Det magiske lyset på bunnen av Lutvann

Foto: Aleksander Nordahl

Lutvann er den klareste innsjøen i hele Oslomarka, og vandrere langs den bratte bredden har ofte gledet seg over at de kan se både dyr og planter på mange meters dyp. Fotografen Aleksander Nordahl har tatt gleden et dykk lenger: Det klare vannet gjør at dagslyset trenger langt ned i Lutvann, selv om vinteren, slik at det blir mulig å fotografere en hemmelighetsfull og magisk undervannsverden.

Aleksander Nordahl – født i 1971 – er pressefotografen som har skildret menneskelig godhet og skjønnhet, men også krigens grusomhet og lidelser. Han har fotografert kapitalister og narkomane, dramatiske nyhetshendelser og små barn i lykkelig lek. Bildene hans har fått flere utmerkelser og priser, som World Press Photo Children’s award for et ikonisk bilde av tre søstre i Afghanistan i 2002. Han har også vunnet pressefotograf-prisen Årets Bilde i Norge to ganger, senest i 2017 med et bilde fra Syria.

Drømmer om Lutvann

Nå jobber Nordahl i Dagens Næringsliv, som ofte sender ham på oppdrag jorda rundt. Men når han for eksempel sitter på et hotellrom i Washington DC under det amerikanske presidentvalget, og skal levere bilder og video til redaksjonen der hjemme, drømmer han om Lutvann.

– Det som er så spesielt med Lutvann er at vannet der er veldig klart, slik at sikten blir god. Dessuten er innsjøen dyp og spennende, og de bratte fjellformasjonene særlig på vestsiden av Lutvann fortsetter også under vann, forteller Nordahl.

Aleksander Nordahl er derfor helt enig med de som kaller Lutvann for «Dronningen av Oslomarka».

– I det opptil 54 meter dype vannet kan en skogstur under vann avsløre både abborstimer, canadarøye, huler og overheng, falne trær fra fortiden, gressletter, siv, råtne trebåter, vanningsanlegg, krystallklart vann og for meg; en stille, magisk verden kun få minutter hjemmefra, forteller han.

– Men det er best å unngå å sparke ned i bunnen med de lange svømmeføttene vi bruker under fridykking, for da kommer det opp masse løst mudder. Det ødelegger fotograferingen, og det tar kjempelang tid før mudderet legger seg ned igjen, kommenterer Nordahl.

Mye finere enn Oslofjorden

Aleksander Nordahl begynte med scuba-dykking (med medbrakt luft) for 30 år siden, men da pleide han aldri å fotografere. Men for ca. 10 år siden gjenoppdaget han fridykking og deretter Lutvann.

– Dette begynte egentlig på grunn av hav-abstinens etter å ha bodd i Oslo i flere år. Det er ikke like fint å dykke i Oslofjorden som på Vestlandet eller ved mitt fødested i Lofoten, for i Oslofjorden er det dårlig sikt og lite å se på under vann. Lutvann er heldigvis noe helt annet, og ved fridykking må du puste rolig slik at hjerterytmen går ned. Det lærte meg å se under vann på en ny og klarere måte, forklarer Nordahl.

Resultatet ble at Nordahl til nå har tatt titusenvis av bilder i Lutvann, og mer enn 1500 er valgt ut og lagt til som motiver i arkivet hans. Flere av bildene har deltatt på kunstutstillinger – som for eksempel sommerutstillingen hos Kunstforeningen Verdens Ende på Tjøme i 2020.

– Jeg har fridykket verden rundt i løpet av de siste årene, men det er et slags paradoks at det er bildene fra Lutvann som vekker størst interesse, forteller Nordahl.

Lutvann lindrer stress

Men Lutvann har ikke bare gitt opphav til fantastiske fotografier: Aleksander Nordahl og fridykker-vennen og psykologen Simen Fjellstad Holm har også utviklet et foredrag som handler om stressmestring. Livet som verdensomreisende nyhetsfotograf kan jo være svært stressende, og når Nordahl trenger en omstart drar han gjerne til Lutvann.

– Fridykking er som en motgift mot en stressende hverdag, og Lutvann har hjulpet meg til å mestre stress. Jeg sier ikke at alle bør begynne med fridykking, men det generelle er at stressmestring blir mulig hvis du finner noe du brenner for, kommenterer han.

Naturens årlige sykluser

Aleksander Nordahl og fridykker-vennene hans svømmer i Lutvann både sommer og vinter, men det er kanskje aller mest spennende å dykke om vinteren.

– Når det for eksempel er 50 cm is og 50 cm snø ovenpå isen igjen, får du en cenote-følelse når du dykker her. Da fotograferer jeg i det konsentrerte lyset som kommer ned gjennom hullet vi lagde for å komme ned, forteller han. En cenote er en krystallklar grunnvannskulp av en type som finnes i deler av Sør-Amerika, og som ble regnet som hellige av mayaene.

Men det er også et poeng å svømme i Lutvann til alle årets tider, for da tar du del i naturens årlige sykluser.

– Om våren er det spennende å dykke i Lutvann, for da er overflaten dekket av det gule pollene fra alle bartrærne rundt Lutvann. Om høsten blir overflaten isteden dekket av løvtrærnes blader, og disse synker etter hvert til bunns og blir til mudder. Høststormene pleier også å velte noen grantrær eller furuer langs bredden, og noen måneder senere har barnålene falt av. Hvert eneste dykk er forskjellig.

– Men: Man må aldri glemme at det kan være farlig å dykke under isen! Dette er derfor bare for viderekomne fridykkere. Dessuten passer jeg alltid på å legge svære isblokker rundt hullet etterpå, for å sperre adgangen, understreker Nordahl – og tilføyer at det aldri er helt trygt å gå på et islagt vann. Uansett om du befinner deg over eller under isen på Lutvann, må du vite hva du gjør!

Det klare vannet i Lutvann skyldes at innsjøen ikke er omgitt av myr som mange andre sjøer i Marka, og samtidig er både nedbørsfeltet og dermed avrenningen til innsjøen ganske beskjeden. Det fører til at vannet kan oppholde seg i Lutvann i omtrent 15 år. Resultatet er at Lutvann har lite nedbrutt organisk materiale (humus) som kan farge vannet brunt, og tilførte stoffer får god tid til å felles ut og legge seg på bunnen.

Fakta om fotografen