Det var god stemning i Oslo rådhus da miljøbyråd Marit Vea delte ut Oslo miljøpris. Den skal stimulere til og belønne nytenking og innsats i miljøarbeidet, og skal gå til noen som ved sin innsats for miljøet i Oslo er et godt eksempel for andre.
Oslo miljøpris deles ut til én innbygger, én frivillig organisasjon og ett selskap. I år fikk Østmarkas Venner prisen som «Årets frivillige organisasjon», Arild Eriksen som «Årets grønne innbygger og Whee! som «Årets grønne selskap».
– Uten den iherdige innsatsen til Østmarkas Venner er det tvilsomt om nasjonalparken hadde blitt til virkelighet, sier Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea.
Representanter fra de tre vinnerne sammen med miljøbyråd Marit Vea. Foto: Torbjørn Andersen.
– Fantastisk hyggelig
Det er Oslos egne innbyggere som nominerer kandidater. Vinnerne kåres av en fagjury. ØV fikk prisen for blant annet langvarig kamp for naturen og arbeidet med nasjonalparken.
Juryens hovedbegrunnelse er som følger: «Østmarkas Venner både initierte prosessen og har i mer enn ett tiår lagt ned utallige arbeidstimer for etablering av Østmarka nasjonalpark. Nasjonalparken vil ha stor betydning for bevaring av unik natur og kulturminner og vil være et viktig rekreasjonssted for kommende generasjoner av Oslobeboere.»
Styreleder Helga Gunnarsdóttir i ØV var begeistret over utdelingen da vi snakket med henne på telefonen fra Island der hun er på ferie.
– Det er en fantastisk hyggelig anerkjennelse å få fra Oslo kommune. Det at denne anerkjennelsen kommer fra byråd Marit Vea er ekstra hyggelig. Dette siden hun var byrådssekretær for byråd Ola Elvestuen da vi lanserte forslaget om nasjonalparken for ham for 12 år siden. Hun har også fulgt med på saken og støttet opp om saken i alle disse årene, sier Helga Gunnarsdóttir.
Det var mange samlet i Oslo rådhus. Foto: Jan Khur.
Roses for nasjonalparkarbeidet
I begrunnelsen for prisen som ble lest opp av miljøbyråd Marit Vea heter det blant annet følgende:
«At det virkelig nytter å engasjere seg for miljøet er årets prisvinner, Østmarkas Venner, sannelig et bevis på. ØV har siden 1966 jobbet for å bevare Østmarka som natur- og friluftslivsområde og sikre viktige kulturminner for kommende generasjoner.
Dette gjøres gjennom informasjon, dugnader og påvirkningsarbeid. Foreningen er partipolitisk uavhengig og åpen for alle natur- og friluftslivsinteresserte personer, organisasjoner og bedrifter.»
Fire av Østmarkas Venners æresmedlemmer som har vært sentrale i nasjonalparkarbeidet. Fra venstre Øyvind Pettersen, Bjarne Røsjø, Johan G. Ellingsen og Sigmund Hågvar. Foto: Torbjørn Andersen.
ØV roses spesielt for innsatsen med nasjonalparken i begrunnelsen.
«Med økende innflytting til Oslo og kommunene rundt blir Østmarka stadig mer verdifull som område for rekreasjon og friluftsliv. En nasjonalpark i Østmarka er derfor en fantastisk gave til naturen og til framtidas generasjoner. Uten den iherdige innsatsen til Østmarkas Venner er det tvilsomt om nasjonalparken hadde blitt til virkelighet.
Tusen takk for at dere i 2012 tok initiativ til, og siden har vært pådriver for, etableringen av Østmarka nasjonalpark! Det er ingen tvil om at nasjonalparken vil ha stor betydning for bevaring av unik natur og kulturminner, samt at det vil være et viktig rekreasjonssted for kommende generasjoner av Oslobeboere.»
Styrets nestleder holdt takketalen
I Helga Gunnarsdóttir sitt fravær var det Øyvind Pettersen, nestleder i ØV, som mottok prisen og holdt takketalen. I takketalen sa han blant annet:
«Som nevnt i juryens begrunnelse, har foreningen arbeidet for å bevare Østmarka som natur- og friluftslivsområde i snart 60 år. Omfattende hogst og planer om boligbygging fikk mange til å innse at det var nødvendig å handle for at natur- og opplevelsesverdiene i Østmarka ikke skulle forsvinne. Det var bakgrunnen for at foreningen ble stiftet i 1966. Jeg tør påstå at uten denne innsatsen, hadde Østmarka vært mindre og langt fattigere på verdier i dag.
Det har unektelig vært en lang og hard kamp i motvind fra alle kanter. Enten det har dreid seg om flatehogster i gammelskog, veibygging, tunnelbygging eller andre tekniske inngrep. Der mange av oss ser uvurderlige natur- og opplevelsesverdier – som også har stor betydning for folkehelsen, er det dessverre altfor mange som kun ser økonomiske verdier. Men av og til har vi opplevd å få lønn for strevet. I første rekke opprettelsen av de to naturreservatene og Hauktjern og Spinneren friluftslivsområder, noe som bidro til å sikre noen av de mest verdifulle områdene mot hogst og andre inngrep.
Øyvind Pettersen holdt en flott og god takketale. Til høyre miljøbyråd Marit Vea. Foto: Torbjørn Andersen.
Fjelstad lanserte ideen om nasjonalpark
Det er umulig å skrive om nasjonalparken uten å nevne nylig avdøde Sverre M. Fjelstad. Pettersen trakk fram Fjelstad og hvordan ideen ble lansert i talen.
«Juryen legger særlig vekt på foreningens innsats for å få etablert en nasjonalpark. Tanken om Østmarka nasjonalpark er ikke ny. Sverre M. Fjelstads læremester, eneboeren Korpås Olsen, inspirerte tenåreningen Fjelstad til å skrive stilen «Østmarka nasjonalpark».
Da foreningen startet prosessen i 2011, var det imidlertid i erkjennelsen av at arbeidet for å bevare Østmarkas store kvaliteter bar preg av en defensiv og bit-for-bit-kamp der helhetsbildet kunne bli borte. Dessuten hadde vi erfart at Markaloven av 2009 ikke ga tilstrekkelig beskyttelse, blant annet tillot den at skogbruket kunne fortsette som før. Nå var tiden inne for å ta et skikkelig stort mot-grep!
Dermed grodde det fram en tanke i styret om en nasjonalpark i Østmarkas indre deler; det villmarkspregete, stort sett veiløse skogslandskapet vest og sør for Østmarka naturreservat. Dette ville også fylle en mangel i nasjonalparksystemet ved å representere lavereliggende skog i Sørøst-Norge.», sa Øyvind Pettersen.
Det var flott underholdning av elever fra Foss videregående skole i etterkant av prisutdelingen. Foto: Torbjørn Andersen.
Roser ØV i begrunnelsen
I begrunnelsen fra Oslo kommune heter det videre:
«10. november 2023 opprettet Kongen i Statsråd Østmarka nasjonalpark og friluftslivsområde. Da hadde de frivillige i Østmarkas Venner, med leder Helga Gunnarsdottir i spissen, i mer enn 10 år lagt ned utallige timer med faglig, politisk og strategisk arbeid for etablering av nasjonalparken.
De sto blant annet på for å vise at store deler av Østmarka har både fantastiske naturverdier, verdifulle kulturminner og er viktig for naturopplevelsen til turfolket. Før nasjonalparken ble etablert var Østmarka underlagt markaloven som tillot regulert hogst og etablering av nye skogsbilveier inn i de siste uberørte naturområdene. Det var kun vern som nasjonalpark eller tilsvarende som kunne stoppe bygging av nye veier, kraftlinjer, hogst og andre inngrep i dette viktige naturområdet.
I Østmarka fikk Norge sin første bynære nasjonalpark, og den er den første som dekker et stort skogsområde i lavlandet i Sør-Norge. Regjeringen har vernet 54 kvadratkilometer i kommunene Oslo, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen og Enebakk som nasjonalpark, og i tillegg vernet 17 kvadratkilometer som friluftslivsområde.», heter det i begrunnelsen.
Takker medlemmene for støtten
Helga Gunnarsdóttir håper prisen inspirerer andre som kjemper for vern av naturen.
– Jeg håper denne prisen blir til inspirasjon for andre foreninger og enkeltpersoner som kjemper for å bevare naturen. Men det er også et paradoks at det må legges ned et omfattende gratis og frivillig arbeid for å verne naturen vår, mens de som ødelegger naturen tjener penger på det, sier Gunnarsdóttir
Hun takker alle dem som er medlemmer av ØV.
– Østmarkas Venner får minimalt med offentlig støtte og det er våre medlemmer som betaler medlemskontingent som har finansiert arbeidet vårt med å verne Østmarka. Min takk i dag går derfor også til alle de 4200 medlemsfamiliene som trofast har støttet vårt arbeid og heiet på oss helt til vi kom i mål, sier styrelederen.
Helga Gunnarsdóttir takker alle ØVs 4200 medlemmer. Her er hun på Sandbakken i forbindelse med åpningen av nasjonalparken sammen med Ola Elvestuen og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Arkivfoto: Torbjørn Andersen.
