Mariholtet blir ofte kalt «Østmarkas storstue» og ligger på en høyde over Elvåga, sentralt plassert i et nettverk av løyper og stier som går i alle retninger. Hvis du går til Mariholtet litt utenom de travleste tidene kan du være heldig å møte elgen underveis, eller finne et spor etter reven og rådyret. Og når du først er kommet fram kan du hilse på nøttekråka eller noen av de andre fuglene som søker til Mariholtet, fordi vertskapet legger ut mat til dem.
– Det er mange som kommer hit for å fotografere fuglene eller studere dem i kikkert. Vi får håpe at de neste bestyrerne fortsetter med matingen, sier Kristin.
Disse solskinnsbollene fikk tid til å nyte utsikten før de tok en tur i ovnen. Foto: Mariholtet.
Bymiljøetaten i Oslo kommune eier Mariholtet og leier ut til de som bestyrer stedet. Jan Erik og Kristin hadde egentlig tenkt å slutte som vertskap på Mariholtet ved årsskiftet, etter 20 år – men da stillingen ble utlyst første gang kom det ikke søkere med tilstrekkelige kvalifikasjoner. Folk som kan drive en markastue, vokser ikke på trær.
Men verken Bymiljøetaten, turfolket eller ekteparet Nordby kunne tenke seg at Mariholtet skulle bli helt stengt i en lengre periode, så nå har de to gått med på en avtale om å drive med redusert tilbud til et nytt vertskap er blitt ansatt. Mariholtet er stengt fra 13. til 25. desember, og så åpner Kristin og Jan Erik dørene igjen annen juledag.
– Deretter holder vi åpent på lørdager og søndager mellom 11 og 16, til de nye bestyrerne kan overta. Vi tenkte jo at i januar 2021 skulle vi endelig få tatt en skitur i helgen, men vi blir visst nødt til å vente litt til! forteller Jan Erik.
Været bestemmer besøket
Jan Erik og Kristin møtte hverandre da de jobbet på Hotel Continental i Oslo i 1988, mens han var kokk og hun var kokkelærling. Til Mariholtet kom de i begynnelsen av august 2001, og overgangen fra den travle restaurantbransjen ble ganske stor. Den første åpningshelgen var nemlig ganske regnfull, og besøket var nokså labert. De nybakte bestyrerne oppdaget dermed fort at besøket på Mariholtet er svært væravhengig.
Det krydde av blide folk på Mariholtet 21. januar 2018, som var en av de store skisøndagene i Østmarka. Foto: Mariholtet.
– Vi må hele tiden være forberedt på å måtte snu på en femøring, for det er været og føreforholdene som bestemmer om det kommer 25 eller 1000 gjester. Det kan være bare et par grader som skiller! Vi har hatt opptil 1500 til 1800 besøkende til området når skiføret er strålende og sola skinner, forteller Jan Erik.
Jan Erik og Kristin legger ikke skjul på at det kan være hardt arbeid å bestyre Mariholtet. De har etter hvert blitt svært flinke til å vurdere været for å forutsi besøket, og når det er varslet solskinn og Blå Swix-føre må de stå opp midt på natta for å komme i gang med bollebakingen. De må også være tidlig ute med å bestille ekstrahjelp til de travleste dagene.
Den harde kjernen av Marka-travere kommer heldigvis uansett, forteller Kristin. Mariholtet har nemlig en gruppe med faste gjester som gjerne kommer seks dager i uka. Hvis de ikke kan komme en dag, ringer de og sier ifra! Derfor kommer detalltidminst 10-20 gjester, uansett vær. Bunnrekorden kom i starten av september 2015: Et ekstremt regnvær ødela alle veiene innover mot Mariholtet, og dagen etter kom det to gjester.
Smaken har ikke forandret seg
Da Jan Erik og Kristin kom til Mariholtet var de forberedt på at menyen måtte bli annerledes enn på Continental, men de fikk likevel en liten overraskelse:
Noen av de faste gjestene vil gjerne ha litt ekstra melis, og da får de det som de vil. Foto: Bjarne Røsjø.
– Vi kom jo fra restaurantbransjen, og der hadde vi aldri solgt en eneste flaske vørterøl! Vi har for øvrig prøvd litt med forskjellige typer mat og sjokolade, men vi fant fort ut at smaken blant turfolket ikke forandrer seg. Det går fortsatt i boller og rundstykker og vafler og kvikklunsj, og om sommeren vil folk altså ha vørterøl. Og når det blir skiføre om vinteren, går salget av solbærtoddy i taket med én gang, forteller Kristin.
Kristin og Jan Erik har etter hvert blitt godt kjent med mange av de returnerende gjestene, og noen av dem synes det er stor stas med litt spesialbehandling.
– Kristin er den flinkeste av oss til å kjenne igjen folk, og hun er veldig flink til å huske hvem som ikke vil ha paprika på rundstykket. Hvem som vil ha ekstra melis på bollen, og hvem som ikke vil ha melis i det hele tatt. Kristin er kjempegod på det der, forteller Jan Erik.
Pandemien sendte «ufaglærte» til skogs
Da regjeringen i mars 2020 gjennomførte en omfattende nedstengning av Norge på grunn av korona-pandemien, måtte bestyrerne på Mariholtet snu seg rundt og innføre kiosk og takeaway-løsning isteden. Det fungerte stort sett veldig bra, men Kristin og Jan Erik merket godt at Østmarka plutselig fikk besøk av folk som aldri hadde vært der før.
På Mariholtet er det lett å komme i julestemning. Foto: Bjarne Røsjø.
– Vi merket blant annet at det ble mer søppel enn vanlig, og at skogen fikk besøk av en del «ufaglærte» som ikke helt visste hvordan de skulle oppføre seg. Her i området kom det for eksempel mange som overnattet i hengekøye, og noen av dem lagde så utrolig sterke knuter rundt trærne at de ikke klarte å få dem opp igjen. Dermed skar de av tauene isteden, og så måtte vi gå rundt og fjerne de stroppene som satt igjen, forteller Jan Erik.
Pandemien førte også til en økning i salget av kart. Dessuten pleier besøket på Mariholtet og gå nedover i mars måned, men i mars 2020 holdt besøket seg oppe på grunn av det nye turfolket. Men da nedstengningen tok slutt forsvant de nye markabrukerne igjen, så det ble altså ikke slik at pandemien førte til en permanent økning i friluftslivet.
Julegrana var fin ved Elvåga
Hvert år gir Oslo kommune et juletre i gave til London by. Da årets juletre skulle hogges ved Elvåga i midten av november gikk Jan Erik og Kristin ned til den flotte grana, for å gi henne en god klem og ønske lykke på reisen.
Til og med elgen har pyntet seg til jul! Foto: Bjarne Røsjø.
– Vi leverte også 250 boller til det arrangementet, og vi hadde både Oslos ordfører Marianne Borgen og Westminster-ordføreren Andrew Smith her til lunsj etterpå. Det var veldig hyggelig, og grana var faktisk veldig fin før den ble sendt av gårde, forteller Kristin.
Men da grana ble reist på Trafalgar Square i begynnelsen av desember, startet den årvisse mobbingen av julegrana fra Norge.
– Det kan se ut som om treet er blitt skadd under transporten til London. Dessuten er det jo ikke slik at viltvoksende grantrær blir like tette og fine som de du ser i en Disney-film, antyder Jan Erik.
Tiden var inne for å flytte på seg
Jan Erik og Kristin forteller at de kommer til å se tilbake på tiden ved Mariholtet med stor glede, men det skal også bli godt å flytte på seg. De kom til Mariholtet for 20 år siden med tre små barn – eldstejenta Erika og tvillingene Frøy og Frida – som nå er blitt voksne og har valgt sine egne karrierer. Dessuten blir Jan Erik og Kristin besteforeldre til sommeren, og da er det kjekt å ha litt mer fritid enn det som har vært mulig på Mariholtet.
Ekteparet Nordby har fått flere tilbud om nye jobber, men foreløpig har de ikke takket ja til noen av dem. I mellomtiden blir det altså et forlenget engasjement på Mariholtet, inntil Bymiljøetaten har ansatt nye bestyrere.
– Vi har drevet Mariholtet som en liten familiebedrift inne i skogen, og det har til tider vært hardt arbeid. Tiden her har også vært enormt lærerik både arbeidsmessig og sosialt. Men nå synes vi at det er på tide med nye koster, og 20 år er i grunnen nok, mener begge to.
