Ellingsen ble senere både styremedlem og leder for Østmarkas Venner. Her er han (foran) på tur i Østmarka i 2018, for å vise fram det som senere ble Østmarka nasjonalpark til daværende miljø- og klimaminister Ola Elvestuen. Foto: Bjarne Røsjø
Hyllester da Sverre fylte 90 år
Da Sverre M. Fjelstad fylte 90 år i 2020, publiserte Østmarkas Venner et stort intervju med han – det kan du lese her. I tillegg arrangerte ØV en rundspørring om hva han har betydd for en gruppe mennesker med naturinteresse. Her er noen av svarene.
Da Sverre M. Fjelstad fylte 90 år i 2020, publiserte Østmarkas Venner et stort intervju med han – det kan du lese her. I tillegg arrangerte ØV en rundspørring om hva han har betydd for en gruppe mennesker med naturinteresse. Her er noen av svarene:
«Sverre M. Fjelstad har gjennom årene betydd utrolig mye for folks engasjement for natur, dyreliv og bevaringen av det norske naturmangfoldet. Jeg husker NRK-programmene og filmene hans fra helt tilbake til 1960- og 1970-tallet. Han har skrevet bøker og artikler og holdt utallige foredrag og kåserier, og er en imponerende og ruvende miljøforkjemper.
Oslo har vært heldige som har hatt Fjelstad med på laget også i bevaringen av urskogen i særlig Østmarka. Tusen takk for innsatsen. På vegne av hele Oslo gratulerer jeg jubilanten med 90 års dagen!»
Marianne Borgen – Oslos ordfører 2015-2023
…………..
«Sverre M. Fjelstads formidling har betydd mye for barn og voksne og skapt interesse og nysgjerrighet for natur. Og er det noe vi trenger i naturvernkampen, så er det slike hederspersoner som forteller og formidler om det som skjer i naturen og dermed bidrar til å skape engasjement. Naturmagasinet var en viktig del av min TV-titting da jeg vokste opp. På vegne av Naturvernforbundet sier jeg «Gratulerer med dagen og takk for innsatsen for naturvernet i Norge!»
Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet 2012 – 2022. Foto: Naturvernforbundet
…………..
«Sverre M. Fjelstad kom man ikke utenom i min ungdom. Heller ikke jeg, som vokste opp i et hjem uten tv, og der radioen stort sett bare var i bruk til klassisk musikk, skøyteløp og skirenn. For Fjelstad slo igjennom lydmuren, fra naboens tv. I hjemmestrikket genser, blant fururøtter i studio og med omstendelig uttale etter tidens standard. Svarthvit tv om svarthvit fluesnapper – og tusen andre ting. Til musikk av Maurice Ravel. Sverre M. Fjelstad var med å stake ut veien for meg som var ung på 1970-tallet, lot meg få ferten, satte meg på sporet. Et spor jeg har fulgt til denne dag».
Halfdan Bleken, journalist NRK. Foto: Bjarne Røsjø
…………
«– Hvorfor ble jeg biolog? Det er klart at Sverre M. Fjelstad er en vesentlig grunn til det. Naturmagasinet var favorittprogrammet der jeg satt klistret til svart-hvitt skjermen og fikk oppleve dyrelivet både i norske skoger og på afrikanske savanner – og drømte om at jeg selv en gang kunne studere naturen. Det var ikke bare kunnskapen det dreide seg om, men entusiasmen. Takk for all inspirasjon!»
Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO.
……………
– Aldri har noen formidlet natur så hjertelig!
Jostein Hellevik er sauebonden, naturelskeren og naturfotografen som har bygd opp Dalen Villmarkssenter i Telemark. Det hele begynte for mer enn 50 år siden, da Hellevik var bare guttungen og fikk Sverre M. Fjelstad som brevvenn.
Ved Dalen Villmarkssenter har Jostein og kona Maj-Lena tatt imot naturfotografer fra hele verden til unike møter med blant annet ørner, falker, ugler og hauker. Hellevik driver også produksjonsselskapet Villmarksfilm, og i januar 2020 ble selskapets første tv-serie i fem episoder vist på NRK. Serien het kort og godt «Fotobonden» og handlet om Josteins og kona Maj-Lenas liv på og rundt gården Døli og Dalen Villmarkssenter.
«Fotobonden» har aldri lagt skjul på at Sverre M. Fjelstad har vært en stor inspirasjonskilde, og i februar 2020 publiserte han – på Facebook – et varmt og inderlig takkebrev til Fjelstad. Du finner hele takkebrevet i Nytt fra Østmarka nr. 3 fra 2020. Her er et utdrag fra brevet:
Du kom som en flodbølge inn i tv-ruta til et helt folk. Som en naturens rockestjerne, forflyttet du deg på trugevis i laussnøen med langbeint kamerastativ og spennende fortellerstemme. Du gav oss raust og inderlig en behagelig måte å sanse natur på. Aldri har noen formidlet natur så hjertelig!
En hel generasjon satt trygt i ryggsekken din og fikk følge deg på utallige turer gjennom skog og mark. Noe av det jeg syntes var så fasinerende, var at du på din særegne måte fikk oss til å bli bergtatt av noe så enkelt som en kjøttmeis på fuglebrettet.
Jostein Hellevik fikk Sverre M. Fjelstad som brevvenn for mer enn 50 år siden. Det skulle prege ham for livet. (Foto: Jostein Hellevik).
Les mer om Sverre M. Fjelstad:
Østmarkas Venner: Portrettintervju med Sverre M. Fjelstad da han fylte 90 år. Publisert 12. oktober 2020.
NRK TV: Naturmagasinet 1966 – 1968
Artikler av Sverre M. Fjelstad på Østmarkas Venners nettsider:
Slik kom beveren tilbake i Østmarka. Publisert i 2016
Elgen – Norges nasjonaldyr. (2016)
Østmarkas store, ville katt (2016)
Rådyret (2016)
