De fleste skiløperne går ut av løypa og vinker blidt når de møter Thomas Brenni fra Bymiljøetaten i Oslo og løypemaskinen han bruker i Østmarka. Så er det noen som går ut av løypa mens de ser litt engstelige ut, for løypemaskinen er fire meter bred og veier åtte tonn. Du har også de som har det for travelt til å hilse og isteden halser videre, men i Marka er det plass for alle.
De siste årene har de som kjører løypemaskiner i Østmarka også sett en voksende gruppe som går til fots, og noen av dem ser litt flaue ut og søker ly under et stort tre når de møter løypemaskinen. De tror kanskje at det er ulovlig å gå til fots i løypa, men det finnes ingen slik lov. Mer om det litt senere i artikkelen.
Stor aktivitet for kommunen
Løypene i Oslo-området prepareres av både kommuner, løypelag og idrettsklubber samt Skiforeningen. Aktørene samarbeider om å tilby et unikt nett med skiløyper, føremeldinger, preppestatus og annen informasjon om løypene. Det er fort gjort å tenke «Skiforeningen» når man møter en maskin som preparerer skiløyper, men Oslo kommune er en mye større aktør enn mange tror. I fronten på kommunens maskiner står det «Bymiljøetaten» med svært store bokstaver, så da vet du hvem du møter.
– I Østmarka preparerer vi de fleste løypene i Oslo og på Oslos eiendommer utenfor kommunegrensa. Det betyr blant annet at vi også preparerer ut til Bysetermåsan og Vangen samt hele Vangen-runden. I det området har vi et skjæringspunkt med Skiforeningen, som preparerer fra Krokhol til Sandbakken og videre til Skjelbreia, forteller Eivind Birkeland. Han er seksjonssjef for Østmarka i Bymiljøetaten i Oslo kommune, med kontor like ved Rustadsaga — et par steinkast nedenfor demningen ved utløpet av Nøklevann. Han lar det skinne igjennom at løypepreparering er en av de hyggeligste jobbene etaten steller med.
Når det er nok snø, kjører Skiforeningen også gjennom Paradisdalen mot Lørenskog og sørover til Enebakk. Skiforeningen preparerer dessuten scooterløypa over Eriksvann og nordover mot Mariholtet, i tillegg til skuterløyper ut fra Vangen. Enda litt lenger nord er det Lørenskog kommune som preparerer på sin del av Østmarka.
Løypene i Østmarka
Bymiljøetaten preparerer omtrent 100 km løype med stor maskin i Østmarka. Mange av disse er ikke rundløyper, slik at en prepperunde innebærer ca. 150 km kjøring til sammen for de to store maskinene.
I tillegg er det omtrent 40 km skuterpreparerte løyper. Også her er det mange løyper som enten kjøres frem og tilbake eller prepareres i flere bredder (som på vannene), slik at den faktiske kjørte strekningen blir mange ganger løypelengde.
Folkehelse i hvert spor
I romjula i 2021 begynte Bymiljøetaten også å preparere en skøytebane på Nøklevann, etter inspirasjon fra den populære naturisbanen på Langen i Sørmarka.
– Det krydde av folk på Nøklevann med en gang, allerede før vi hadde gått ut med informasjon om det nye tilbudet. Det var nok jungeltelegrafen som var i aksjon, og det nye tilbudet er blitt fantastisk godt mottatt. Det er mye folkehelse i både skiløypene og skøytebanen på Nøklevann, konstaterer Birkeland.
– Det er ganske krevende å vedlikeholde en skøytebane samtidig med at vi skal preparere skiløyper, for de to oppgavene må helst løses samtidig. Da er det jo hyggelig at vi stort sett får veldig gode tilbakemeldinger, sier Birkeland.
Vinteren 2022 har bydd på svært skiftende værhold, med varmegrader og kuldegrader og regn og snø om hverandre. Tidlig i mars innledet Bymiljøetaten et eksperiment med å vanne store deler av skøytebanen på Nøklevann, og de foreløpige erfaringene tyder på at det var en god ide.
Med maskin til Mariholtet
– Jeg er over gjennomsnittet interessert i langrenn! røper Thomas Brenni mens han nennsomt manøvrerer den svære løypemaskinen av typen Prinoth Husky gjennom de kuperte løypene nord for Rustadsaga. Den interessen merkes godt av dagens passasjer fra Østmarkas Venner, for Brenni jobber hele tiden med ulike justeringer for å skape best mulig forhold for både skøyterne og de som går mer klassisk på ski.
Både i fronten og foran sporsetterne har Prinoth-maskinen en fres som dekker hele maskinens bredde, og det finnes også separate freser foran hver sporsetter. Det har vært mye bruk for disse fresene i sesongen 2022-23, på grunn av de skiftende værforholdene.
Thomas Brenni justerer fresedybden og sporene nærmest kontinuerlig mens Prinoth-maskinen er i bevegelse. Hvis nedoverbakken er for bratt, for eksempel ned fra Haukåsen, løfter han den høyre sporsetteren fordi folk flest ønsker å ploge i unnabakken.
Thomas Brenni er ansatt som anleggs- og friluftsarbeider i Østmarka for Bymiljøetaten, og dagens ferd går først nordover fra Rustadsaga mot Mariholtet. Der gjør han vendereis – løypemaskinen kan snu rundt sin egen akse – før vi begynner klatringen opp mot toppen av Østmarkas tak (i alle fall ett av dem) på Haukåsen. Der oppe viser Østmarka seg fra sitt aller beste denne dagen, med kritthvit snø og strålende sol og fantastisk utsikt og påskestemning. Tid for matpakke, med andre ord, for Brenni har allerede vært ute i flere timer før Østmarkas Venner dukket opp.
Drømmejobb med påskestemning
– Jeg har jo drømmejobben! Den forutsetter riktignok at du trives i ditt eget selskap, men det har jeg aldri hatt problemer med, forteller Brenni. Men – hvorfor satte han på en alarm i de bratte bakkene oppover mot Haukåsen?
– Det kan komme folk ganske fort nedover i svingene, og derfor er det viktig at folk hører at vi er på vei oppover med løypemaskinen. Vi har dessverre en liten utfordring med de som går på ski med propper, for de hører ikke alarmen heller. Men det har heldigvis gått bra hittil, antyder Brenna. Dette kan være et tips til de som går med propp i ørene: Ta dem ut hvis du skal kjøre fort nedover i en svingete utforbakke. Det er jo ikke bare løypemaskinene å ta hensyn til: Det kan like godt hende at du kjører på en barnehage-gruppe hvis du er uforsiktig.
Mellom setene i førerhuset har Brenni en rød og viktig knapp: Den brukes til å slå Prinoth-maskinens GPS-sporing av og på. Knappen er som regel slått på, for da kan skifolket følge med på smart-telefon-apper som iMarka og Skisporet og holde øye med hvor løypemaskinen er til enhver tid. Det er ikke uvanlig at skiløpere står i starten av løypa og tripper med et blikk på smart-telefonen, og når Brenni har passert fyker de ut i det jomfruelige skisporet.
Mange ulike brukere i løypene
Ferden med Prinoth-maskinen går videre til den store parkeringsplassen ved Ellingsrud, der Brenni snur maskinen rundt sin egen akse igjen og setter kursen mot Lindeberg og Furuset.
Inne i denne morsomme skogsløypa møter vi først noen godt voksne vandrere i traseen, og litt senere møter vi en barnehagegruppe på tur med akebrett. De voksne slår ned blikket og ser litt betenkte ut, mens ungene og Thomas Brenni vinker begeistret til hverandre. De voksnes reaksjon er ganske typisk, forteller Brenni.
– Det finnes ikke noe forbud mot å gå til fots i de preparerte skiløypene. Samtidig slår allemannsretten fast at det ikke er lov å ødelegge for andre. Så vi oppfordrer til at det ikke tråkkes i de preparerte sporene, forteller Eivind Birkeland når ØV er tilbake på kontoret.
– Derfor har vi startet med å legge skispor på bare den ene siden av traseen i de løypene som ender ut i bebyggelsen der vi vet det også er mange som går på fottur. Da blir det et fast underlag for fotturistene på den andre siden av løypa, der man kan gå uten å tråkke i de preparerte sporene. Det er mange som har lyst til å komme ut i skogen uten at de kan gå på ski, og på denne måten kan også vandrerne få et tilbud uten at de trenger å føle seg uglesett av skifolket. I første omgang er dette et prøveprosjekt for å vinne erfaringer, forteller Eivind Birkeland.
Bymiljøetatens maskinpark
Den ene av Bymiljøetatens stormaskiner i Østmarka står som oftest på Skullerud, mens de to andre brukes rundt i løypenettet. Bymiljøetaten har også gått til innkjøp av en såkalt Skjeldal-fres, som kan monteres bak på en traktor og er veldig effektiv når det gjelder å frese opp såler av is i løypa – som det har vært mye av i inneværende sesong.
Gode løyper forberedes om sommeren
Bymiljøetatens anleggs- og friluftsarbeidere har mer enn nok å gjøre også om sommeren, for da er det travelt med skjøtsel i marka, håndtering av avfall, vedlikehold av oppholdsområder med bord og benker, og annen tilrettelegging.
– Dessuten jobber vi en del med sommervedlikehold av skiløyper. Det kan være snakk om små utbedringer her og der, som drenering og fjerning av vegetasjon som stikker ut i løypa. Det er om sommeren vi legger grunnlaget for ei bra skiløype, mener Eivind Birkeland.
Løypemaskinene forlenger skisesongen
Det er i stor grad været og snøen som avgjør når det er nødvendig å preparere løypene, men særlig i helgene er mannskapene ofte ute og preparerer løyper om natta. Prepareringen skaper ikke bare drømmeforhold der og da, for den bidrar også til at skiføret blir mer stabilt og langvarig enn det ellers ville vært. Løypemaskinene lager nemlig en solid såle under selve sporet, og både sola og varmegradene sliter med å smelte ned den sålen.
– Den effekten har vært ekstra viktig i år med de veldig varierende forholdene vi har hatt. Det har bygd seg opp en såle som egentlig er av is, men maskinene våre kan frese opp den sålen og skape et tilbud som ser ut som snø – men som altså består av oppfrest is, forteller Eivind Birkeland.
Nå gjenstår det bare å se om meteorologene har rett i sin spådom om at skiføret i Marka kan vare helt til påske. I så fall er det mange hjerter som kommer til å glede seg.
Les mer:
Østmarkas Venner: Naturisbaner er bra for både kropp og sjel – og kloden
Østmarkas Venner: Friluftsliv og turer i Østmarka
Bymiljøetaten: Restaurering av myrer i Østmarka
Løypenett i Oslomarka
Oslo kommune ved Bymiljøetaten vedlikeholder også et stort løypenett i Nordmarka og Lillomarka, og i tillegg leier etaten ut folk som preparerer løypene i Holmenkollen. I Grønliåsen helt sør i Oslo preparerer BYM noen løyper i samarbeid med Bjørndal IF, når det er nok snø.
Bildene:
Løypemaskinen er blant annet utstyrt med en stor fres som er like bred som maskinen, og to mindre freser som brukes til å sette spor når underlaget er hardt. Aller bakerst finner vi «labbene» som setter sporene i det ferske underlaget.